Med artikkelen «Elbilpolitikken – virker den etter hensikten?»  har Bjart Holtsmark skapt debatt om elektriske biler som klimatiltak. Kokt ned til beinet er argumentet hans er at elbiler som drives av strøm fra en «global elmiks» med betydelig innslag av kullkraft slipper ut mer CO2 enn bensingjerrige biler – 113 g CO2/km for den elektriske Nissan Leaf, 110 g CO2/km for bensinbilen Toyota Prius.

Globalt sett vil ikke dette endre seg på mange år, viser Holtsmark med statistiske framskrivninger, for nye kullkraftverk bygges på løpende bånd.

Holtsmark kan sin økonomi og regner med sikkerhet om dagens tilstand. Når han fører sine tall inn i framtiden tenker han imidlertid for statisk om samfunnsutviklingen.

For å kunne si noe om hvor samfunnet kan være om 20 eller 30 år må vi tenke i form av åpne scenarioer, og for elbilens del må vi inkludere to faktorer: En forståelse av en teknologisk utvikling vi står midt oppe i, og en forståelse av bilen som myte.

Batterier, solceller og kullkraft

Helt kort er det viktig å være klar over følgende tre faktorer:

1. De siste 20 årene har batterier blitt omtrent 7 % mer effektive per år. Det vil si at de har fordoblet mengden strøm de kan lagre hvert tiende år.  En storstilt forskningsinnsats på batteriteknologi er nå i gang, og det er høyst sannsynlig at batterier vil fordoble effekten pr. vekt og volum minst to ganger til, over de neste 20 årene.
2. Dette gjelder også for solceller: teknologiske nyvinninger er under utvikling, og det er rimelig å vente seg både en fordobling i effektivitet og minst en halvering av kostnadene de neste 10 årene.
3. Kullkraft derimot, har hentet ut det meste av sin effektiviseringsgevinst, og kommer ikke til å bli vesentlig mer effektiv de neste 30 årene. 

Det viktige ved disse teknologiske endringene er ikke teknologiene i seg selv. Det er det potensialet de har for å spille på lag med en av de sterkeste moderne myter, nemlig myten om bilen og friheten. En rask presentasjon av Tesla Motors nye «Model S» er god for å skjønne relevansen av denne myten.

Model S er ikke bare den første helelektriske familiebilen, med en praktisk rekkevidde på minst 300 km per ladning. Det er en bil som selger på at den har større innvendig plass, bedre sikkerhet, raskere akselerasjon og bedre kjøreegenskaper enn en dyr BMW. Dessuten er den elegant som en Jaguar. Den gjenoppfinner drømmen om det amerikanere snakker om som «den store amerikanske sedanen» – det luksuriøse «dollargliset» fra 50-tallet.

Vi trenger å skjønne hva slags mytisk univers Tesla Motors posisjonerer seg i.

Bilen som myte

Etter 2. verdenskrig har bilen vokst fram som et av de sterkeste symbolene på den moderne myten om «the American way of life». Bilen er frihet. Det har blitt tematisert i utallige «road movies», og den fortelles på tvers av politiske farger. I filmen Convoy (1978) kommer helten fra republikanernes kjerneområde. Han er en moderne cowboy, en uredd trailersjåfør som kjører en 22-hjuls truck, i kamp mot en dum stat. I Easy Rider (1969) representerer hovedpersonene 60-tallets motkultur, i form av to mariuhana-røykende hippier.

Men friheten dyrker de på samme vis som i Convoy; på landeveien og med sine motoriserte fartøyer. I Thelma og Louise (1991) er det kvinnefrigjøring som tematiseres på samme måte, det vil si ved hjelp av bilen, en luftig kabriolet i luftige svev, om det så er i luftig svev utfor Grand Canyons dyp.

Her er det verdt å merke seg at jeg ikke tenker på myte som noe som er «feil», i opposisjon til «fakta». Jeg tenker på myter som de store fortellingene som gir livet mening og retning, som motiverer til handling, som tilhører mythos. Mytenes opposisjon er ikke faktaene, men likegyldigheten og apatien. Det betyr ikke at myter er uproblematiske.

Den mytologiske friheten som fortelles gjennom bilen og road movien har drevet mange amerikanere – så vel som nordmenn, australiere og mange andre – til det de opplever som det gode liv.

Samtidig som den har hatt store kostnader, både for samfunn og natur. Poenget er at uansett om den har kostnader, så kan den ikke ignoreres. Ingen amerikansk president har de siste 30 årene gått med på klimatiltak som innebærer økt bensinpris i USA. No way. De forsvarer the American way of life, friheten og bilen.

I et essay i Morgenbladet hevder Nina Witoszek og Atle Midttun at det klimapolitikken trenger er en ny type motiverende myte, hvor man reviderer mytene om det moderne heller enn å jobbe mot dem. De kaller revisjonene for økomoderne myter. Det er akkurat en slik økomoderne myte Tesla Motors nå bygger, med en elbil som både er en romlig familiebil og en «sexy jaguar». Med strøm fra Teslas egne superladestasjoner (som produserer sin egen strøm fra solceller), kan Model S snart kjøre Amerika på tvers.

Scenarioer

Utviklingen av batteriteknologien vil bety at en bil som Tesla Model S om 20 år vil kunne ha et batteri som veier halvparten av dagens, og gir dobbelt så lang rekkevidde (minst 600 km). Da kjøper man ikke lenger elbil fordi den er «grønn». Da kjøper men den fordi den både er råere og mer praktisk enn en bensinbil.

Det er også mulig at solceller allerede om ti år har blitt så billige og effektive at de begynner å utkonkurrere kullkraften på rent kommersielle vilkår. Men la oss si at kullkraft, rent teknisk-økonomisk, fortsatt er konkurransedyktig med solceller om 20 år. Da kan vi likevel bli overrasket av en utvikling som ingen statistisk framskrivning kan forutse. For elbilen kan kapre drømmen om det gode liv, myten om bilen og friheten. Det finnes et nettverk som gir liv til den myten i dag. Det er et nettverk som består av oljeindustriens mektige personer såvel som av tusenvis av bensinstasjoner. I dag lever oljeindustrien godt på at de leverer råstoffet som virkeliggjør myten om bilen og friheten. Dette er en oljeindustri som sponser amerikansk valgkamp med millioner av dollar.

Med elbiler, ladestasjoner og solceller bygger aktører som Tesla Motors i USA et alternativt nettverk. Det er både et nettverk som gir fysisk energi til myten om bilen og friheten – nå reformulert som en økomoderne myte – og som trekker sin kulturelle energi fra denne myten. I USA er dette et nettverk som også er i ferd med å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Kan Tesla Motor og elbilen så en kile inn mellom oljeindustrien og myten om bilen og friheten? Slik at en framtidig amerikansk president kan gå med på – eller til og med gå inn for – en amerikansk CO2-avgift uten derved å true the American way of life? Hvor lang tid vil det da ta før solcellene utkonkurrerer kullkraftverkene?