Nyttår er tid for oppsummering, telling og rangering. Så også i forskningens verden. Tidsskrifter og aviser bringer forskningens ti på topp, og oppsummerer de største forskningsnyhetene fra 2011.
Lenge har jeg ergret meg over at listene er så dominert av naturvitenskap og medisinsk forskning. Det er sjelden eller aldri forskningsresultater fra humaniora eller samfunnsfag med på listene.
Men det skjer da minst like mye spennende innenfor de fagfeltene, tenker jeg hvert år.
Og i år bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Å slå et slag for forskningen i humanistiske fag – som står mitt hjerte nærmest og som nå er under debatt på grunn av budsjettkutt over det ganske land.
Fra naturvitenskapen og den medisinske forskningen triller det ut topp 10-lister ut som perler på en snor. Som regel er det tidsskriftsredaksjoner eller vitenskapsredaktører som velger og vraker.
Så hvorfor ikke også gjøre noe tilsvarende på humaniora? En helt uformell liste, med alle forbehold. Ikke nødvendigvis for å kåre de ti beste forskningsresultatene, men for å vise fram eksempler på god eller oppsiktsvekkende eller gjennombrytende eller viktig humanistisk forskning fra 2011.
En vanskelig oppgave
Det ble ikke lett.
De humanistiske fagene er mangfoldige og ulike. Det er ingen tradisjon å på tvers av fagene vurdere forskning som best og viktigst. Derfor eksisterer det heller ingen lister å bygge videre på, kopiere fra eller å sammenligne egne vurderinger med.
Vi kunne ha oppnevnt en faglig komite som leste seg gjennom tidsskrifter og publikasjoner, for så deretter å diskutere seg fram til noen vinnere. Men det er en ressurskrevende og og svært langsom prosess.
En lett løsning ….. nei!
I forskning.no henvender vi oss til fagfolket når vi står overfor faglige utfordringer. Så jeg ringte til sjefene for humaniora i Norge og ba om hjelp. Sjefer skryter jo, tenkte jeg. Så her kommer det nok materiale til å lage en liste over de spennende og gode forskningsresultater i humanistiske fag i 2011.
Men sånn gikk det ikke.
Fagsjefene, det vil si to dekaner og en prodekan for henholdsvis NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, kunne – oppsiktsvekkende nok - ikke hjelpe til.
Humaniora i krise
Den siste tiden har vært fokus på hvordan humanistiske fag lider økonomisk under studentnedgang med påfølgende budsjettkutt.
”Vi må innse at humaniora ikke er så populært som det engang var,” uttaler Kathrine Skretting, dekan ved Det humanistiske fakultetet på NTNU til Morgenbladet denne uken.
Fag legges ned eller trues med nedleggelse. På få år har mange faste vitenskapelige årsverk blitt borte fra budsjettene.
Bevilgningene til humaniora gjennom Forskningsrådet utgjør bare tre prosent.
Einar Lie, forskningsdekan ved Humanistisk fakultat på Universitetet i Oslo, beskriver nedskaleringen som dramatisk.
Humanioras verdi
Budsjettkuttene og nedleggelsene står i kontrast til hvilken betydning humaniora har i samfunnet – skal vi tro politikere og dekanene.
Statsråd Tora Aasland snakket før jul om ”hvilken selvsagt verdi humaniora har for samfunnets evne til å reflektere over seg selv”.
”Vi driver med forskning som er avgjørende for vår samfunnsforståelse og grunnleggende språklige og kulturelle kompetanse,” sier prodekan Einar Lie til Morgenbladet.
Men hvilken forskning dette er og hvilke resultater som kom ut av den i 2011, nei, det er vanskeligere å få svar på.
Vanskelig å rangere
Dekanene ved UiO, UiB og NTNU var fåmælte når det gjaldt å komme opp med de viktigste eller beste forskningsresultatene fra 2011.
Derimot kom alle tre med fornuftige forklaringer hvorfor en rangering av forskningsresultater innenfor humaniora ikke har noe for seg.
Gjert Kristoffersen, dekan ved Humanistisk fakultet på Universitetet i Bergen mente at det vil være som å sammenligne epler og appelsiner. Metodepluralismen innenfor fagene gjør slike rangeringer vanskelig. Han pekte på at Nobelprisutdelingene ofte begrunnes med nytteverdien av forskningen. Det er vanskeligere å vise direkte nytteverdi av humanistisk forskning.
Einar Lie ved HF i Oslo mente at fortolkningsfagene ikke er like universelle, at det er mer allmenne metoder og mål innenfor medisin og naturvitenskap. Humaniora redder ikke verden, ifølge Lie. I alle fall ikke på kort sikt. Løsninger forskere på humanistiske fag kommer opp med, får sjelden rask anerkjennelse. Forståelser sprer seg langsommere, først til andre forskningsmiljøer – og deretter til samfunnet utenfor og til menneskenes tankemåter.
Kathrine Skretting, HF-dekan ved NTNU mente også at det tar lenger tid før dristige, nye fortolkninger får fotfeste. Det hender nye paradigmer oppstår, som får oss til å tenke nytt og Skretting mente at det er kjempespennende når det skjer.
Men det skjedde altså ikke i 2011.
En kort og ikke så grundig og kanskje heller ikke så riktig liste over humaniorabragder 2011
De tre dekanene som var rause med forklaringer og er pratsomme mot budsjettkutt, ble svært så tause når de ble bedt om å komme opp med forskningsresultater fra humaniora – fra eget fakultet, fra Norge eller verden - i året som gikk. De fikk god frist til å sende inn forslag.
Under mildt press kom Einar Lie med en nominasjon. Dekanene i Trondheim og Bergen hørte jeg aldri noe mer fra. Kanskje de syntes henvendelsen var for absurd eller for vanskelig.
