Fortsatt er det mye vi ikke vet om hvordan øyet oppfatter ting.

Derfor er flere som forsker på synet opptatt av tryllekunstnere. Tryllekunster er nemlig slett ikke magiske, men handler om å lure øynene til dem som ser på.

Som en norsk forening for tryllekunstnere, Magiske Cirkel Norge skriver på sine nettsider: “Trylling handler om å skape illusjoner, forrykke vår oppfatning av hvordan verden rundt oss fungerer i et lite øyeblikk.”

Biologisk blikk på trylling

Selv om det ved første øyekast kan virke litt rart at spesialistblader med titler som Current Biology (utgitt av Cell Press) skriver om tryllekunstnere, så er det faktisk en slik artikkel i siste nummer av bladet, signert Gustav Kuhn og Michael Land.

De to, som arbeider ved henholdsvis Universitetet i Durham og Universitetet i Sussex (begge i England), ville undersøke hvordan vår oppfattelse påvirkes av våre erfaringer og forventninger.

Det er her tryllekunstnerne kommer inn.

Tryller vekk ballen

Kuhn og Land tok utgangspunkt i en illusjon der en tryllekunstner får en ball til å “forsvinne” i løse lufta.

Uten å avsløre for mye av tryllekunstnernes kunster, så er det nok greit at vi går ut fra at ballen aldri forlater tryllekunstnerens hånd.

Likevel oppga 68 prosent av dem som deltok i forsøket at de virkelig så at ballen forlot hånden og føk til værs før den forsvant.

Blikket skapte ballen

Forskerne eksperimenterte litt med tryllekunsten, og kom fram til at grunnen til at folk “så” den ikke-eksisterende ballen var måten tryllekunstneren beveget hodet på.

Nærmere bestemt at han “fulgte ballen” med øynene. Der tilskuerne trodde at ballen skulle være, var der de “så” den.

Forskerne sporet øyebevegelsene til dem som “så” ballkastet, og fant ut at folk ikke bare så etter ballen. Derimot så de fleste på tryllekunstnerens ansikt før de bestemte seg for ballens bane.

Forskningen tyder på at det er to forskjellige måter å danne seg et synsinntrykk på. Den første er å se etter spor i omgivelsene, som å se hvilken vei tryllekunstnerens hånd eller blikk beveger seg. Den andre er å simpelthen bruke øynene.

To former for syn

Resultatene av undersøkelsen tyder på at hva vi ser er sterkt påvirket av hva vi forventer å se. På den annen side er mye av det vi ser simpelthen styrt av visuell informasjon, som fra en ball som virkelig finnes.

Dette høres kanskje ikke så overraskende ut, men nyere undersøkelser tyder på at disse to måtene å oppfatte sine omgivelser på bruker forskjellige nervebaner for å sende informasjon. Men det er mye igjen å finne ut.

Dermed er det nok fare for at flere tryllekunstnere blir innkalt til biologiske forsøk i framtiden.

PS: Visste du forresten at Oslo har et tryllemuseum? Stikker du innom der en søndag, kan du lære mye mer om alskens tryllekunster.