Vi faller for dem, men er lei. Vi klikker oss inn, selv om vi vet at vi blir skuffet: ”Det denne mannen kan gjøre med navlen er helt sinnssykt!” Og: ”Hun holder om sin døende valp. Det hun gjør etterpå, vil få deg til å gråte.” Helst med store bokstaver.

Dette er medieinnholdet som går best for tida. Det er knapt nok journalistikk, men oppsummeringer av småfilmer på Youtube. 

I forskningsjournalistikken har vi vår egen versjon av det fnugglette stoffet. Men de sakene som virkelig går godt hos oss, er de grundige sakene som gir ny innsikt fra flere kilder og perspektiver. 

Forskningsjournalister har et valg. Vi kan bli med på ”Dette dør du av” og ”Se på denne rare greia her”. Eller vi kan satse på kvalitet, kritikk og grundighet. Forskningsjournalistikken kan og bør være en solid motvekt i denne letthetens tid.  

Les hele kommentaren hos Aftenposten Uviten.