Så her kommer den magre lista. Litt tilfeldig sammenrasket og uten særlig hjelp.
1. Norvegr – Norges historie
Historikerne bak verket, som kom ut i 2011, satte seg som mål å skrive historien også til de vanlige menneskene. Det har historikere har alltid sagt at bør gjøres, og i Norvegr er det forsøkt gjennomført. Nominasjonen kommer fra Einar Lie ved Universitetet i Oslo, som mener at prosjektet gikk veldig bra på noen områder, ikke så bra på andre.
2. Nordisk dialektkorpus
Den første, fellesnordiske dialektdatabasen på nett ble lansert i november 2011. Databasen inneholder 2,7 millioner ord fra samtaler og intervjuer med dialekttalende personer fra 200 ulike steder i Norge, Sverige, Danmark, Færøyene og Island. Korpuset blir et viktig verktøy for språkforskning framover, og kanskje resultatene kommer med i framtidige lister over fremragende humanioraforskning. Forskernettverket ScanDiaSyn og Det nordiske senteret for fremragende forskning, NORMS, har står bak korpuset, som er laget av Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo.
3. Jürgen Kockas forskning
Holbergprisen deles årlig ut til forskere som har gitt fremragende bidrag til humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. I 2011 gikk prisen til historikeren Jürgen Kocka, som dermed har en naturlig plass på denne listen. Problemet er imidlertid at Holbergprisen – og andre lignende priser deles ut til forskere for deres lange og gode tjeneste, og er i mindre grad en vurdering av siste forskningsresultater. Kockas innsats i 2011 er usikker.
4. Hva er historie? En introduksjon til historiefaget
Erling Sandmo fikk Universitetsforlagets faglitterære pris i 2011 for beste prosjektidé. Selve boka kommer ut i 2012. Men ifølge forlagets jury er prosjektet/boka både faglig nyskapende og fremragende formidling på en gang.
5. Tuneskipet – nye undersøkelser
Vikingskipet Tune var det første som ble gravd ut i Norge. Det er fra år 900. I fjor viste nye lasermålinger at skipet er flere meter kortere enn forskere har trodd, og at det var et bruksfartøy, og ikke bygget kun som gravskip. Arkeolog Knut Paasche tok doktorgraden på Tuneskipet i 2011.
Til den siste på lista må det anføres at arkeologien, som kanskje er det humanistiske faget som har mest til felles med naturvitenskapen, ofte finnes på lister over beste forskningsresultat. Både nytolkningene av melketenner fra en hule i Italia og et kjevebein fra England er trukket fram av flere tidsskrifter som viktigste forskningsresultat i året som gikk.
En annen liste
Lista over bragdene ble kort.
Kanskje det er like interessant å lage en liste over hvorfor humanistiske fag ikke har slike lister.
1. INGEN TRADISJON FOR RANGERINGSLISTER
Det er ikke tradisjon for slike kåringer eller rangeringer innenfor humaniora. Tradisjon står sterkt i akademia. Det er vanskelig å innføre nye ting generelt, og en rangeringsliste er fremmed for humanister.
2. INGEN HELTEDYRKING
Det er ikke tradisjon for å utrope helter i humaniora – og forskere blir sjelden profet på eget fagfelt. Innenfor naturvitenskap er man rausere med heltestatusen. Folk som tenker nye tanker og oppdager nye sammenhenger blir hauset fram oftere og med større bravur.
3. STØRRE BESKJEDENHET
Folk som jobber med humanistiske fag kan være mer beskjedne, og dermed mindre flinke til å peke på egne bragder. Eller er det sånn at janteloven virker sterkere i humaniora enn på MedNat-fagene?
4. FOR STOR FAGULIKHET
De humanistiske fagene kan være for ulike til at det gir mening å sammenligne på tvers. Men dette er også et argument som gjelder for naturvitenskapen: det er store ulikheter mellom for eksempel matematikk og paleontologi.
5. LANG VIRKNINGSTID
Forskningsresultater i humanistiske fag kan ikke vurderes etter bare ett år. Det vil si at virkningstiden i humaniora lenger enn i andre fagdisipliner. Men dette argumentet kan like gjerne brukes på MedNat-fagene. Også der gjenstår det å se om 2011-resultatene vil holde mål over tid og etter nye studier og forsøk.
6. INGEN FUNN
Forskere gjør færre oppdagelser i humanistiske fag, med et viktig unntak i arkeologien. Derfor er det også færre målbare resultater, ingen nye medisiner som kurerer sykdom eller ny teknologi som løser samfunnsproblemer. Men det var lite av store gjennombrudd og oppdagelser på årets ti på topp-lister dominert av medisinsk og naturvitenskapelig forskning, men heller retolkning av gamle funn, utdyping av kjent kunnskap og viderebygging på kjente teorier – akkurat som i humaniora.
7. LITE MÅLBAR NYTTEVERDI
Nytten av humaniora handler ikke om hvert enkelt fag og enkelte forskningsresultater, men den samlede kunnskapen og forståelsen fagene skaper i folket og samfunnet. Når nytteverdien vanskelig lar seg måle, blir enkeltresultatene også mindre synlige.
Et råd til dekaner
Det kan være mange gode grunner til å ikke lage HF-lister over beste forskning i året som gikk, men jeg har allikevel et råd til alle dekaner for humanistiske fag:
Lag en liten skryteliste.
Det bør enhver leder uansett holde seg med.
Men særlig ledere på felt som er mindre synlige enn ønskelig og som sliter i motbakke, bør ha bragdene klart for seg.
For det er da ganske ironisk at dekaner som argumenterer for styrking av humaniora, ikke kan komme opp med et eneste forskningsresultat av høyeste kvalitet fra fjoråret?
