En tverrsnittsstudie av 30 000 menn og 33 000 kvinner i Norge finner en klar sammenheng mellom høy kroppsmasseindeks (BMI) og korsryggsmerter. Dette er også bekreftet i en 11 års oppfølgingsstudie.

Det er de tunge kvinnene som har det tyngst.

– Kvinner har generelt større risiko for å få smerter i korsryggen enn menn. Sammenhengen mellom høy BMI og kroniske korsryggsmerter er veldig tydelig i materialet vårt.

– Kvinner som har en kroppsmasseindeks på over 35, har rundt 60 prosent større risiko for disse smertene enn normalvektige kvinner.

Dette forteller Ingrid Heuch om doktorgraden hun avla 22.mars, som bygger på data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Heuch er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

Belastning og kolesterol

Det er flere mulige årsaker til at sammenhengen mellom BMI og korsryggsmerter er så sterk.

– En tung kropp kan gi en mekanisk belastning på ryggraden. Dermed lider ryggen om vekten øker. Økt vekt kan også ramme skivene i ryggraden. Fettavleiring på innsiden av blodårene kan gi redusert blodtilførsel til korsryggen og mer korsryggsmerter, sier Heuch.

Forskeren har også funnet at folk med høy verdi av det ”gode” kolesterolet HDL har mindre risiko for smerter i korsryggen, enn de med mye av det ”dårlige” kolesterolet, triglyserider.

Dette er de samme faktorene som har betydning for hjerte- og karsykdommer.

Muskuløse nordtrøndere

Ikke bare kvinner som går opp i vekt har økt risiko for å få vondt i ryggen. Dette gjelder også menn.

En mann i Nord-Trøndelag med over 35 i BMI har likevel ”bare” 30 prosent større risiko for å få kroniske korsryggsmerter.

Heuch har ikke noen entydig forklaring på denne forskjellen mellom kvinner og menn, men en mulig årsak kan være at også mer muskuløse nordtrønderske menn er med i statistikken.

BMI skiller ikke mellom fett og muskler – og menn kan rett og slett ha mer muskler og ikke så mye fett.

Forskerne tror at også hormonelle forskjeller mellom kvinner og menn kan spille inn.

At kvinner har lettere for å si fra om smerte enn menn, er også en mulig forklaring, mener Heuch.

Fysisk arbeid hjelper ikke

Ikke overraskende har forskerne funnet at fysisk aktivitet beskytter mot kroniske ryggsmerter.

Mer overraskende er det at dette bare gjelder fysisk aktivitet på fritiden – ikke fysisk aktivitet i arbeidstiden.

– Våre funn indikerer at de som har et fysisk aktivt arbeid, tvert imot har større problemer med korsryggen enn de som har et fysisk stillesittende arbeid, sier forskeren.

Økt vekt – mer sykemelding

Flere enn 80 prosent av oss får vondt i ryggen en eller annen gang i livet.

Men i denne undersøkelsen defineres kronisk korsryggsmerter som en mer vedvarende smerte, en smerte som er til stede i minst tre måneder sammenhengende. Korsryggsmerter er en av de vanligste årsakene til sykemeldinger og uføretrygd i Norge.

– Dersom vekten i befolkningen fortsetter å gå opp, er det grunn til å tro at problemet blir enda større, advarer Heuch. Hun håper at studien hun har ledet kan bidra til mer oppmerksomhet om forebygging av økt vekt, og dermed korsryggsmerter.