Dramatisk skogbrann i Montana, USA (år 2000). I USA slukker man ikke naturlig forekommende skogbranner i vernede områder så lenge brannen ikke er en trussel mot mennesker.  (Foto: John McColgan / NTB scanpix)
Dramatisk skogbrann i Montana, USA (år 2000). I USA slukker man ikke naturlig forekommende skogbranner i vernede områder så lenge brannen ikke er en trussel mot mennesker. (Foto: John McColgan / NTB scanpix)

Kronikk: Skogbrannens ukjente sider

Ikke alt ved skogbranner er katastrofalt og negativt. Brann kan forbedre skogens vitalitet og produksjonsevne.

Published

Vil du lære mer om de ukjente sidene ved skogbrann?

Her er et knippe tidsskriftsartikler du kan fordype deg i:

Michael J. Gundale mfl: The effect of biochar management on soil and plant community properties in a boreal forest. Global Change Biology – Bioenergy 2016. doi: 10.1111/gcbb.12274

Mikael Ohlson mfl: The charcoal carbon pool in boreal forest soils. Nature Geoscience 2009. doi: 10.1038/ngeo617

Cristina Santín mfl: Towards a global assessment of pyrogenic carbon from vegetation fires. Global Change Biology  2016. doi: 10.1111/gcb.12985

Olle Zackrisson mfl: Key ecological function of charcoal from wildfires in the boreal forest. Oikos 1996. doi: 10.2307/3545580

Sommeren er ikke bare sesong for bading og fint vær, det er også brannsesong, og store skogbranner er sammen med tsunamier og jordskjelv blant de verste naturkatastrofene som kan ramme oss.

For eksempel herjet skogbranner vilt i Portugal og Spania nå i slutten av sommersesongen, og tidligere i sommer ble omtrent 200 000 mennesker evakuert som følge av virkelig store og voldsomme branner i USA og Canada.

I et globalt perspektiv brenner det ikke mindre enn 10-15 millioner hektar med boreal barskog hvert år, hvilket tilsvarer et areal som er omtrent tre til fire ganger så stort som Norge.

Med boreal skog menes det mørkegrønne barskoger som strekker seg fra Norge i vest via Russland og hele veien til Nord-Amerikas øst-kyst.

Også i Norge betraktes lyng- og skogbranner som et alvorlig problem, og dette vil sannsynligvis bli større med et varmere klima, noe som igjen vil gi tørrere og mer lettantennelige økosystemer.

Det er ikke en tilfeldighet at det er et generelt forbud mot å bruke åpen ild i den norske naturen under sommersesongen, og denne perioden varer faktisk helt fra 15. april til 15. september fra før av. Kanskje vil denne forbudsperioden bli enda lenger om klimaet blir varmere og tørrere?

Noen arter er avhengig av brann for å overleve

Til tross for at skogbrann er skadelig for oss mennesker og mange andre organismer, har brann alltid vært en naturlig forstyrrelse i våre skoger, og det er vel kjent at flere arter faktisk er avhengig av brann for å kunne overleve.

Noen av dem, for eksempel sotsvart praktbille, må ha nylig brent ved for å kunne reprodusere seg. Men, skogbranner har også mange andre, og betydelig mindre kjente effekter på økosystemene, hvor flere av dem faktisk er positive.

Når skogen brenner, går mye av karbonet som skogen har fiksert tilbake til atmosfæren, men ikke hele biomassen går opp i røyk. En betraktelig del av denne blir nemlig omdannet til trekull og langtidslagret i jorden fordi trekull er en av de mest motstandsdyktige organiske forbindelsene som finnes med tanke på nedbrytningsrate. Bare diamanter og noen få andre organiske forbindelser er mer motstandsdyktige!

En annen og mye mindre kjent effekt av skogbrann, er at den unge skogen som kommer naturlig etter en skogbrann er dominert av løvtrær, og dermed er den mer varmereflekterende enn en mørk barskog.

Dette vil til en viss grad kompensere for den drivhuseffekt som oppstår når karbondioksid frigjøres til atmosfæren under en skogbrann, og dette må jo betraktes som en positiv effekt i et klimaendringsperspektiv. Hvor stor denne varmereflekterende effekten egentlig er i forhold til oppvarmingen gjennom drivhuseffekten, diskuteres fremdeles i dag og det kreves mer forskning på dette området.

De er mange, de er gamle og de er gode

Fordi kullbitene fra skogbrannene er meget motstandsdyktige mot nedbrytning, og siden de kan bevares i skogjorden i mer enn 10 000 år, er de ikke en del av den vanlige hurtigsirkulerende karbonsyklusen. På denne måten får trekullet en betydning i det globale karbonkretsløpet som et skikkelig langtidslager for karbon.

