Hormonet progesteron gjør livmoren klar til graviditet, men kan også gi bivirkninger som smerte, vektøkning og uren hud. Noen kvinner får dessuten psykiske symptomer. De kan føle seg nedtrykt, irritable, slitne og deprimerte. (Illustrasjonsfoto: Ollyy, Shutterstock, NTB scanpix)
Spør en forsker: Finnes det en evolusjonær årsak til PMS?
Noen kvinner blir nedstemte og irritable i dagene før menstruasjonen. Kan det være en evolusjonær årsak til det?
En leser som lider av premenstruelt syndrom (PMS), spør:
«Jeg har lurt på hvorfor vi kvinner, i hvert fall noen av oss, lider av PMS. Jeg tenker på de psykiske symptomene, altså humørsvingninger, sinne og irritabilitet. Finnes det en årsak?» spør hun.
Leseren vår har hørt at det kan være en evolusjonær mening med galskapen. At PMS kan ha oppstått tidlig i menneskets utviklingshistorie. Gravide hunner kan ha trengt humørsvingninger til å skremme vekk kåte hanner, har hun fått høre. Men kan det stemme?
Evolusjon kan gi forklaringen
Vi spør Jes Søe Pedersen, som er førsteamanuensis ved Center for Social Evolution og biologisk institutt ved Københavns Universitet.
– Det kan ha vært et evolusjonært formål med alle mulige biologiske problemer vi mennesker har i dag, sier han.
PMS skyldes hormonet progesteron, som blir dannet i eggstokkene i dagene opp til den månedlige menstruasjonen.
Hormonet gjør livmoren klar til graviditet, men kan også gi bivirkninger som smerte, vektøkning og uren hud. Noen kvinner får dessuten psykiske symptomer. De kan føle seg nedtrykt, irritable, slitne og deprimerte.
PMS kan ha vært en fordel
Progesteron er altså nødvendig for at en kvinne kan bli gravid. Hvis de psykiske bivirkningene skal kunne forklares evolusjonært, må de ha bidratt til overlevelse og reproduksjon, forklarer Pedersen.
Han utelukker ikke at PMS kan hatt en gunstig funksjon, selv om den er vanskelig å få på øye i dag.
– Noe som i sin tid har vært en evolusjonær fordel, kan godt være en ulempe i dag, sier han. – En gang var det en fordel for mennesker å ha et sug etter fett og søtsaker, men i dag har det blitt en ulempe.
Når det gjelder PMS har ikke Pedersen noen ferdige svar:
– Dessverre er jeg ikke kjent med at det er forsket på nettopp dette. Det må visst være et av de områdene som fortsatt ikke er dekket i forskningslitteraturen, sier han.
Hypotese: PMS skremmer ufruktbare menn
Vi lar oss likevel ikke stanse. Vi finner frem til en artikkel som ble publisert av den australske evolusjonsbiologen Michael R. Gillings i 2014.
Han tror humørsvingningene kan ha vært en fordel for kvinner som hadde endt opp i et forhold med en ufruktbar mann.
Det kan ha bidratt til å skremme ham vekk, slik at hun kunne finne en annen som kunne gjøre henne gravid, spekulerer Gillings.
Når kvinnen ble gravid, slapp hun både månedlige menstruasjoner og de medfølgende humørsvingningene.
Hypotesen har ikke blitt testet vitenskapelig, men Gillings peker på et eksempel: dogonene, som er jegere og sankere som holder til i Mali.
Menstruerende kvinner blir isolert
Dogonene har tradisjon for at kvinnene sine skal isolere seg i en spesiell hytte når de har menstruasjon, skriver den amerikanske antropologen Beverly I. Strassmann i en vitenskapelig artikkel om stammens menstruasjonsritualer.
Kvinnene tilbringer ikke så mye tid i hytta, for mye av tiden er de gravide eller har barn som ammer. Derfor får de i gjennomsnitt bare menstruasjon et par ganger i året.
Bare dogonkvinner som er sammen med en ufruktbar mann, må finne seg i å være isolert hver måned.
Kvinner med PMS er impulsive
Michael R. Gillings tror det kan være en fordel for dogonkvinnene å være fiendtlig innstilte og irritable før menstruasjonen, fordi atferden kan jage mannen vekk hvis han ikke gjør henne gravid.
Hvis mannen blir skremt av PMS-atferden, kan kvinnen finne en annen mann som kan gjøre henne gravid.
– Atferd, trekk eller genetisk tilpassing som øker sjansen for reproduksjon marginalt, er enormt fordelaktig, sier Gillings til Science News.
Han underbygger hypotesen med studier som tyder på at kvinner med PMS er mer impulsive og derfor kanskje er mer tilbøyelige til å skifte partner.
Hypotesen er ikke testet
Hva sier Jes Søe Pedersen om dette?
– Det er en fin hypotese, men det fortsatt bare spekulasjoner. Hvis man vil teste om hypotesen holder mål, kunne man undersøke om kvinner med PMS virkelig er mer tilbøyelige til å skifte partnere, sier han.
Det ville være enda bedre å teste hypotesen blant moderne jegere og sankere som for eksempel dogonene.
– Det er vanskelig å studere hvordan mennesker levde for 100 000 år siden. Den nest beste metoden vi har, er, å studere de få jeger/sanker-folkene som er igjen i verden. De lever den dag i dag under forhold som ligner dem vi kanskje har utviklet under oss, sier Pedersen.
– Man kunne undersøke om ufruktbare jeger/sanker-par holder sammen i kortere tid hvis kvinnen har PMS. Det er slike ting vi trenger.
Kvinner kan skifte partner uten PMS
Hvis PMS har oppstått som en tilpassingsmekanisme under menneskets tidlige utvikling, krever det at det er et karaktertrekk som blir overført genetisk.
– Det er dokumentert at PMS er arvelig. Det tyder på at det kan forklares evolusjonært, sier Pedersen.
Likevel er hypotesen litt tynn, mener han. For fortidens kvinner har hatt mulighet til å skifte partner uten å ha PMS.
Mange moderne jeger/sanker-folk praktiserer seriemonogami. Det vil si at de jevnlig skifter ut partneren.
– Ingenting tyder på at de trenger PMS for å komme ut av et barnløst forhold, sier Pedersen.
Evolusjonen er ikke perfekt
Selv om PMS går i arv fra generasjon til generasjon, er det ikke nødvendigvis et høyere formål med lidelsene, understreker Pedersen.
– Evolusjonen er ikke perfekt. Den rekker bare å flytte på det som virkelig betyr noe for reproduksjonen. Noen ganger fører det til bivirkninger med som vi aldri har hatt nytte av. Vi får bare håpe at forskere en dag tester hypotesen vitenskapelig.
Referanser:
Michael R. Gillings: «Were there evolutionary advantages to premenstrual syndrome?», Evolutionary Applications 2014, doi: 10.1111/eva. 12190. Sammendrag.
Beverly I. Strassmann: «Menstrual hut visits by Dogon women: a hormonal test distinguishes deceit from Honest signaling», Behavioral Ecology 1996, doi: 10.1093/beheco/7.3.304. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
