Mange av artene jeg forsker på, bor i skogen. I noe så obskurt som døde, råtnende trær. Ordene «død» og «råte» får deg neppe til å tenke på et yrende og vitalt liv. Likevel, i skogen finnes det knapt noe mer levende enn døde trær i ulike former av stokker, grener og røtter. Straks et tre dør, kommer det sopp, insekter og andre nedbrytere til som langsomt forvandler treet til karbondioksid, vann og jord.

Om lag en tredjedel av alle arter i norsk skog, og 17 prosent av våre rødlistede arter, lever faktisk i døde trær.

Når vi hogger trær i skogen, blir færre trær igjen for å dø. Slik påvirker vår bruk av skogen livsbetingelsene for artene i døde trær. Men hvordan beskrive utviklingen av levestedet til disse dyrene, altså utviklingen av mengden døde trær i Norge? Det er ikke uten videre enkelt å gjøre på en nøytral, sannferdig og fornuftig måte…

For ja, mengden døde trær i norsk skog øker nå. Og samtidig er mengden døde trær i skogen fremdeles bare en brøkdel av det vi finner i en urørt naturskog. 

Så hvilket utsagn skal jeg trekke fram, når jeg som forsker blir spurt om status for døde trær og for truede ved-levende arter i norsk skog? Den positive trenden med økende mengde døde trær i kulturskogen eller det store gapet mellom naturskog og kulturskog? Og om jeg ønsker å få fram et mer komplett bilde - hvor mange tilhørere glipper da?

• Les Nina Kristiansens innlegg Forskere er ikke nøytrale.

Hva jeg sier med det jeg ikke sier

Fokuser på ett budskap, får vi forskere høre når vi skal formidle. Gjør det enkelt, populært. Journalister og folk flest vil ha saken poengtert og ferdigtygd. Hva da med det jeg ikke rekker å få sagt? Noen vil nemlig lese mye mening inn i det som ikke sies, særlig i de tilfellene der ulike interessegrupper fronter ulike argumenter.

Om jeg sier at granplanting på Vestlandet kan være et godt klimatiltak, uten å samtidig nevne at det kan ha store negative effekter på biomangfoldet, tar jeg da parti for skognæringen?

Om jeg beskriver forskningsresultater som viser at veiløs skog har verneverdier på høyde med naturreservater, uten å nevne tømmerressursene som vil bindes opp av et eventuelt vern, er jeg da en miljøaktivist?

Døde trær: råttent forfall eller viktige livsmiljø?

Ordvalg er også viktig. Tenk mordersnegl, monstermarihøne, pøbelgran. Ordene får deg til å tenke på farlige individer som driver hærverk på norsk natur. Vi er kjappe til å skille de slemme og de snille med ordene våre – som i «skadeinsekter» versus «nytteinsekter».

Mange skog-ord vitner også om et perspektiv der utnyttelse av ressursene var eneste fokus, før ord som eventyrskog og økosystemtjenester ble funnet opp. Vi har uttrykk som vanskjøttet skog og skog i forfallsfase. Vi snakker om «trær som råtner på rot». Det lyder ille, og gir inntrykk av at skogen ikke klarer seg uten vår hogst. At ressurser går til spille, og at vi svikter i vår forvalterrolle her på kloden.

Perspektivet blir et helt annet om jeg velger ord som «livsmiljø» og «naturgoder» når jeg snakker om skogen. Jeg kan vektlegge at døde og råtnende trær er helt avgjørende for næringssirkulasjonen på kloden. At denne gjenvinningen er en forutsetning for at nye trær skal vokse fram. Og at døde trær, i sine ulike fasetter av deilig råttenhet, er hjemstedet til om lag 6000 arter av hovedsakelig sopp og insekter. Og mange av disse er truet av utryddelse.

Mulig å formidle begge deler

Og ja, jeg har en personlig mening om dette. Jeg mener det er viktig at vi ivaretar skogens arter, inkludert rødlistearter i døde trær. For meg veier fagargumenter om betydning av artsmangfoldet som grunnlag for skogens naturgoder, tungt. Men jeg synes også det er viktig at vi skal kunne bruke ressursene fra skogen, på et fornuftig vis. Og jeg håper det kan være mulig å formidle begge deler.

Så kjære journalister – vær gjerne mer kritiske. Mot oss forskere – men også mot andre aktører som bruker forskningsresultater. Kjære debattredaktører – still krav til saklig språkbruk og normal folkeskikk når forskning og forskere diskuteres i spaltene.

Kjære redaktører i alle former – la forskning få mer plass! Gi oss litt mer armslag. Da diskuterer vi gjerne både motstridende forskningsresultater, betydningen av usikkerhet i forskning, og ikke minst utfordringene rundt nøytralitet i formidlingen.