I hvert fall for mus.

De små hvite blir nemlig fort kvitt frykten når de utsettes for en hel masse av det de er redd for, og det aller viktigste er at de ikke får slappe av for lenge mellom skrekkmøtene.

Skal man tro de nye forskningsresultatene er det nemlig fort-og-gæli som gjelder i avskrekkingsbransjen. Forskerne tror nye intensivmetodene også kan hjelpe mennesker, for eksempel folk som har fått hundeskrekk etter ubehagelige sammenstøt med menneskets noe ustabile bestevenn.

Ingen spøk

Frykt er ikke til å flire av, selv når tilstanden utløses av de mest harmløse ting. Rundt ti prosent av Norges befolkning lider av en eller annen fobi, som kan gjøre hverdagen en smule besværlig eller totalt uutholdelig. Heldigvis er det fullt mulig å bli kvitt redselen med eksponeringsterapi.

- Og det høres jo helt skrekkelig ut, siden det betyr at man må møte det man er redd for. Men terapien går veldig trinnvis og forsiktig, forsikrer Ingeborg Snilsberg ved Vinderen psykiatriske avdeling ved Diakonhjemmet i Oslo. Hun har behandlet mange mennesker med fobier.

Kroppen klarer nemlig ikke opprettholde en skrekkreaksjon over tid. Kunsten er å nærme seg det man frykter til man kjenner at man er redd, og så stoppe opp. Etter en stund slår hjertet normalt igjen og kaldsvetten er borte. Da er det på tide med ett nytt skritt nærmere, så man kjenner redselen igjen. Og slik går man, steg for steg, mot friheten.

Men røykepauser er det bare å glemme, om man skal tro amerikanerne..

Skrekkmus

Forskere fra University of California mener nemlig den velkjente behandlinga blir mye mer effektiv hvis pasientene får en skikkelig intensivkur. De har testet ut teorien på skrekkslagne gnagere, som kan produseres på følgende, slemme måte:

1. Ta noen mus (ca åtte)
2. Spill støy gjennom en høyttaler
3. Gi musene et mildt elektrisk sjokk igjennom underlaget mens du spiller støyen
4. Gjenta en gang eller to

Etter en slik behandling blir gnagerne fjetret av skrekk hver gang man serverer støyen, selv når sjokket ikke følger med. Og så gjenstår det bare å avvenne dem igjen, da. Det gjør man altså med eksponeringsterapi.

fobi
		“En fobi er en sterk angst for en situasjon eller et objekt, som ikke står i forhold til hvor farlig situasjonen eller objektet er. De som har fobien gjør alt for å unngå det de er redde for, og lar skrekken hemme og begrense dem i livsutfoldelsen.” Kilde: Ingeborg Snilsberg

Best med korte pauser

Forskerne delte de nervøse musene opp i tre grupper, som alle ble utsatt for to minutter av ulyden (uten støtet så klart) 20 ganger. Forskjellen var at den ene gruppa fikk høre bråkelyden med bare seks sekunders mellomrom, den andre med 60 sekunder, og den tredje med 600 sekunder.

Det viste seg fort at gruppa som fikk høre skrekkstøyen omtrent sammenhengende ble kvitt redselen mye fortere enn de andre. Etter ti omganger med støy, altså etter omtrent 20 minutter, var medlemmene av den første gruppa så godt som friske igjen. Musene i de to andre gruppene ble faktisk aldri helt seg selv igjen.

- Resultatene vil kanskje få terapeuter til å forandre behandlingsprogrammene sine slik at man fort reduserer aversjonene mot terapisitusjonen, sier de amerikanske forskerne, som forteller at funnene allerede har inspirert til tester med mennesker.

Gjør det allerede

Ingeborg Snilsberg er ikke så overrasket over resultatene.

- Det er i grunnen slik vi gjør det allerede. Dette er en enkel og effektiv behandlingsform som bare tar noen få timer, sier hun etter en god latter over museforsøkene. Dessverre er det ikke så mange som får fobibehandling.

På landsbasis finnes det ikke mange behandlingstilbud for de skrekkslagne, og det er ikke så mange som benytter seg av de som finnes.

- Mange synes nok det er flaut å innrømme at de har en fobi, og snakker nødig om det, sier Snilsberg.

Dermed blir de ikke henvist til en skikkelig behandling. Det er heller ikke sikkert at legene er oppmerksomme på at tilbudet finnes.

(Men tro nå for all del ikke at alt snakket om eksponering og sjokkbehandling betyr at mennesker med araknofobi blir friske hvis man pælmer edderkopper på dem. Teknikken er nemlig grundig utprøvd av unge forskere i gata hvor jeg vokste opp, og den virker ikke.)

Referanse:

C. K. Cain, A. M. Blouin, M Barad, Temporally Massed CS Presentations Generate More Fear Extinction Than Spaced Presentations, Journal of Experimental Psychology: Animal Behavior Processes, Vol. 29, No. 4.

Lenke:

American Psychological Association: Temporally Massed CS Presentations Generate More Fear Extinction Than Spaced Presentations