Trumps innreiseforbud for borgere fra syv muslimske land skaper sjokkbølger blant forskere.

– Jeg bor nå i et stort fengsel som heter USA, sier iranske Ehssan Nazockdast til Science News. Han har i ti år forsket på væskedynamikk ved New York University og har alle papirer og tillatelser i orden. Om han vil besøke familien i Iran eller reise på forskerkonferanse utenlands, kan han risikere å ikke få komme tilbake til jobben og til sin amerikanske familie. 

Andre forskere og studenter fra de terroriststemplede landene, på ferie, konferanser og feltarbeid, kastet seg på første fly da nyheten om innreiseforbudet kom fredag. De ville hjem til et land som ville sperre dem ute.

Noen klarte det, andre ble sittende på amerikanske flyplasser til en føderal dommer slapp dem inn. Andre igjen ble stoppet på mellomlandinger eller ble eskortert ut av flyet før avgang.

Rammer også norsk forskning

Iraneren Yasser Roudi forsker på nevrovitenskap. Han deler tiden mellom laben på NTNU, der han jobber sammen med nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser – og laben på Princeton i USA. Om han nå reiser til Trondheim som planlagt, kan det bety farvel til den amerikanske delen av forskningen, sier han til Science News. Det er ikke gunstig hverken for Princeton, NTNU, internasjonalt samarbeid eller nevrovitenskapen.

– De sier det ikke er et forbud mot muslimer, men i realiteten er det det, sier Murhaf Fares til NRK. Han tar doktorgraden i språkteknologi ved Universitetet i Oslo og er syrisk statsborger. Nå går oppholdet ved et amerikansk universitet i vasken, til tross for at arbeids- og oppholdstillatelsen var i boks.

En iransk geolog sier til nettstedet Gizmodo at hun og mannen forlot Iran på grunn av religiøs diskriminering. Nå blir de diskriminert som muslimer, en religion de ikke føler noe tilhørighet til.

Møteplass USA er kansellert

Trumps innreiseforbud skal i første omgang gjelde i 90 dager for personer fra Irak, Syria, Iran, Jemen, Sudan, Libya og Somalia. Forbudet gjelder også for de som i dag jobber i USA med gyldig arbeids- og oppholdstillatelse.

Flyktninger kan ikke reise inn de neste 120 dagene, syrere på ubestemt tid. Selvsagt er innreiseforbudet verst for mennesker på flukt. 

Men også forskere blir rammet av forbudet. Vitenskapen er i dag internasjonal. Forskere samarbeider over landegrensene. Forskergruppene er en miks av nasjonaliteter. Slik deles viktig kunnskap. 

En myriade av konferanser, seminarer og workshops blir avholdt mellom kollegaer som deler sine resultater, teorier og erfaringer. Slike møteplasser er både gunstig for utviklingen i fagene, for kompetanseoverføring og ikke minst er de steder der ny forskning presenteres og prøves før publisering.

Nå har forskere fått et nytt dilemma: kan du arrangere eller være med på et fagmøte i et land der noen av kollegaene dine ikke får innreise?

Hva skjer etter 90 dager?

Amerikanske myndigheter skal bruke de nitti dagene på å komme opp med effektive metoder for å granske folk fra de syv landene – formålet er å stoppe terrorister og de som vil USA vondt.

Men som en iransk stamcelleforsker poengterte til nettstedet Gizmodo: Alle iranere som i dag jobber i USA har allerede vært gjennom svært grundige og lange bakgrunnssjekker. 

Foreløpig vet vi ikke hvilke nye sjekker, avhør og gransking som vil komme – for folk fra de syv landene og for flyktningene. Vi kan bare frykte det verste.

Myndigheter over hele verden prøver nå å finne ut av hva innreiseforbudet vil bety i praksis for deres innbyggere. Forskningsinstitusjonene i Norge og andre land søker også etter svar for studenter og forskere med planer om gjesteopphold i USA,  gjesteprofessorater, doble statsborgerskap og utvekslinger.

Det som er sikkert er at reise til og opphold i USA vil bli vanskelig framover for mange. Ikke bare for folk med statsborgerskap eller oppvekst i de syv landene, men også alle som synes at stigmatiseringen og stengte grenser smaker vondt.

Noen får ikke, andre vil ikke lenger

Hvert andre år blir det arrangert en konferanse for verdens forskningsjournalister. I år skal konferansen være i California. Kan vi i forskning.no reise dit, om våre kollegaer fra Iran og Jemen ikke får komme inn, om syriske journalister tvunget på flukt blir stemplet som terrorister og stengt ute? Av en president som er fiendtlig mot den frie pressen?

Om ikke alle får komme inn, kan ikke vi reise. Og det er ikke bare vi som tenker slik. I mange sektorer vil internasjonale møter og konferanser bli vanskelige eller flyttet. Noen får ikke lov til å møte opp, andre vil ikke.

Hoteller og konferansesteder i USA vil få merke den internasjonale motviljen. USA er blitt et sted folk ikke kan møtes fritt.

Trump er heller ingen venn av vitenskapen. Hans tvisyn på menneskeskapte klimaendringer og vaksiner og hans kritikk av NASA og det nasjonale helseinstituttet (NHI) skapte forskerprotester allerede før han ble valgt.

USA taper talenter

Universiteter i hele verden konkurrerer om de største forskertalentene. Trumps antiinnvandringspolitikk og stigmatisering av muslimer og land kan minske interessen til og muligheten for dyktige forskere fra andre land å jobbe i USA.

Og for forskere på flukt vil ikke USA lenger være en trygg eller attraktiv havn. 

Et opprop mot Trumps innreiseforbud er på få dager signert av 12 000 forskere, deriblant 40 nobelprisvinnere. Trumps politikk rammer enkeltforskere, men også USAs interesser, heter det i oppropet. De mener at innreiseforbudet er diskriminerende, at det treffer vilkårig og hardt og at det ikke vil virke. Dette er også en stor belastning på enkeltpersoner: Skal de besøke sin syke mor i Libya eller beholde jobben?

Innreiseforbudet skaper også store praktiske vansker for folk som ikke kommer seg hjem og på jobb.

– Hva skjer med hunden min nå? spør Nazanin Zinouri i et innlegg på Facebook. Hun var hjemme på besøk i Teheran da innreiseforbudet kom som lyn fra klar himmel. Hun kastet seg på flyet, mellomlandet i Dubai – og var klar til å gå om bord flyet til Washington da hun ble bedt om å fjerne seg. Etter sju år i USA var grensen stengt.

– Bilen min står parkert på flyplassen, hva gjør jeg med den? spør dataingeniøren fortvilet.