Hvordan påvirker det overvektige mennesker som er i risikogruppen for å utvikle diabetes type 2, hvis de bare spiser i et begrenset tidsrom - for eksempel bare mellom kl. 10 og 20?

Natasja Bjerre Martinsen har nylig undersøkt dette spørsmålet i sin doktorgradsavhandling.

Hun mener tidsbegrenset spising var mer effektivt for å forebygge diabetes enn for de som bare ville gå ned i vekt.

– Alle var selvfølgelig opptatt av å gå ned i vekt, men når det er eneste motivasjon, kan det være vanskelig å være fornøyd med tidsbegrenset spising, sier Martinsen, som er postdoktor ved Steno Diabetes Center Copenhagen i Danmark.

Forklaringen kan være at vekttapet ikke går raskt, og da kan metoden bli betraktet som mislykket.

Andre deltakere opplevde derimot positive resultater av tidsbegrenset spising, som bedre søvn og mer energi, sier Martinsen.

– Har en bred effekt

Studien ble gjennomført ved Steno Diabetes Center Copenhagen, og derfor var Natasja Bjerre Martinsen mest interessert i å studere folk som var utsatt for diabetes.

Men det er god grunn til å tro at resultatene kan komme andre til gode, mener hun.

– Over halvparten av den danske befolkningen er overvektige, og for nesten 20 prosent er det alvorlig. Det er altså en tilstand som rammer en stor del av befolkningen, og derfor kan det å spise tidsbegrenset være interessant for mange, sier hun.

Her i Norge har bare 23 prosent av mennene og 42 prosent av kvinnene mellom 40 og 49 år en kroppsmasseindeks på under 25, som regnes som normalvektig. Resten er enten overvektige eller har fedme.

– I 2019 fantes det bare noen få forskningsstudier om tidsbegrenset spising, men nå, fire år senere, har det nærmest eksplodert, både i forskningen og i befolkningen.

Pernille Tanggaard Andersen, professor i helsefremmende arbeid og helsesosiologi ved Syddansk Universitet, er enig.

Hun mener det er en relevant og svært interessant studie.

– Overvekt fører til mange utfordringer for den enkeltes helse, men også for samfunnet. Derfor er det interessant med nye tiltak. Men hvordan fungerer de for vanlige folk? spør hun retorisk.

Fulgte 100 deltakere

Natasja Bjerre Martinsens har intervjuet 20 deltakere. Hun mener det er mange ulike faktorer som påvirker hvor lett det er å tilpasse seg det daglige spisevinduet.

Deltakere som lykkes med periodisk faste, kan omorganisere aktiviteter for å opprettholde en dagsrytme med en fast måltidsstruktur. Og de har støtte fra partner og familie.

Deltakere som ikke lykkes, mangler sosial støtte og sliter med å få dagsrytmen til å passe inn i spisevinduet. I tillegg er fokuset på vektreduksjon ofte så intenst at det overskygger alt annet.

– Noe av det som har vist seg å ha effekt, er deltakernes dagsstruktur, fleksibilitet, motivasjon og forventninger, sier Martinsen.

Ingen enkel strategi

Selv om Martinsen har fått ros for sin forskning, har studien sine begrensninger, for eksempel er det ikke klart hvordan de ulike faktorene virker sammen.

– Det er ekstremt viktig å merke seg at noe av det vi må fokusere mer på, er at tidsbegrenset spising ikke er en enkel strategi, og derfor må den tilpasses den enkeltes hverdag, og det må være et kontinuerlig fokus på tilpasning, sier Martinsen.

Intervjuene viser at tidsbegrenset spising over lengre tid krever en viss fleksibilitet i hverdagen, men også i opplegget.

– For mange blir spisevinduet for lite fleksibelt. De må utsette frokosten eller flytte middagen for å få den til å passe inn i vinduet. Det kan være veldig vanskelig med mye struktur i hverdagen, sier Martinsen.

Blant annet kan det være vanskelig for pensjonister fordi de har så god tid.

– Det er en misforståelse at bare man gjøre hva som helst bare fordi man har god tid – for eksempel å holde seg til tidsbegrenset spising. Måltider er sterkt integrert i vår hverdagsstruktur og i sosiale sammenhenger, så man kan ikke «bare» følge en tidsbegrensning. Når man har mer tid, må man ofte inngå kompromisser, forklarer Martinsen.

Ifølge Pernille Tanggaard Andersen gir studien et interessant innblikk i hvordan vektreduksjonstiltak som tidsbegrenset spising faktisk påvirker den enkelte, og hvordan den daglige praksisen rundt spising henger sammen med det sosiale livet, arbeidslivet og familielivet.

– Men det er ett verktøy blant flere, og en slik intervensjon kan ikke stå alene, for fedme og de mønstrene vi har rundt det å spise, er en svært komplisert problemstilling.

Referanser:

Natasja Bjerre mfl.: Watching, keeping and squeezing time to lose weight: Implications of time-restricted eating in daily life. Appetite, 2021. DOI: 10.1016/j.appet.2021.105138

Natasja Bjerre mfl.: What happens after a weight loss intervention? A qualitative study of drivers and challenges of maintaining time-restricted eating among people with overweight at high risk of type 2 diabetes. Appetite, 2022. DOI: 10.1016/j.appet.2022.106034

Natasja Bjerre mfl.: Is time-restricted eating a robust eating regimen during periods of disruptions in daily life? A qualitative study of perspectives of people with overweight during COVID-19. BMC Public Health, 2022. DOI: 10.1186/s12889-022-13856-9

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ:

For mye rundt midjen? Det er mulig å helt fjerne risikoen for hjerte- og karsykdommer

Slankemidler granskes etter meldinger om alvorlige bivirkninger