Genene til mus og mennesker har derfor ikke forandret seg mye siden vi skilte lag for omtrent 90 millioner år siden.

Tidligere har man trodd at mus og mennesker delte 85 prosent av genene. Til sammenligning deler menneske og sjimpanser 98,7 prosent av genene.

Verdifulle sykdomsmodeller

Den store likheten mellom mus og menneske gjør musene enda mer verdifulle som modeller for hvordan menneskets gener fungerer. Ved å fjerne enkeltgener i mus kan forskerne finne ut hvilke funksjoner de enkelte genene har.

Noen forskere er mer skeptiske til at det i det hele er noen forskjell i genene og mener at hele forskjellen mellom artene skyldes forskjeller i de regulerende delene som “slår” av og på gener, skriver New Scientist.

Størst forskjell i regulerende elementer

Denne studien viser da også at organiseringen av gener som finnes i flere kopier kan være svært forskjellig i mus og mennesker. Dette gjelder blant annet gener som er involvert i regulering av genaktivitet. Dette har trolig hjulpet å forme de to artene. Tidligere studier har vist at genene som er involvert i luktesystem finnes i forskjellig antall hos mus og mennesker.

Studien

Forskerne har sammenlignet musens kromosom 16 med menneskets DNA. Studien er publisert i Science (296, s 5573) og er utført av forskere ved Celera Genomics i USA. Dette firmaet var også det første til å sekvensere musegenomet og de har også sekvensert det humane genomet.