Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En av de aller vanligste menneskemarkene er Enterobius vermicularis, som gjerne går under kjælenavnet barneorm eller småmark. Den ligner en tynn, gulhvit tråd på rundt en centimeter, og sjansene er store for at du har hatt noen eksemplarer i tarmene en gang i oppveksten.
Heldigvis gjør den ikke noen særlig skade der nede. Det eneste problemet er at hunnormene kan forårsake den mest infernalske rumpekløe, fordi de kryper ut for å legge egg i endetarmsåpningen om natta. Eggene er snart på vidvanke i nærmiljøet, og ender gjerne opp i munnen på en eller annen før man rekker å si “håndvask”.
Men småmarken er altså den snille varianten. Da er det langt verre med bendelormen (se ingressbilde), som kan bli flere titalls meter.
Bendelorm
Det finnes flere gode grunner til å steike svinekjøtt skikkelig, og bendelormene er én av dem. Krypene kan nemlig gjemme seg som små larver innkapslet i kotelettene, og får man i seg én av dem, slipper man å spise alene på ei god stund.
Vel nede i magen, bruker larven to måneder på å utvikle seg til en voksen bendelorm, som kan bli boende i flere år. I løpet av den tida kan krypet vokse til en imponerende lengde. Flesteparten blir noen få meter, men skikkelige sværinger kan strekke seg opp i 25 meter.
"Trikinlarve som har kapslet seg inn i muskelen til et menneske."
Mens du må hive innpå for to, driver utysket og trykker opp millionvis av egg. Selve ormen er som oftest satt sammen av flere tusen små segmenter, og hvert av disse har sine egne kjønnsorganer. Etter hvert som bendelormen vokser, ramler de bakerste leddene av. Rundt seks små deler forsvinner ut med avføringen hver dag, og hver av dem sprer titusenvis av egg rundt seg.
Trikiner
En annen god grunn til å svi svineribbene litt ekstra, er trikiner. Akkurat som hos bendelormen, kan trikinlarvene holde til i små kapsler i kjøttet, i påvente av at ett eller annet lykkelig uvitende menneske skal spise dem rå.
Og selv om trikinene bare er for rusk å regne i forhold til den gedigne bendelormen, kan de stelle i stand en hel masse trøbbel i menneskekroppen. Larvene blir til voksne rundormer nede i magen, hvor de parer seg og får barn. Så forsvinner de ut med avføringen.
De nye larvene skviser seg derimot inn igjennom tarmveggene og stikker av gårde med blodet. Utøyet kan være innom både hjertet og hjernen før de til slutt hopper av i en eller annen muskel. Der kapsler de seg inn til stor irritasjon for kroppen.
Symptomene på trikininvasjon er alt fra hodepine, feber, hoste og muskelsmerter til pustebesvær og alvorlige problemer med hjertet. I verste fall kan du rett og slett dø.
"Hakeormen haker seg fast og suger blod."
Det var vel noe å tenke på, når du drar fram marinaden og engangsgrillen. Men dessverre er verken nøye håndvask eller tørrstekte koteletter noen garanti mot alle former for mark. Hakeormen bruker for eksempel temmelig ufine metoder for å komme seg inn i innvollene.
Hakeorm
Hakeormegg fra infisert avføring kan klekkes i lun, fuktig, skyggefull jord i varmere strøk. Og tråkker du forbi uten sko, kan de knapt synlige larvene orme seg tvers gjennom huden og inn i kroppen. Derfra seiler den med blodet til lungene, hvor den fortsetter opp via svelget til den endelig når fram til siste stopp - tynntarmen. Hele rundturen tar omtrent ei uke.
Vel framme utvikler larven seg snart til en voksen orm, som - navnet tro - haker seg fast i tarmveggen. Der kan den henge og suge blod i lange tider, mens de spyr ut tusenvis av egg som forsvinner ut med avføringen.
Hakeormene er ganske små, og har du én eller to vil du nok ikke merke så mye til dem. Blir det derimot en hel haug, kan du få både blodmangel, vekttap og vondt i magen.
Og ormene ovenfor er selvsagt bare et lite utvalg av uhumskhetene som kan befeste magen. I tillegg finnes Toxocara-rundormer som kan spre seg til lunger, lever og øyne, spolormer som bor i både mage og lunger og enda flere.
Annonse
Fritt valg, på øverste hylle.
Referanse:
Nancy Butcher, The strange case of the walking corpse, Avery (Penguin Group), 2004.
