40 nybakte eller blivende foreldrepar er nå innrullert i et forsøk ved Aarhus Universitet i Danmark.

Hjernene skal skannes – både før og etter at de har blitt foreldre. Dermed skal de nybakte foreldrene bidra til kunnskapen vår om hvordan den menneskelige hjernen endrer seg når vi får barn.

– Det er en omveltning å bli foreldre. Men vi vet overraskende lite om hvordan det påvirker hjernen, sier Angus Stevner, som er hjerneforsker ved Center for Music in the Brain (MIB) ved Aarhus Universitet.

Han er en av forskerne som står bak forskningsprosjektet «Foreldrehjerne», som er et samarbeid mellom Aarhus Universitet og University of Oxford i England.

Påvirker hjernen

Selv om kunnskapen på området er sparsom, har forskning vist at hjernen blir påvirket.

Forskere har sett på hvordan foreldres hjerne endrer seg, og hvordan det påvirker ting som hukommelse og konsentrasjonsevne.

Les også

For tidlig fødte barn har mer ADHD-symptomer før skolestart

Et av de mest omfattende forsøkene er utført av spanske og nederlandske forskere. I 2016 skannet de hjernene til 19 menn og 25 kvinner, både før og etter at de ble foreldre for første gang.

Forskerne fant ikke tegn på strukturelle endringer av hjernen hos mennene, men kvinnenes hjerner endret seg under graviditeten.

– Graviditet fører til viktige strukturelle endringer i en kvinnes hjerne. Vi fant endringer i mengden grå substans, forteller Elseline Hoekzema, som er leder av studien og hjerneforsker ved Leiden Universitet i Nederland.

Grå substans skrumper

Hjernens grå substans består av nerveceller.

De nybakte mødrene hadde mindre av den grå substansen, og endringen varte i minst to år etter fødselen.

Endringene var mest markante i områder som er koblet til å finne ut hva andre tenker eller føler.

– Disse endringene kan kanskje ha et formål ved overgangen til det å bli mor, sier Hoekzema.

Endringer etter fødselen

Et annet hjerneskanningsforsøk – som videnskab.dk tidligere har skrevet om – tyder også på at hjernen kan endre seg etter fødselen.

Amerikanske forskere skannet hjernen på 19 kvinner – første gang 2–3 uker etter fødselen og neste gang 3–4 måneder senere.

Kvinnene fikk litt mer grå substans i løpet av de første månedene som mor. Noen av de berørte hjerneområdene er koblet til motivasjon som foreldre (hypothalamus) og områder som er forbundet med bearbeidelse av følelser og belønning (amygdala og substantia nigra).

Det ser altså ut til at mengden grå substans blir mindre under graviditeten. Men kanskje skjer det en ytterligere utvikling i månedene etter fødselen, da det blir mer av den grå substansen igjen.

Hjernen ved fødselsdepresjon

– En av de tingene som det på sikt kunne være fantastisk å bidra til en forståelse av, er fødselsdepresjon. Hva er det som går galt i hjernen for de som blir følelsesmessig koblet av fra det å være foreldre? sier Angus Stevner.

– Det er en fryktelig skjebne. Hvis vi kan lære mer om det, kan vi kanskje være med på å forebygge det.

I første omgang handler det mer om å få en grunnleggende forståelse av foreldrehjernen. En utfordring er å rekruttere par som ønsker å få barn, men som fortsatt ikke har blitt gravide.

Hjernene skal skannes før graviditeten, etter fødselen og igjen etter 12 måneder.

– Det er en lang prosess. Vi har vært i gang med å skanne i to år, og vi har hatt 40 par til skanning før graviditeten. Og så langt har vi hatt 10 av dem til skanning etter graviditeten. Så det er mye som gjenstår, sier Stevner.

Husker man dårligere?

Elseline Hoekzema mener det er positivt at det forskes videre på temaet, og hun påpeker at det fortsatt er «mange viktige spørsmål som skal besvares».

«Vi bør først lære mer om hva som skjer i hjernen, og så prøve å forstå disse endringene. Hvordan henger endringene for eksempel sammen med mors kognitive og sosiale ferdigheter?» skriver Elseline Hoekzema i en e-post.

Spørsmålet er altså om småbarnsforeldre får problemer med å konsentrere seg om andre ting?

Inntil videre er forskningen på området ikke helt entydig.

Liten studie: Gravide er kognitivt sterke

Videnskab.dk omtalte i 2010 en liten studie som indikerte at gravide klarte seg bedre enn andre i en rekke kognitive tester.

Forskernes teori var at kjønnshormonet østrogen kanskje kunne gi de gravide kvinnene en hjerneboost.

Andre studier peker i en helt annen retning.

Les også

Fysisk aktivitet kan motvirke fødselsdepresjon

En nyere metastudie – det vil si en studie der forskere samler opp tidligere forskning på området – konkluderer med at hukommelsen og de generelle kognitive ferdighetene er «vesentlig dårligere blant gravide».

Forskerne mener det kanskje kan henge sammen med endringene i hjernens grå substans.

– Gravide kvinner får trolig mindre grå substans fordi disse hjerneområdene skal brukes til ting som er forbundet med å passe barn, uttaler en av studiens forfattere, Linda Byrne fra Deakin University i Australia, til ABC News.

Endringer har et formål

Flere forskere er enige om at det gir god mening at vi endrer oss når vi blir foreldre.

Det kan hjelpe oss med å tilpasse oss en ny virkelighet, påpeker den amerikanske professoren Robert Bridges, som forsker på hvordan dyr endrer seg i forbindelse med graviditet og det å få unger.

– Noen av endringene er hormonelle og handler om at moren skal kunne føde og produsere melk, og man ser også endringer i for eksempel hjernen og leveren, sier Bridges, som er professor ved seksjonen for neurovitenskap og reproduktiv biologi ved Tufts University i USA.

– Det ser ut til at de endringene som skjer, hjelper moren til å tilpasse seg og passe på barnet. Det kan styrke tilknytningen til barnet og evnen til å gi barnet mat, legger han til.

Angus Stevner håper at forsøkene i Aarhus kan være med på å belyse fenomenet.

– Så snart du har fått et barn, er det ikke lenger tvil om hva som er viktigst. En del av den endringen er selvfølgelig kulturelt betinget, men det skjer uten tvil også naturlige prosesser som underbygger det, sier Stevner.

– Noen av de prosessene håper vi å kunne finne sporene av med hjerneskanningene våre.

Referanser:

P. Kim mfl: «The Plasticity of Human Maternal Brain: Longitudinal Changes in Brain Anatomy During the Early Postpartum Period», Behavioral Neuroscience (2015), doi: 10.1037/a0020884

E. Hoekzem mfl: «Pregnancy leads to long-lasting changes in human brain structure», Nature Neuroscience (2016) https://doi.org/10.1038/nn.4458 Sammendrag

E. Hampson mfl: «Working memory in pregnant women: Relastion to estrogen and antepartum depression», Hormones and Behavior (2015), doi: 10.1016/j.yhbeh. 2015.07.006 Sammendrag

S.J. Davies mfl: «Cognitive impairment during pregnancy: a meta-analysis», The Medical Journal of Australia (2018), doi: 10.5694/mja17.00131 Sammendrag

K.S. Young mfl: «Evidence for a Caregiving Instinct: Rapid Differentiation of Infant from Adult Vocalizations Using Magnetoencephalography», Cerebral Cortex (2015), doi: 10.1093/cercor/bhv306

S. Scott, O. Willis og R. Armitage: ««Baby brain» is a real, measurable phenomenon, Australian scientists say», avisartikkel i ABC News (2018)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.