Også tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom for tidlig fødsel og ADHD. Men det har vært usikkert om det å bli født for tidlig i seg selv øker risikoen for å få ADHD.
Forskerne har nemlig ikke kunnet se bort fra at det kan være genetiske eller miljømessige risikofaktorer som har påvirket både fødselstidspunktet og symptomer på ADHD.
- Siden vi har sammenlignet for tidlig fødte med søsken, er vi sikrere på at sammenhengen mellom mer ADHD-symptomer ikke har med gener eller miljø å gjøre, sier Helga Ask, som er forsker ved Folkehelseinstituttet.
I denne studien har forskerne derfor sammenlignet ADHD-symptomer innad i søskenflokker, som jo har noenlunde like genetiske og miljømessige vilkår.
- Ved å sammenligne ADHD-symptomer hos søsken som har tilbrakt et ulikt antall uker inni den samme magen, kan vi forsikre oss om at det ikke er miljøet og genene som forklarer sammenhengen.
Det sier forsker og hovedforfatter bak studien, Helga Ask. Ask er forsker ved Avdeling for psykiske lidelser ved Folkehelseinstituttet.
Dette er ADHD
Tilstanden ADHD er en forkortelse fra engelsk: Attention defict/hyperactivity disorder.
Dette er en gruppe kroniske tilstander som begynner i barneårene og som noen ganger varer til barnet blir voksen. Den kan vedvare i voksen alder.
Symptomer og tegn:
Uoppmerksomhet hyperaktivitet konsentrasjonsproblemer dårlig impulskontroll særlig følsomhet for stimuli fra syn, lyder og berøring ved overstimulering kan de miste kontrollen og bli aggressive andre kan miste kontakten med hva som skjer rundt dem
De fleste barn med ADHD har ikke alle tegn på tilstanden. Det er forskjeller mellom gutter og jenter. Gutter er mer hyperaktive, mens jenter kan ha mer tankeflukt og oppmersomhetsproblemer.
En tredel av barn med ADHD har psykiske eller utviklingsmessige forstyrrelser.
Kilde: Norsk helseinformatikk.
Mer ADHD-symptomer som femåringer
Studien er basert på data om over 113 000 norske barn, inkludert 33 000 søsken.
Målingen av ulike symptomer på ADHD, som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet var basert på mødrenes besvarelser om sine barn.
Svarene ble gitt i to omganger da barna var fem år og åtte år.
Forskerne fant ut at femåringer som var født før 34. svangerskapsuke, oftere hadde ADHD-symptomer enn barn som var født rundt termin. Det vil si at de var mer impulsive, hyperaktive og uoppmerksomme enn barn født til normal termindato.
Åtteåringer mer uoppmerksomme
Åtteåringene var bare mer uoppmerksomme enn barn født til normal tid, men hadde ikke mer av de andre symptomene på ADHD, som hyperaktivitet og impulsivitet.
Sammenhengen ved åtte års alder var mest tydelig blant jenter.
Siden hyperaktivitet og impulsivitet avtok mellom barna var fem og åtte år, kan dette også tyde på at barna er mer umodne enn andre barn, og at de har hentet seg inn igjen når det gjelder disse symptomer, sier forskeren.
Annonse
En tidligere studie har vist at mange barn som er født sent på året, oftere får diagnosen ADHD enn andre barn etter skolestart. Dette gjaldt særlig for gutter.
Disse resultatene betyr ikke at alle barn som fødes tidlig skårer veldig høyt på symptomnivå.
- Når vi ser på gjennomsnittene av de to gruppene så er det flere i den premature gruppen som har symptomer enn i normalbefolkningen.
- Hvis vi antar at fem prosentene av barna i normalbefolkningen vil ha symptomer som eventuelt kan føre til en ADHD diagnose, vil det i følge våre resultater være omtrent fire flere barn med ADHD blant 100 tidlig premature barn, sammenlignet med en 100 barn født til termin, forklarer Ask.
Forskerne fant det samme mønsteret både ved målingene av femåringer og åtteåringer, ved å sammenligne søsken innad i familier.
- Vi fant ikke disse sammenhengene hos barn som var født mellom 34. og 40. svangerskapsuke, forteller Ask til forskning.no.
Brukte Mor og Barn-studien
Forskerne brukte data fra den store Mor og Barn-studien som omfatter barn og mødre fra hele landet.
Symptomene ble rapportert av mor da barna var fem og åtte år. Opplysninger om når barna ble født i forhold til termindato, ble hentet fra Medisinsk Fødselsregister.
Barna ble så delt inn i grupper etter om de var født tidlig prematurt, mellom uke 22 til 33 i svangerskapet, og sent prematurt, det vil si i uke 34 til 36.
Disse ble så sammenlignet med en referansegruppe som ble født til termin i uke 40.
Forskerne så også på barn som var født rett før og etter termin, uten å finne avvik.
Ikke diagnose
- Resultatene baserer seg bare på mors rapportering av symptomer, og ikke på diagnose. Dette er svakheter ved studien som er viktige å huske på når vi trekker konklusjonene våre, sier Helga Ask.
En annen svakhet er at bare 41 prosent av mødrene som ble bedt om å delta, svarte.
Hun mener at studien viser at man bør følge med på denne gruppen for å se om de har behov for utredning, og få tilrettelagt for mulige spesielle behov.
- Kanskje kan vi da bedre forebygge at de utvikler ADHD ved å tilby foreldre kurs eller tilrettelegge undervisning for å forebygge læreproblemer, mener hun.
