Under overskriften Sjef i eige liv utvikler Fjell kommune utenfor Bergen et helt nytt tilbud til hjemmeboende eldre.

Tilbudet er svar på en lokal undersøkelse der eldre uttrykker et klart ønske om få bo og klare seg selv hjemme lengst mulig, også om de skulle bli alvorlig syke eller miste funksjonsevne av andre grunner.

Forutsetningen for dette, mener de eldre selv, er at helsehjelp er tilgjengelig når de trenger det og at kommunen legger til rette også for andre tilbud som bidrar til trygghet og trivsel i hverdagen.

Ny rolle for kommunen

Derfor forbereder kommunen seg nå på en ny rolle som tilrettelegger, samskaper og koordinator av tjenester fra offenlige, private og frivillige aktører, som samlet sett skal møte individuelle behov hos en voksende gruppe eldre.

Tilbudet skal omfatte tradisjonelle helse- og omsorgstjenester, moderne velferdsteknologi, ulike former for hverdagsassistanse og sosiale, trivselsskapende aktiviteter. Ved å utvikle et sømløst og lett tilgjengelig tjenestetilbud,  forventer Fjell kommune at behovet for hjelp i hverdagen blir mindre eller utsettes i tid. Det totale tjenestetilbudet skal formidles via et døgnåpent Aksjonssenter, som vil være i full drift fra 2019.

Vi vet at det trengs nye og bedre måter å løse behovene for hjelp og støtte når vi blir syke, eldre eller av andre grunner trenger hjelp til å gjennomføre hverdagen. Det er likevel sjelden at kommuner målrettet og forpliktende inkluderer  private og frivillige aktører  i arbeidet med å skape morgendagens skamfunn.

I dag yter det offentlige tjenester til samfunnet, gratis eller svært rimelig. Det gjør det mulig for oss alle å få den hjelpen, støtten og opplæringen vi trenger i ulike faser av livet. Det gjør også at offentlige kostnader eser ut i takt med det økende behovet i befolkningen. Dette er særlig tydelig innen helse- og omsorgssektoren, og har ført til krav om effektivisering og innovasjon.

Sosiale goder har vært radikale ideer

En måte å bidra til lavere offentlig forbruk på er gjennom «sosialt entreprenørskap». Det handler om å omsette ideer til ny praksis som møter udekkete sosiale behov, og skjer ofte på tvers av grensene mellom det sivile samfunn og offentlig, privat og frivillig sektor.

Dette er selvfølgelig ikke noe nytt. «Sosial endring» var et tema hos sentrale sosiologer som Marx, Weber og Durkheim allerede for 150 år siden. 

Mange av de sosiale godene vi tar for gitt i dag oppstod fra det som var radikale ideer i sin samtid. Eksempler er barnehage og skole, trygdesystem, vaksinasjonsprogram, stemmerett, fagforeninger og idrettsklubber.

Ung kommune med eldre framtid

Ettersom norsk offentlig sektor tar ansvar for mange av disse områdene, er det få eksempler på hvordan alternative måter å organisere tjenestene kan fungere i praksis. Hvorfor velger da akkurat Fjell kommune en slik løsning? Kommunen har vokst fra knappe 7000 innbyggere i 1970 til 25 000 i dag.

Det er en relativt «ung» kommune, men andelen eldre er økende og vil femdobles i løpet av de neste 25 årene. Veksten i folketall, kombinert med en kultur preget av vestnorsk nøysomhet, har gjort at kommunen over tid har vært forsiktig i bruk av ressurser.  

Som en konsekvens har Fjell kommune satset mer på hjemmetjenester enn det som er vanlig i Norge, og er godt kjent med de mange ulike behovene som må møtes dersom eldre skal oppleve trygghet og trivsel hjemme.

Det å etablere et døgnåpent Aksjonssenter er en stor og krevende satsing. Måten å jobbe på er ny for kommunen og deres samarbeidspartnere - og for eldre og deres pårørende. En sentral utfordring er at myndighetene bare er opptatt av hvor mange som får hjelp for helsekronene. Det de vet mindre om, er kvaliteten på tilbudene og hva de betyr for dem som mottar hjelpen.

Hvordan måle trygghet og trivsel?

Derfor planlegger Fjell kommune et forskningsprosjekt med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvis trygghet og trivsel er viktigst for de eldre og andre med behov for hjelp, hvordan kan vi måle det?

Og ikke minst: Hvordan kan vi måle trygghet og trivsel når tilbudene fra offentlige, private og frivillige har ulike rammebetingelser?

De som leverer framtidens helse- og omsorgstjenester er ikke like. Det er heller ikke de eldre. Det gjør måling vanskelig, for vi må fange opp forhold som blant annet har å gjøre med helsesituasjon, sosiale forhold, økonomi og kompetanse.

Vi vil utforske disse utfordringene ved bruk av såkalt «prinsipal-agent teori». Dette er en måte å forstå samarbeidsformer i offentlig sektor på der en prinsipal (i vårt tilfelle kommunen) engasjerer en eller flere agenter (som her er privat og frivillig sektor) til å yte tjenester på sine vegne.

Samarbeid mellom prinsipal og agent kan skje på ulike måter. Et sentralt poeng her er at en generell “beste praksis” for måling sannsynligvis ikke finnes. Metoden som brukes for å måle resultateter av et samarbeid vil avhenge av formen på samarbeidet.

Både de som gir og får skal være fornøyd

Vi er altså ute etter målemetoder som tar hensyn såvel til behovet og situasjonen til dem som mottar en tjeneste som til måten kommunen samarbeider med private og frivillige på. Forventningen vår er å få innsikt i hvordan de nye tjenestene må utformes for å svare på de eldres håp og behov.

En av de største utfordringene er å finne ut hvordan vi kan måle utvikling og leveranse av tjenester på en slik måte at både de som mottar tjenestene og de som yter dem blir fornøyde. Det er dessuten viktig at måleresultatene på en enkel måte kan benyttes til å forbedre kvaliteten på tilbudet.

I norsk sammenheng representerer Sjef i eige liv en ny tilnærming til offentlig tjenesteyting. Det sentrale spørsmålet er hvordan aktører som kan ha både sammenfallende og motsetningsfylte interesser best kan organisere seg for felles innsats.

Nye krav til ledere og medarbeidere

I vår sammenheng, som er helse- og omsorgstjenester i vid forstand, er det bare kommunen som kan ha rollen som overordnet ansvarlig for tjenestetilbudet til sine innbyggere. Men ved å utvikle nye tjenestetilbud der også private og frivillige aktører er med, tror vi at kommunens rolle vil styrkes, samtidig som den blir utfordret og kanskje vil måtte endres.

En av disse utfordringene er at arbeidsgiverrollen til Fjell kommune blir annerledes. Dette vil påvirke kravene som stilles til kompetanse og ferdigheter hos kommunens ledere, så vel som hos medarbeidere.

En annen konsekvens er at  kommunen kan komme til å utfordre gjeldende regelverk for offentlig/privat/frivillig samarbeid om tjenester. Samtidig skapes det et interessant grunnlag for næringsutvikling og for økt verdiskaping i lokalsamfunnet.

Dersom Sjef i eige liv lykkes, vil det kunne ha stor verdi for alle norske kommuner og for en bærekraftig nasjonal eldreomsorg.