Ettersom det brenner ti til femten millioner hektar boreal skog hvert år, og siden hver skogbrann produserer omtrent 250 kilogram kull per hektar, er vi oppe i svimlende ca 3 milliarder kilogram trekull per år.

Over tid blir det mye, og til sammen er det blitt estimert at det totalt har hopet seg opp omtrent 2000 milliarder kilo trekull i den boreale skogjorden. Alle de kiloene med trekull som blir produsert hvert år består av tilnærmet uendelig mange kullbiter, og hver eneste lille bit fungerer som en boligblokk for mikroorganismer i jorden.

Som følge av den naturlige vedanatomien består hver blokk i sin tur av mange «leiligheter», noe som gir plass til mange lykkelige beboere.

Til venstre ser vi ferskt trekull fra furu i 1500 X forstørrelse. Furuvedens naturlige anatomi tilbyr hulrom som fungerer som flotte leiligheter for mikroorganismer i skogjorden. Til høyre ser du trekull som har ligget i skogjorden i 2000 år og her er leilighetene bebodd. (Foto: Elin Ørmen / NMBU)
Til venstre ser vi ferskt trekull fra furu i 1500 X forstørrelse. Furuvedens naturlige anatomi tilbyr hulrom som fungerer som flotte leiligheter for mikroorganismer i skogjorden. Til høyre ser du trekull som har ligget i skogjorden i 2000 år og her er leilighetene bebodd. (Foto: Elin Ørmen / NMBU)

Disse beboerne, som i boreale områder består av sopp og bakterier, er flittige arbeidere som bidrar til å øke tilgjengeligheten av næringsstoffer i skogbunnen gjennom å øke nedbrytningsraten av organisk materiale.

Her viser rykende fersk forskning fra SLU (Sveriges lantbruksuniversitet) at økt tilgjengelighet av nitrogen i form av ammonium er spesielt viktig, og dette er vist gjennom skikkelige storskala feltforsøk, hvor flere tonn med kull har blitt tilført og blandet i boreal skogjord over svære områder ved bruk av gravemaskin. At nedbrytningsraten av organisk materiale øker kan forklares ved at det ikke bare er mange arbeidere, men også mange forskjellige arter, hvor hver og en har sin egen funksjon.

Altså kan man si at trekullet som produseres ved skogbrann øker biodiversiteten i jordbunnsamfunnet og skogens vitalitet og produksjon bedres. Det setter naturligvis trær så vel som skogeiere pris på.

Skogens lever

Ferskprodusert kull fra skogbranner er dessuten det samme som aktivt kull, og dette fungerer på mange måter som skogens lever ettersom det har en rensende effekt med tanke på giftige stoffer.

Her er det verdt å merke seg at noen skogplanter er flinke til å produsere slike toksiske stoffer. Disse benevnes som allelopatiske fordi de har en negativ effekt på andre organismer i skogøkosystemet. Fjellkrekling, som er meget vanlig i boreale skoger, er en versting, og forskning fra Nord-Sverige har vist at ferskt trekull motvirker kreklingens forgiftning av skogøkosystemet. I denne forbindelsen kan det også nevnes at kreklingen ikke overlever brann på grunn av at den har et rotsystem som ligger nær jordoverflaten – altså kan en si at brann har en dobbel positiv effekt gjennom å både produsere kull og holde bestandene av krekling i sjakk.

Kan lønne seg å tillate mer skogbrann

På bakgrunn av denne nye kunnskapen om trekullets viktige funksjoner vil det være logisk å øke toleransen for forekomsten av skogbrann, gitt at menneskeliv ikke blir utsatt for fare.

Ettersom toleransen for skogbranner er lik null i Norge i dag, er sannsynligheten for å få dette til svært liten fordi det er i sterk konflikt med samfunnets økonomiske interesser. En måte å løse dette dilemmaet på, kan være å gi skogeiere som har en økt toleranse for brann en mer generøs økonomisk kompensasjon enn den som tilbys gjennom dagens forsikringsordninger.

På lang sikt vil det nok lønne seg å tillate mer skogbrann enn det som er tilfellet i dag. Grunnen til dette er fordi den boreale skogen da vil bli holdbart produktiv på lang sikt, og dessuten vil flere arter som i dag er truet på grunn av mangel på brann ikke lenger være på rødlisten.

I tillegg vil det brannproduserte trekullet fungere som en høysikkerhetsbank for karbonlagring, hvilket i sin tur vil bidra til å holde karbon unna atmosfæren, noe som er gunstig i et klimaendringsperspektiv.