Har du opplevd det selv? Du sitter i en forelesningssal. «Er det noen som har noen spørsmål?» Foreleseren kikker utover. Du har flere spørsmål enn du vil innrømme. Du tenker at det er bare du som ikke har forstått. Du er redd for å kaste bort andres tid.

Mange studenter synes det er ubehagelig å snakke i forelesninger:

«Idet jeg rakk opp hånden i går for å stille spørsmål (..) kjente jeg fight/flight-responsen bare kicket inn i puls. Veldig angst. Jeg tenkte «Herregud! Nå kommer jeg til å dø», og det er jo en relativt ubehagelig opplevelse, så klart. Og det gjør jo at hver gang jeg tenker jeg på å stille spørsmål, så kjenner jeg hjertebanken komme. Og så kvier man seg mer.»

Forelesninger og seminarer er den mest brukte undervisningsformen ved høyere utdanning i Norge. Underviserne selv mener at studentaktiv arbeidsformer fører til mer læring for studentene enn lærersentret undervisning (Undervisningsundersøkelsen 2016).

Seks enkle grep

Med enkle grep har vi utformet forelesningene våre slik at studentenes stemmer blir hørt, samspillet mellom foreleseren og studentene øker, og studentene får tilbakemelding på hvor godt de har forstått fagstoffet.

Vi deler forelesningene opp i sekvenser der studentene deltar i ulike aktiviteter:

1. «Mini-forelesninger» med gjennomgang av fagstoff.

2. Foreleseren gir studenten oppgaver og spørsmål til fagstoffet.

3. Studentene jobber i grupper og svarer på spørsmålene ved hjelp av en app på mobilen.

4. Fordelingen av svarene vises umiddelbart på lerretet. Dette blir et utgangspunkt for oppklaring og felles diskusjon.

5. Foreleser kan også gi studentene små skriveoppgaver.

6. Alle studentsvarene vises og er utgangspunkt for videre diskusjon og arbeid.

En forelesning kan ha flere runder med slike sekvenser.

Blir deltakere, ikke bare tilhørere

Så har vi undersøkt om studentene opplever at denne typen forelesninger støtter læringen deres. Ved å diskutere og ta stilling til fagstoffet gjennom oppgaver og videocaser i forelesningen, blir studentene deltakere og ikke bare tilhørere. En student uttrykker det slik:  

«Veldig ofte er det ulike meninger. Så da må du argumentere hvorfor. Argumentere for hva du tror, hva du mener. Så du får ulike synspunkter, du får innsikt i hvordan det er mulig å tenke på et problem eller et spørsmål, andre syn.» (Student)

Å ta stilling til fagstoffet gjennom diskusjoner og å svare på spørsmål, hjelper studentene til å holde oversikt over deres egen forståelse. Slik beskriver en av studentene forskjellen mellom tradisjonelle forelesninger og denne typen forelesning:

«Det er sjelden jeg sitter i en vanlig forelesning og tenker: «Forstår jeg virkelig dette?» Det skjer ikke, for du bare sitter og tar kunnskapen inn. Når du blir fortalt noe, så får jeg en følelse av at jeg forstår det, sant? Det høres logisk ut, alt er satt sammen (…) Men hvis du blir spurt et spørsmål, da blir du mer oppmerksom på det du er usikker på.» (Student)

Studentene bruker tilbakemeldinger fra forelesningene videre i eget arbeid. Noen bruker det som en indikasjon på om de er på rett spor eller om det er noe de ikke forstår:

«Du får en a-ha opplevelse, det er viktig, for du kan snakke med noen om det med én gang etterpå.» (Student)

Tilbakemeldinger som guide

Ofte er det et stykke fra å innse at du ikke forstår noe, til å virkelig gjøre noe med det. Studentene som bruker tilbakemeldingene anvender dem til å organisere lesingen eller som en guide for hva de bør jobbe mer med, slik denne studenten forteller:

«Så jeg husker alt jeg har svart feil på, veldig godt. Da ser jeg i boken og leste mer på det, så skrev jeg også oppgave om det, de temaene som jeg kunne dårligst. Det gjør jeg alltid. Jeg tar alltid det vanskeligste for å utfordre meg selv.» (Student)

For én av studentene endret ikke bare hvordan hun leste, men også hvilke læringsstrategier hun brukte. Hun erfarte at det var så effektivt for henne å jobbe med spørsmål at hun har endret studievanene sine:

«Det er noe jeg vil ta med meg resten av livet. I arbeidslivet også, at hvis jeg skal lære noe, så kan jeg bare spørre meg selv: «Ok, forsto jeg dette? Kan jeg dette?» Jeg kan sjekke for meg selv. Jeg kommer til å bruke det resten av livet.» (Student)

Et sted for diskusjon

Studien vår viser at med enkle grep kan forelesninger gjøres om til en mer aktiv undervisningsform. Selv om noen studenter aktivt bruker tilbakemeldingen fra forelesningen i eget arbeid, ser vi at denne bruken varierer. Mål og stoff må bestemme formen og aktivitetene i forelesningen.

I tillegg bør studentene kjenne hensikten med aktivitetene, slik at de vet hvordan de skal forberede seg til forelesningen og hvordan de kan bruke tilbakemeldingene videre i eget arbeid.

Ved å bruke denne typen undervisningsdesign kan forelesningen være et sted hvor studentene kan diskutere seg imellom, og med foreleseren. Gjennom korte tekster på en felles tavle kan studentenes kunnskap, spørsmål og ideer blir synlige for både medstudentene og foreleseren. Foreleseren får kontinuerlig tilbakemelding om hvorvidt studentene henger med på undervisningen og hva de lurer på.

Foreleseren kan ta tak i studentenes innspill direkte i forelesningen eller se på dem i etterkant for å justere undervisningen, både på kort og på lengre sikt. Studentene får tilbakemelding, både i dialogen med medstudentene og fra foreleseren.

Slik blir forelesningen på mange måter et lagspill: Summen av det foreleseren og studentene kan gjøre sammen er større enn det en foreleser kan gjøre alene.