Kua er som et fullkomment bioraffineri gjennom evnen hun har til å omdanne grovfôr til kjøtt og mjølk. Men disse forbrenningsprosessene er ikke uten forurensning. FNs rapport om klimagasser fra husdyrproduksjon fastslår at det produseres inntil tre ganger så mye avgasser per kilo kjøtt fra kjøtt- og mjølkeproduksjonen som det gjør ved fôring av svin og kylling med kornprodukter. Et relevant spørsmål blir derfor om Dagros i det hele tatt har noen plass i bioøkonomien.

Fôring og helse

Produksjon av hvitt kjøtt i Norge fordrer at importert matkorn og soya brukes til dyrefôr. FN-rapporten fremhever at miljøkonsekvensene er vanskelig å tallfeste, men avskoging i Brasil er et eksempel på hvor viktig det er å erstatte soya og importert korn med andre kilder til fôr. Ved NMBU jobbes det blant annet med å bruke biomasse basert på trevirke og tang til dyrefôr. Det vil være en riktig utvikling i bioøkonomisk retning.

Endring av dietten slik at kyrne produserer mindre metan er et annet steg i riktig retning. For at det grønne skiftet skal være vellykket for mjølke- og kjøttproduksjonen, må vi ha god kunnskap om sammenhenger mellom fôring og helse hos storfe. Det er fokusområdet til vår forskningsgruppe.

Dagros yter mer

I den refererte klimarapporten legges det vekt på at høy mjølkeytelse, effektiv reproduksjon og friske kyr er viktige faktorer for å minske utslippene av klimagasser per produsert enhet av mjølk og kjøtt. Ved NMBU har vi bidratt med målrettet avl for økt mjølkeytelse i mange tiår. Høye investeringer i landbruket de siste årene har i tillegg medført at Dagros nå må produsere mer mjølk enn tidligere. Dette er bra både for bioøkonomien og for klimaet, men utviklingen stopper opp hvis ikke kua har det bra. Vår jobb som forskere innen veterinærmedisin er å sikre gode forhold for kua.

Teknologisk utvikling i fjøset

Mjølkeproduksjonen i Norge endres mot større besetninger med automatiske mjølkingssystemer eller såkalte robotfjøs. Innen få år vil flertallet av norske kyr stå i besetninger med mjølkeroboter og en vellykket tilpasning til ny teknologi vil være av stor betydning. Større besetninger, høyere ytelse, og mindre tid til stell av enkeltdyr gjør det helt nødvendig med mer kompetanse, nye systemer for automatisk overvåking av dyras helse, nye fôringsstrategier og revisjon av husdyravlen. NMBU er i gang med et stort prosjekt som har til hensikt å belyse alle disse utfordringene. Prosjektet er støttet av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Tine, DeLaval og Geno.

Følger kua hele døgnet

Prosjektet vil gi oss store mengder informasjon om hvordan det er å være ku i det moderne og automatiserte norske fjøset. Overvåkning av jurhelse er et av eksemplene på hvordan vi jobber for å utnytte informasjonen som ligger i den nye teknologien. I vårt fjøs får vi opplysninger om celletallet (hvite blodlegemer) og sammensetningen av mjølka ved hver mjølking. Vi logger hvor mye kua produserer, hastigheten på mjølkestrømmen og fargen på mjølka, og vi kjenner kuas tidligere sykehistorie. Sensorer forteller oss om kua er rolig og hvor hun oppholder seg i fjøset. Trives hun best ved fôrbrettet eller i hvileområdet? Vi har kamera og vekter som overvåker om hun legger på seg eller blir tynnere, og vi vet hver dag om hun har god eller dårlig appetitt. Vi skal utvikle matematiske metoder for å utnytte denne informasjonen til overvåkning av stoffskifte, jurhelse og fruktbarhet. Informasjonen vil også brukes i husdyravl og -fôring.

Prosjektet vil bidra til mer klimavennlig kjøtt- og mjølkeproduksjon og ytterligere styrke den norske kua sin plass innenfor det grønne skiftet. Datainnhentingen vil også gi oss informasjon som kan bidra til å redusere antibiotikaforbruket til dyr ytterligere, men den viktigste oppgaven vår blir likevel å sikre at kua har det bra i de nye høyteknologiske fjøsene.