Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Spyttet gjør det lettere å smake, svelge og fordøye mat, det beskytter tennene våre, og det dreper en del bakterier vi helst ikke vil ha i oss.
Spyttet gjør det lettere å smake, svelge og fordøye mat, det beskytter tennene våre, og det dreper en del bakterier vi helst ikke vil ha i oss.

Hvordan lager vi egentlig spytt?

Spytt er kjempeviktig for fordøyelsen og helsen vår, men frem til nå har vi faktisk ikke visst hvordan det lages.

Spytt spiller en hel sentral rolle i munnhulen vår. Det er en kompleks sammensatt veske og består blant annet av slim, vann, proteiner, enzymer og en rekke andre stoffer som alle har hver sin funksjon.

Spyttet gjør det lettere å smake, svelge og fordøye mat, det beskytter tennene våre, og det dreper en del bakterier vi helst ikke vil ha i oss.

Men hvordan lager kroppen dette?

For å undersøke dette bestemte forskerne seg for å kartlegge spyttet og alle genene som er i spyttet til 25 personer.

– Vi fant ut hvordan de tre typene av spyttkjertler samarbeider om å lage spyttet vårt, sier postdoktor Marie Saitou ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på NMBU. Hun er hovedforfatteren av en vitenskapelig rapport som nylig ble utgitt i tidsskriftet Cell Report i samarbeid med andre forskere fra Universitetet i Buffalo og Universitetet i California, San Fransisco.

– Vi fant ut hvordan de tre typene av spyttkjertler samarbeider om å lage spyttet vårt, sier postdoktor Marie Saitou.
– Vi fant ut hvordan de tre typene av spyttkjertler samarbeider om å lage spyttet vårt, sier postdoktor Marie Saitou.

Spyttkjertlene har ulike funksjoner

Saitou snakker om de tre store spyttkjertlene: ørespyttkjertelen, underkjevekjertelen og undertungekjertelen. Disse har vi to hver av, og det er disse som produserer mesteparten av spyttet.

Det forskerne ikke visste, var hvilke gener som er aktive i hvilke spyttkjertler. De hadde heller ikke kjennskap til hvilke celletyper som produserer de ulike bestanddelene i spytt og i hvilke kjertler de produseres i.

Genene som finnes i spyttet, gir oppskriften til hvordan hver kjertel skal produsere sin del.

Ved å kartlegge alle genene i de tre kjertlene viste det seg at hver av dem lager ulike bestanddeler av spyttet. Det er altså ikke sånn at alle spyttkjertlene produserer den samme vesken. Her er det mange bekker små som til sammen blir spyttet vårt.

For eksempel fant forskerne ut at undertungekjertelen nesten ikke produserer noe av det enzymet som trengs for å fordøye stivelse. Det tar de to andre kjertlene seg av.

Undertungekjertelen produserer derimot mesteparten av et slim som beskytter oss mot infeksjoner. Her bidrar ikke ørespyttkjertelen med noe.

Spytt kan brukes til å identifisere sykdom

Spyttet vårt viser seg å være ganske likt fra person til person, i alle fall hos friske mennesker.

Det er nyttig å ha en slik «standard» som sier hvordan spyttet ditt helst skal være. Da er det lettere å bruke spytt til å finne ut om det er noe som er galt.

– Nå vet vi hvordan friske spyttkjertler produserer spytt. I fremtiden kan vi analysere spyttet og se etter molekylære markører som kan vise tegn til sykdom, sier Marie Saitou.

I fremtiden blir kanskje spyttprøven like vanlig som en blodprøve når du er hos legen.

Dersom spyttet ditt skiller seg ut fra vanlig friskt spytt kan den informasjonen for eksempel brukes til å avdekke sykdommer i munnhulen, enkelte krefttyper og noen autoimmune sykdommer.

Spytt i mammas mage

Forskerne undersøkte også om det er noen forskjeller mellom fostre og voksne. Spyttkjertlene er nemlig noe som blir utviklet ganske tidlig i svangerskapet, selv om det er lenge til spedbarnet trenger spytt til å smake og spise og fordøye noe.

Forskerne undersøkte utviklingen hos fostre på 22–23 uker.

– Vi fant at det er hundrevis av gener som er aktive i fostrenes spyttkjertler før de starter å spise, sier Marie Saitou.

Det tyder på at spyttet har andre viktige funksjoner for spedbarn, knyttet til vekst og utvikling, som vi foreløpig ikke vet om.

På dette stadiet i svangerskapet lager de ulike spyttkjertlene likt spytt.

– De tre spyttkjerteltypene produserer spytt ulikt hos voksne, men denne forskjellen finner vi ikke hos fostrene, selv om kjertlene er fysisk adskilte, sier Marie Saitou.

Det skjer dermed en utvikling i løpet av livet der spyttkjertlene våre går fra å være ganske like til å få hver sine spesialområder.

Kan brukes i forskning på dyr

Marie Saitou vil nå jobbe videre med denne kunnskapen for å undersøke hvordan dette fungerer på husdyr og fisk.

– Dette kan være å finne ut hvordan kostholdsendringene som kom da husdyrene våre ble temmet, har påvirket utviklingen av spyttkjertlene deres, eller hva som skjer i de kjertlene som lager andre kroppsvæsker, som for eksempel melkekjertler, sier Marie Saitou.

Referanse:

Marie Saitou mfl.: Functional Specialization of Human Salivary Glands and Origins of Proteins Intrinsic to Human Saliva. Cell Report, 2020. Doi.org/10.1016/j.celrep.2020.108402

Powered by Labrador CMS