Forskere ved University of Wisconsin-Madison har studert hvordan folk forholder seg til følelser før og etter et botoxinngrep, og mener resultatene kan få alvorlige konsekvenser for hvordan vi ser på kosmetiske inngrep.
- Det er en psykologisk idé som sier at når man smiler, så smiler hele verden med deg.
- Denne studien antyder det motsatte, nemlig at når du ikke kan rynke pannen, så virker verden mindre sint og trist, sier studiens hovedforfatter David Andreas Havas i en pressemelding.
Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Psychological Science.
Rynker på pannen av tekst
Forskerne skriver at forholdet mellom følelser og ansiktsuttrykk har fascinert forskere i lang tid, og at tidligere studier har vist at det å forhindre folk fra å røre på ulike deler av kroppen kan påvirke både tankevirksomhet og følelser.
Tidligere forskning viser også at det å lese en tekst om en følelse stimulerer de samme nervebanene som brukes når du faktisk opplever en følelse.
Det er for eksempel ikke uvanlig å rynke på øyenbrynene når du leser en tekst om noen som er sint.
Testet før og etter botox
Den nye studien testet 40 personer. De ble bedt om å lese ulike tekster med ulike typer følelsesladd innhold både før og etter et botoxinngrep som lammet musklene som brukes når man rynker pannen og gjør øyenbrynene strenge.
Blant tekstene var “den pågående telefonselgeren lar deg ikke gå tilbake til middagen din”, som skulle fremkalle sinne, “du åpner innboksen på bursdagen og ser at du ikke har fått noen nye e-poster”, som skulle gjøre folk triste, og “badelandet er forfriskende på den varme sommerdagen”, som skulle gjøre deltagerne glade.
Deltagerne ble testet på hvor lang tid de brukte på å forstå setningene, og de måtte trykke på en knapp med en gang de hadde lest ferdig. Nå og da ble det også sjekket at de faktisk hadde lest og forstått setningene og ikke bare trykket på knappet så fort som mulig.
Da testen ble gjentatt etter inngrepet viste det seg at deltagerne brukte lenger tid på å forstå tekstene med et sint eller trist innhold.
Krøll på kommunikasjonen
Arthur M. Glenberg, en av de andre forskerne som var med på studien, forteller at tidsforskjellen er liten, men likevel stor nok til å være signifikant.
Han forklarer at vi responderer til knøttsmå signaler om hverandres forståelse, empati og intensjon når vi snakker sammen og at selv en liten forsinkelse kan lage krøll på kommunikasjonen.
- Hvis du reagerer litt for tregt når jeg forteller deg om noe som gjør meg veldig sint, så kan det signalisere at du ikke plukket opp hva jeg mente.
Annonse
Han forteller videre at denne forsinkelsen kan få en slags snøballeffekt, men at resultatet også kan bli positivt.
- Hvis jeg ikke plukker opp triste eller sinte signaler rundt meg, kan det gjøre meg gladere, avslutter Glenberg.
