Kvinner som deltar på den offentlige arenaen møter en annen type hets enn det menn gjør. Slik har det vært i lang tid, mener Nina Kristiansen, men det er færre menn i dag som reagerer med hat når kvinner ytrer seg. (Illustrasjon: NLshop / Scanpix)
Ser vi kvinnehatets dødsralling?
Redaktøren har ordet: Kvinnehetsen kom ikke med leserkommentarfeltet. Men nå er hatet så offentlig, at alle må bry seg.
Forskerne har gått løs på netthetsen. Er den en trussel mot ytringsfriheten og fører den til at kvinner trekker seg unna den offentlige arenaen?
At noen menn er hatske mot kvinner med meninger, er godt dokumentert. De som orker, kan studere nettdebatten. Eller lytte til kvinner som mottar truslene. I dokumentarer på svensk og norsk TV har de hatefulle kommentarene blitt klippet ut av bunnfeltet og løftet opp i søkelyset. De er lest opp og fordømt.
Nå går debatten om kvinner møter mer netthets enn menn. Vel, hetsen er i alle fall annerledes. Ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning / Fritt Ord får kvinner oftere ubehagelige kommentarer rettet mot seksualitet og utseende enn det menn gjør (20 mot 4 prosent). Ytringsfrihetsbarometeret 2013 viste omtrent samme tall.
Uviten-spalten
Nina Kristiansen skriver i spalten Uviten i Aftenposten hver fjerde uke om dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Øvrige uker skriver Simen Gaure, Kristian Gundersen og Øyvind Østerud.
Eldgammel motstand
Det pussige i alle diskusjonene om netthets er historieløsheten. Hatet mot kvinner med meninger blir diskutert som om det er et nytt fenomen. Som om trollene ble født i dette tiåret.
…………………………..
Motstanden var større før. Da kunne du ikke bli elektriker eller ville stemme ved valg, før angrepene kom. Nå skal det mer til. Vi har blitt mer likestilt. Kvinner finnes i alle posisjoner. Derfor er det nok nå langt færre menn som ikke tåler synlige kvinner.
Kanskje er netthatet dødsrallingen fra de siste dinosaurene? De står alene nå, uten samfunnsinstitusjoner i ryggen, selv om de styrker hverandre i en ny og synlig kanal. Men tida deres er forbi. De dør ut. Og det gjør de med høye skrik: Her er vi – sinte og bitre - og du er ei stygg hore.
Nei, la forskerne gå løs på dem. Det er ikke sikkert de er med oss så lenge til.
Les hele kommentaren i Aftenposten Innsikt.
