Ingen av oss har sluppet unna. Helt siden 1889 har norske unger svettet seg gjennom timevis med pålagte hopp og sprett. Men mye har skjedd siden den første gymlæreren blåste i fløyta.

- Det merkelige er at mange av øvelsene forble de samme, mens begrunnelsen for å gjøre dem forandret seg dramatisk i løpet av noen få tiår. Opplæring i disiplin og selvbeherskelse, med militæret som forbilde og de kroppslige driftene som motstander, ble forkastet. I stedet ble skolene omgjort til nasjonale laboratorier hvor kroppene skulle trenes og næres som planter, og gode borgere skulle dyrkes fram.

Pål Augestad har bladd igjennom bunkevis av gamle dokumenter og inspektørrapporter for å få et bilde av gymundervisning i skolen fra 1898 til 1960. Doktoravhandlingen er gjort ved Universitetet i Oslo.

Med inspirasjon fra slagmarken

- 1800-tallets gym hadde ingenting med idrett å gjøre, sier Augestad. Det drev jo ungene med selv fordi de syntes det var artig. Inspirasjonen for gymfaget var i stedet hentet fra militærvesenet, og målet var disiplin, selvbeherskelse og ferdigheter i felten.

Alle apparatene var inspirert av det militære, og øvelsene inneholdt viktig trening for soldater. Marsjering, hopp og klatring skulle forberede podene på rekruttliv, med klatring opp av skyttergraver og løping i terreng. Kroppen skulle beherskes og viljen skulle forvandles til stål.

Umoralsk klatring

- Dette var takter skolevesenet kunne like. Fram til det tidlige 1900-tallet representerte kroppen lyster og drifter som måtte temmes og beherskes hvis barna skulle bli moralske samfunnsborgere. For moralen var fryktelig viktig, forteller Augestad.

I 1890 henvendte en bekymret mor seg til skolen og fortalte at hennes sønn hadde lært å onanere i gymtimene. Guttens edlere deler skal ha blitt stimulert mens han klatret i tau. Hendelsen sparket i gang en kjempedebatt, og myndighetene vurderte om tauene måtte fjernes fra gymsalen. Til slutt ble det vedtatt at elevene skulle klatre på bestemte måter og være under konstant overvåkning av læreren.

Skolen mente at dannelse, disiplin og selvbeherskelse på det kroppslige planet ville gi positive utslag på alle områder, og dermed komme alle fag til gode. Dermed var det duket for gym for jentene også. Men så skjedde det noe.

Vi blir behovsvesen

Naturvitenskap og moderne medisin fikk større og større betydning i samfunnet, og synet på kroppen forandret seg gradvis. Barna forvandlet seg til biologiske vesener som måtte stimuleres av bevegelse, luft, sol og riktig kosthold.

- Vitenskapsfolkene mente at fysiske prestasjoner hang sammen med de intellektuelle bedriftene, forteller Augestad, og det ble lagt fram beviser for at skoleresultatene ble bedre jo lengre og tyngre kroppene var. Tar man med i betraktningen at mange familier var fattige og at barna ofte kom på skolen uten frokost i magen, er det kanskje ikke så rart.

Vitenskapen så på mennesket nesten som en plante. Framskrittet og nasjonens suksess lå i å trene og nære kroppene, og politikere og medisinere ville bruke skolen til å spre denne virkelighetsforståelse til folket.

- Det nye synet var nok på mange måter frigjørende. Den kristne sexmoralen ble mindre dominerende og man fokuserte heller på menneskenes behov, sier Augestad. Men synet på menneskene ble samtidig ganske mekanisk og uromantisk.

Kikkehull

Samtidig gjorde personlig hygiene sin entré i den norske skolen. Vitenskapen hadde nettopp oppdaget at bakterier ble spredd blant elevene, og gymtimen var den perfekte arena for innprenting av renslighetsregler.

Samtidig ble fysiske attributter målt og vurdert, og gymmen ble et laboratorium for medisinere og biologer.

- Tidtagning og kroppsmål skulle gi bilder av elevenes nivå, og gjorde man det dårlig på 60-meteren kunne det tyde på en defekt eller sykdomstilstand, forteller Augestad.

Gymsalene fikk kikkehull fra lærergarderoben til elevdusjen. Læreren skulle kontrollere at barna virkelig vasket seg, og observere de unge kroppene på leting etter misdannelser og skavanker.

Hva nå?

Hvor står egentlig gymmen og kroppsoppfattelsen i dag? Augestad tror mye av det mekaniske menneskesynet henger igjen.

- Man ser det i avisoverskriftene, som for eksempel kan oppfordre oss til å trene mer for å få bedre sexlyst. Men andre elementer blander seg inn. Seksualitet og følelser handler om biologi og ernæring, men også om åndelighet, og vi har større mulighet til å velge hva vi vil tro på.