Kronikk: Tidlig behandling av psykose virker

Innføringen av tidlig behandling av psykose er takket være forskere som nettopp tør å diskutere hvorfor psykiatriske pasienter lever kortere enn andre, skriver Jan Olav Johannessen i sitt svar på kritikken fra Forskernettverk om psykisk helse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I en kronikk på forskning.no spør forfatterne hvem som i dag «tør spørre åpent om hvorfor psykiatriske pasienter har 20- 25 års lavere levealder enn befolkningen ellers». Vel. Mange tør, og har gjort det lenge før kronikkforfatterne.

I kronikken retter «Medlemmer av forskernettverket for sosiokulturelle perspektiver på psykisk helse», kritikk mot en konferanse som ble arrangert tidligere i år for å ha en for «tydelig slagside» gjennom sitt utvalg av foredragsholdere. Jeg var en av de elleve foredragsholderne.

Jeg skal unnlate å ta stilling til denne generelle kritikken av konferansen, men siden mitt innlegg hentes fram i kronikken som et eksempel på denne slagsiden, må det være tillatt å komme med noen betraktninger.

Svar på kritikken

For det første oppleves det rart å bli kritisert for innlegg av en gruppe der kun et fåtall av underskriverne var tilstede og hørte hva jeg sa. Kritikk bør vel fortrinnsvis baseres på førstehåndskunnskap?

For det andre var jeg bedt om å holde et innlegg med tittelen «Tidlig intervensjon ved psykose virker. Konsekvenser for klinisk praksis og organisering av helsetjenesten.» I ovennevnte kronikk kan man fornemme en kritikk for at jeg ikke ha holdt et annet innlegg i den korte tiden jeg hadde til rådighet, og for alt jeg ikke var inne på.

For det tredje blir jeg kritisert for å referere til TIPS-studien, om tidlig intervensjon ved psykoser, uten å gå inn på hva «intervensjonen» faktisk går ut på. Videre skal jeg forklare hva TIPS-studien faktisk er.

Tidlig behandlingen av psykose

TIPS-studien er en multisenter studie som viser effekten av tidlig oppdagelse av psykose, sammenliknet med «sen» eller forsinket oppdagelse.

Det er viktig å presisere at TIPS aldri var en studie som skulle undersøke effekten av behandling, men effekten av tidspunktet for intervensjonen når behandlingen var optimalisert. Dette er altså ikke behandlingsforskning, men helsetjenesteforskning. Likevel blir jeg kritisert av kronikkforfatterne for ikke å ha gått inn på hva behandlingen går ut på.

Studien viser at det går an å redusere den tiden det tar fra psykosesammenbruddet skjer, til personen får behandling i spesialisthelsetjenesten, med opptil halvannet år. Det vil si at tiden fra personen blir psykotisk til tiden han får behandling, blir dramatisk redusert.

Vi så også positive endringer når det gjelder selvmord hos pasienter som kommer tidligere til behandling. Det at så mange kommer tilbake til et fullt normalt liv med jobb, studier og alminnelig sosial omgang uten symptomer, er uhyre viktig for pasienten, de pårørende og samfunnet forøvrig. Lidelser og samfunnsøkonomiske kostnader som spares er enorme.

Hadde man funnet tilsvarende forskjeller i for eksempel kreftbehandlingen, både i forhold til spart lidelse, overlevelse og økonomisk besparelse som det vi har funnet i TIPS i 10 år, ville nok Dagbladets forsider være dekket av temaet oftere enn i dag.

Det er synd at ikke kronikkforfatterne gir større oppmerksomhet til dette.

En mer humanistisk forståelse?

En undertone i hele kronikken fra Forskernettverket er at de står for en annen og mer humanistisk forståelse og behandling av psykiske lidelser enn det majoriteten av foredragsholdere på konferansen gjorde. Jeg vil bestride det.

I de nye «Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser» fra Helsedirektoratet er psykososiale, psykologiske og sosiokulturelle forståelsesmåter og behandlingstilnærminger gitt stor plass. Den er basert på en dimensjonell psykoseforståelse, at psykiske lidelser utvikler seg gradvis fra alminnelige tegn som angst og depresjon til det psykologiske sammenbrudd vi kaller «psykose» og fasespesifikk tenkning, en terapi som tar utgangspunkt i den fasen pasienten til en hver tid befinner seg i.

Forskningen til John Read, Loren Mosher, Jaako Seikulla er godt kjent og har bidratt til det kunnskapsmessige grunnlag for disse retningslinjene, der jeg har vært leder for arbeidsgruppen.

Mange sentrale fagpersoner i psykisk helsefeltet i Norge samarbeider tett med forskere fra Forskernettverket og andre klinikere og forskere innen disse fagtradisjonene. Jeg kan herved invitere medlemmene av det sosiokulturelle nettverket til Warshawa i august, for å delta på ISPS’ 18 internasjonale symposium for psykologiske tilnærminger til psykoselidelser.

Powered by Labrador CMS