Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Fantastisk nok kunne vi presist bestemme en persons posisjon innenfor et rom, bare ved å studere nervecellenes aktivitetsmønster i hippocampus, sier Demis Hassabis.
Han er dataspillutvikler og hjerneforsker ved University College London.
Hippocampus er et område dypt inne i hjernen. Den ligner på en sjøhest i formen - derav navnet.
Hippocampus er sentral i å hjelpe oss med å navigere, til å danne minner, og hjelper oss dessuten med å forestille oss framtidige opplevelser.
- De nye funnene våre kan bety at mer detaljert tankelesing, som for eksempel å spore opp gamle sommerminner, endelig kan bli mulig, sier Eleanor Maguire, kollega av Hassabis.
Forsøk i virtuell verden
Forskerteamet til Maguire og Hassabis sendte fire mannlige forsøkspersoner inn i to virtuelle rom, ganske like scener fra dataspill, og lot dem navigere rundt.
Samtidig ble hjernene deres ble overvåket av en fMRI-maskin. Den måler hjerneaktivitet gjennom endringer i blodflyten.
Kun ved å studere hvilke mønstre av nerveceller som fyrte løs når mennene forflyttet seg inne i de virtuelle rommene, klarte forskerne å bestemme deres nøyaktige plassering hver gang de stoppet opp et sted.
Forskerne brukte et verktøy som tidligere har blitt brukt for å avsløre hva slags bilde en person ser på, kun ved å observere nervecellenes aktivitet i den aktuelle delen av hjernen.
Nå mener de altså å kunne avsløre hvor du befinner deg i et rom, bare ved å titte inn i hode ditt, der nervecellene jobber for at du i det hele tatt kan orientere deg i omgivelsene.
Fascinert norsk ekspert
Det norske forskerekteparet Maj-Britt og Edvard Moser regnes for å være verdensledende på hippocampusforskning og stedsans. Les mer om dem her.
- Det er litt rart at de har klart dette. Ofte må man være glad hvis man i det hele tatt ser hippocampus, sier Edvard Moser, professor fra Centre for Biology of Memory (CBM) ved NTNU i Trondheim.
Han og kona May-Britt Moser, som sammen leder Moser Group ved NTNU i Trondheim, befinner seg i verdenstoppen for forskning på stedceller i hippocampus. Moser er forundret og imponert over de britiske forskningsresultatene.
- Det må finnes en gjemt struktur i organiseringen av celler som har aktivitet man kan relatere til hvert av stedene i omgivelsene, sier han til magasinet Science.
- Jeg tror ikke disse forskerne direkte hadde forventet å finne det de fant. Det er fascinerende, men noen dundrende klare svar er det ikke sikkert at det gir.
- Men metodene de har brukt er interessante, og kan nok brukes videre i andre sammenhenger. Det kan blant annet gjøre det lettere å gjøre forsøk med mennesker, sier Edvard Moser til forskning.no.
Annonse
Stopper ikke der
- Dette er en veldig interessant sak, fordi man har trodd at det var umulig å dekode slik informasjon fra hjernen, sier John-Dylan Haynes, nevrolog ved Bernstein Center for Computational Neuroscience i Berlin.
Forskningsgruppa ved University College London stopper imidlertid ikke med disse funnene. Nå vil de finne ut mer om muligheten for å lete fram enda mer vage og bortgjemte minner hos mennesker.
I tillegg har de som mål å avsløre bevegelser du ikke enda har gjort.