Det viser seg at oppfatningene folk flest har om bedrifters samfunnsansvar står i klar kontrast til deler av litteraturen og forskningen på området. Mener nordmenn at bedriftene tar mer samfunnsansvar enn før? Har folk mer tillit til noen selskapsformer mer enn andre? Og ligger det tradisjonelle politiske skillelinjer bak folks oppfatninger om bedrifters samfunnsansvar?

For å besvare disse spørsmålene, er det blitt foretatt en representativ nasjonal spørreundersøkelse om folks oppfatninger av bedrifters samfunnsansvar i dag. Nedenfor blir noen av funnene presentert.

Nølende tro på bedrifters samfunnsansvar

Etter 10-15 år med sterkt fokus på samfunnsansvar, også kalt Corporate Social Responsibility (CSR), finner undersøkelsen en nølende tro på at næringslivet tar større samfunnsansvar.

Tilsynelatende har samfunnsansvarsarbeidet hos NHO, myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og bedrifter virket, i hvert fall litt. Men det er ingen massiv oppslutning om dette. Omkring 35 prosent mener at bedriftene tar noe mer samfunnsansvar, men det er også et stort mindretall som mener at bedriftene tar mindre ansvar. Den største gruppen prosent mener imidlertid at bedriftene er som de alltid har vært, verken bedre eller verre.

Troen på gode bedrifter er større hos unge enn hos eldre

Troen på samfunnsansvarlige bedrifter er klart større hos unge enn hos eldre. En tolkning av disse funnene kan være at de unge fanger opp nye realiteter fortere enn de eldre, og ligger i forkant av de eldre i å erkjenne at bedrifter i dag tar mer ansvar. En annen tolkning kan være at de eldre er mer realistiske og ikke lar seg ”lure” av all CSR retorikken, mens de unge er mer naive og påvirkbare.

Det går en høyre- venstrepolitisk skillelinje i folks oppfatning av bedrifters vilje til samfunnsansvar. Dette gjelder enten man definerer skillelinjen mellom ytterpunkter, som Fremskrittspartiet på den ene siden og Rødt på den andre siden, eller om man definerer dem mellom bredere høyre- og venstrekoalisjoner, som regjeringskoalisjonen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mot et bredere høyrealternativ, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti.

Mens høyrefløyen ikke endrer seg vesentlig når vi går fra ytre høyre til den brede koalisjonen, endrer venstrefløyen seg med Arbeiderpartiet i stor grad. Arbeiderpariet kommer inn med holdninger som ligger nærmere høyrefløyen.

Mistillit til bank finans og tillit til helse

Folk flest har klare oppfatninger om sektorers samfunnsansvar (figur 2). Bank og finans kommer dårligst ut, med over 30 prosent som mener de tar lite eller intet samfunnsansvar og bare 20 prosent som mener det motsatte.

De kritiske holdningene til bank og finans er nok en påminnelse om at deregulering og frislipp av spekulativ pyramidelignende investeringer har ødelagt næringens omdømme. Dette, sammen med utstrakt bruk av skatteparadiser, hemmeligholdelse og ublue superbonuser i internasjonal finans, overskygger tilsynelatende hederlig bankvirksomhet som folk flest har nytte av.

Helsesektoren kommer klart best ut. Til tross for de mange problemene med sykehussentraliseringen på Østlandet har folk flest tilsynelatende tiltro til at sektoren i bunn og grunn leverer på sin samfunnskontrakt.

Landbrukssektoren kommer også på god en andreplass med over 30 prosent høy CSR. Interessant nok kommer også olje/gass-sektoren ganske godt ut – dette til tross for deres ”klimaproblemer”.  De kommer bedre ut enn bl.a. elektrisitetssektoren, servicenæringene, industri og fiskeri.

Mistillit til storkapitalen og tillit til lokalt næringsliv

Folk flest har også gjort seg opp en mening om ulike bedriftsformers samfunnsansvar. Undersøkelsen finner at folk har tillit til bedrifter de har nærhet til, og liten tillit til bedrifter som opererer internasjonalt og med begrenset ansvar (AS formen).

Bedrifter med ansvarlig eierform og /eller sosialt forankret eierskap vekker større tillit. Det samme gjør små og mellomstore bedrifter.

Kooperative, offentlig eide og  familebedrifter, samt små og mellomstore bedrifter generelt kommer i en mellomkategori.

Oppfatningene står i kontrast til litteraturen

Disse folkelige oppfatningene står i klar kontrast til deler av CSR litteraturen som framhever de globale foretakenes forbilledlige innsats når det gjelder etikk, rapportering og iverksetting av samfunnsansvar. Den samme litteraturen framhever nettopp de små lokale bedriftenes mangel på samfunnsansvarsrutiner.

Folk flest har likevel større tiltro til lokale bedrifter som de kanskje opplever større nærhet til og som de kanskje føler er under klarere demokratisk kontroll fra lokale og nasjonale myndigheter.

Mye gjenstår for å overbevise folk flest om at større selskap, spesielt de multinasjonale – med begrenset ansvar - er samfunnsansvarlige. Til det er samfunnsansvarsagendaen sannsynligvis for mye en næringslivsagenda, utenfor demokratisk kontroll. Sosial og miljømessig rapportering er enda i stor grad opp til selskapenes forgodtbefinnende, og mangler fortsatt klare industristandarder og troverdig tredjepartskontroll.

Den nasjonale samfunnsansvarskonferansen i Oslo i november avdekket likevel at CSR begynner å få rettslig oppfølging. Krav om overholdelse av menneskerettigheter blir nå etter hvert gjort gjeldende også for selskaper, med muligheter for pådømmelse og straff.  Her ser man konturene av større politisk etterrettelighet.

Paradokset er imidlertid at heller ikke politisk etterrettelighet alltid hjelper. Store deler av verdens nasjoner gir symbolsk tilslutning til FNs menneskerettigheter, men er undertrykkende i praksis. I deler av næringslivet inngår CSR med troverdighet i kvalitetskonkurranse, mens store deler opererer under samfunnsansvarsradaren med arbeids- og miljøstandarder som ikke tåler dagens lys. I praksis inngår CSR som en del av en seig kamp for sivilisering av verdensøkonomien.

Folk flest har nok en realistisk oppfatning når de ser den som et skritt i riktig retning, men på en vei der det enda er langt fram.