Kongstanke. Smak på ordet.

En kongstanke er en stor og dristig tanke, ifølge ordboka. Og planen om et nytt professorat i formidling av forskning og vitenskap på Universitetet i Oslo var nettopp det: en kongstanke.

– Vi må bli bedre på å kommunisere forskning, sa UiO-rektor Ole Petter Ottersen til forskning.no i fjor høst.

- Det var en kongstanke for meg som rektor og for universitetsledelsen å få etablert et professorat i forskningsformidling ved UiO, sa Ottersen til Uniforum denne uka.

28 gode søkere blir et problem

Stillingen ble utlyst med søknadsfrist i november. 28 personer sendte inn søknad. Det var mange gode kandidater til stillingen, ifølge Ottersen – som så avblåser det hele. 

Søkerne fikk nylig brev om at den store spredningen i faglige kompetanse blant dem, gjorde det for vanskelig for universitetet. Derfor ble hele ansettelsesprosessen avlyst.

Det høres rart ut. I andre deler av arbeidslivet vil mange gode søkere med variert kompetanse være en gavepakke.

Og universitet hadde jo selv lagt opp til tverrfaglighet og bredde da de utlyste stillingen.

Utlysningen er meget generell. Søkerne skulle ha dokumentert kunnskap om kommunikasjon og forskningsformidling. Fagfelt var ikke spesifisert. Det var åpent hvilket fagmiljø stillingen skulle plasseres i.

Med en så bred tilnærming, måtte vel universitetsledelsen ha gjort seg noen tanker om hvem som kom til å søke, at det kunne komme søkere fra mange hold og fagbakgrunner? Og lagt opp et løp deretter?

Universitetene er vant til å håndtere og vurdere faglig kompetanse på alle felt og fagdisipliner. Det utlyses stadig stillinger til sentre og miljøer som jobber tverrfaglig. 

Bedømmelseskomiteer – de som vurderer søkernes kompetanse – blir satt ned etter at søkerlista er klar, når de vet hvem søkerne er. Og har søkere kvalifikasjoner som komiteen ikke klarer å vurdere selv, kan de hente inn hjelp.

Så hva gikk galt her? Hvorfor klarte de ikke å håndtere faglig bredde denne gangen?

Omkamp?

Her kan vi bare spekulere – for forklaringene fra universitetsledelsen er i generelle vendinger: det handler om ”store utfordringer med en forsvarlig faglig og forvaltningsmessig korrekt prosess”.

Det er ikke lett å skjønne hva det egentlig betyr.

Så det kan handle om en omkamp.

Kampen om ressursene er hard, hvert fakultet vil ha flest mulig stilinger til seg. Det er ikke uvanlig at et fakultet mener at de andre får mer, og at de selv (alltid) får for lite.

Lederne for fakultetene, dekanene, var med på avgjørelsen av å avblåse ansettelsen. De kan ha vært uenige om hvem som skulle få stillingen til sitt fakultet, og dermed stoppet ansettelsen i frykt for å miste den selv.

Tradisjonell, teoretisk kommunikasjonsfaglig kompetanse, som i journalistikk eller medievitenskap, kan ha stått mot praktikerne fra naturvitenskap. Naturviterne kan med rette hevde at det er større behov for en professor i formidling hos dem, fordi de naturvitenskapelige fagene sjeldnere slipper til i mediene. Mens samfunnsfagene og humaniora kan skilte med formidlingsteoriene.

Utlysningen kan ikke ha gitt mye hjelp i diskusjonene. For der står det at den som tilsettes skal forske, veilede, undervise og selv formidle både egen og andres forskning og vitenskapsformidling. Det kan gjøres med utgangspunkt i mange fag.

Noe av søkerlisten er offentliggjort i Uniforum. Det er et imponerende knippe kompetente forskere. Ville ikke universitetsledelsen og dekanene ha noen av disse? Eller sto uenigheten om noen av dem?

Har de i det hele tatt prøvd seg på en vurdering? Utlysningsfristen var i november. I mars gir de opp. Har de forsøkt å bli enige i de siste månedene, og hvordan strandet det hele?

Bortkastet tid

De 28 søkerne til stillingen har blitt snytt for en mulighet til en viktig og spennende jobb. Og det heller ingen liten jobb å søke på et professorat.

- Mange folk har kasta bort mange timer på å skrive søknader, sa en av søkerne, medieprofessor Jostein Gripsrud til Uniforum.

Prosessen rundt den nye stillingen er ikke imponerende. Korttenkt, mer enn kongstenkt. 

Nå skal universitetsledelsen finne ut om de skal begynne på nytt – med både stillingsinnholdet og utlysningen.

Om stillingen blir utlyst på nytt, bør de både gjøre et bedre forarbeid, ha bredere diskusjoner og gjøre et bedre stykke kommunikasjonsarbeid underveis.

God kommunikasjon og åpne prosesser, det er en kongstanke verdig.