Klima i verden og i klimadebatten blir stadig varmere.

Sukk og atter klima-sukk

Redaktøren har ordet:

Vi diskuterer klima - og vi diskuterer klimadebatten. Her gjengir forskning.no-redaktør Nina Kristiansen en epostutveksling som etter hennes mening viser hvorfor vi ikke kommer noen vei.

21.11 2011 05:00

Klimadebatten er rimelig spesiell. Der gjelder andre regler og former for oppførsel mellom folk.

Historien under er et godt eksempel på hvorfor dagens klimadebatt ikke vil komme noen vei og i hvert fall ikke løse klimaspørsmålet. Det er historien om klimadebattanter som trives så godt i offerrollen at de gjenskaper den gang på gang.

Historien går sånn:

Klimaforskere til forskning.no-redaktør:
Vedlagt er et debattinnlegg.

forskning.no-redaktør til klimaforskere:
Teksten er for faglig intern. Gjør den kortere, vurder bruken av grafer og skriv om med en bredere målgruppe for øye. Det er ikke mye som skal til. Jeg lover å publisere innlegget raskt etter omarbeiding.

Klimaforsker til forskning.no-redaktør:
”Den er grei - da blir ikke vårt innlegg trykket på forskning.no.” Og jeg vil fortelle andre at forskning.no ikke ønsker å publisere innlegget.

forskning.no-redaktør til klimaforsker:
Min mail kan også forstås slik at jeg ønsker at flest mulig skal lese og forstå innlegget.

Klimaforsker til forskning.no-redaktør:
Jeg savner redaksjonelt stoff om klima, en utfordring til begge parter om å vise hvordan vi kommer fram til ulike svar.

Klimaforsker til en rekke mottakere i sitt nettverk:
Overskrift: Leserinnlegget som forskning.no ikke ville publisere.
Vedlagte artikkel ville ikke forskning.no publisere. Redaktøren mener stoffet ble for vanskelig/faglig. Spre gjerne artikkelen og gi tilbakemelding på din mening om hvorfor forskning.no ikke ville publisere innlegget.

forskning.no-redaktør til en rekke mottakere i klimaforskers nettverk:
Tilbakemeldingen til Klimaforsker var vanlig debattredaktørpraksis. Dialog om kronikker og debattinnlegg er normalt. Det er ikke riktig at forskning.no ikke ville publisere innlegget. Mitt mål er at debatten på forskning.no blir lest og forstått av flest mulige.

Så langt er dette en epostutveksling mellom Rasmus Benestad og forskning.no. Den ville vi normalt ikke offentliggjort. Men så tar Benestad saken selv ut i offentligheten i et innlegg i Dagsavisens Nye Meninger:

Klimaforsker i debattinnlegg på Dagsavisens NyeMeninger.no:
Overskrift: Fagdebatt for faglig for media?
… Selv fikk jeg en besyndelig opplevelse da jeg sammen med en kollega sendte inn et leserbrev til forskning.no for å avklare noen mistorståelser forbundet med klimaendringer. Vi hadde jobbet mye med å gjøre den enkel og lettfattelig, men tilbakemeldingen var at den var for komplisert, for lang, og for faglig. Men dette er jo en fagdebatt!

Her slutter historien så langt.

Passe enkel eller for vanskelig?

Innsendere av debattinnlegg kan gjerne vurdere sitt eget stoff som enkelt og lettfattelig, men det er redaktørens oppgave å foreta disse vurderingene i egen avis.

Forskere har en tendens til å skrive litt for vanskelig og bruke faguttrykk. Vår erfaring er at de fleste setter pris på tilbakemeldinger på kronikker og innlegg. Ikke alle klarer å vurdere egne tekster i forhold til tilgjengelighet og forståelighet.


Figur 2 viser at det var 10-års perioder på 1980-1990-tallet som også tilsynelatende ga en ‘utflating’, til tross for at kloden var i en langsiktig oppvarming. Kurvene viser globale middeltemperaturen fra ulike analyser (HadCRUT, GISTEMP, NCDC, NCEP/NCAR reanalyse, ERA40 reanalyse, og ERAINT reanalyse.

Her er noen eksempler fra Benestads innlegg, og til høyre en av de fire grafene fra det innsendte innlegget.

Vi ser også at trend-estimatene varierer vesentlig når man tilpasser en lineær trend over korte 10-årsintervall over de siste 60 årene (se figuren nedenfor).

Dessuten baserer satellittmålingene på de samme fysiske prinsippene som tilsier at økte CO2-konsentrasjoner gir en global oppvarming, dvs de måler intensiteten på elektromagnetisk stråling (mikrobølger) med ulik frekvens og bruker disse til å beregne temperaturen.

Eller hele innlegget kan leses og bedømmes her.

Hele epostutvekslingen mellom Rasmus Benestad og meg finnes her.

Men dette er slett ikke det mest faglige innlegget vi har fått til klimadebatten på forskning.no. Og som jeg skrev til Benestad: det var ikke så mye som skulle til.

Flere eksempler

Hvis noen tror at Rasmus Benestad er spesiell eller ekstra sår, så kan jeg forsikre om at det er flere slike i klimadebatten.

Fra den andre siden har jeg blitt ringt opp av en klimaskeptiker som hadde sendt inn et svært utilgjengelig innlegg. Når vi ikke ville publisere det, mente han at det var sensur og la til at det var sånne som meg som gjorde at Anders Behring Breivik tippet over kanten og handlet som han gjorde. Seinere gjentok han det samme til en journalist hos oss.

I klimadebatten kommer det ofte påstander om knebling og at den andre parten slipper mest til. Det skal lite til før man påberoper seg offerrollen. I forskning.no hører vi ofte fra begge parter at vi ”holder med” den andre siden.

Uten nøytrale soner

Alle politiske debatter og mange faglige diskusjoner har temperatur. Det er bra. Klimadebatten går langs både faglige og politiske linjer. Og det er ikke mindre enn klodens framtid som diskuteres. Derfor burde vi alle delta og ha fullt innsyn i fakta og politiske vurderinger.

Men når debatten går i skyttergravene med skyhøy temperatur og stor mistillit langs fastlåste standpunkter, da taper de nyanserte diskusjonene om usikkerhet og faglig uenighet, og om hvilke tiltak som bør settes i verk.

Ingen bør stenges ute fra klimadebatten for hvilke synspunkter de har. Men klimadebatten ville ha tjent mye på at at enkelte debattanter roet seg ned til et vanlig normalt saklighetsnivå.

For det er enklest å være taus i en debatt som ikke har noen nøytrale soner. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Rasmus Benestad på forskning.no

Rasmus Benestad er aktiv i klimadebatten, så også på forskning.no.

Her er alle hans debattinnlegg og kronikker samlet.

Debattinnlegg, Rasmus Benestad

Klimadebatten på forskning.no

I noen år var klimadebatten på forskning.no også åpen for smalere, mer faglige innlegg.

Fra januar 2011 la vi om klimadebatten på forskning.no til en bredere, mer tilgjengelig debatt. De mest aktive debattantene, som Rasmus Benestad, ble varslet om omleggingen - og tok positivt imot utfordringen.

Fra mai 2011 stengte forskning.no klimaartiklene for leserkommentarer. I dag er det kun under bloggene lesere kan kommentere på klimastoff. Det er særlig under Terje Wahls blogg klimadiskusjonen går livlig.
Terje Wahls blogg

Emneord