Økologiske matvarer vil føre til problemer for matforsuning og miljø, skriver Arne Grønlund og Poul Vejby-Sørensen i denne kronikken, der de forsøker å avlive 10 myter som økologisk jordbruk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Produksjon av økologiske matvarer bygger i stor grad på myter og ikke på vitenskap, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Verden har behov for mer mat og legger beslag på stadig mer natur til matproduksjon. Flere miljøorganisasjoner og politikere mener at økologisk produksjon er en fremtidsrettet løsning, og at økologi-merket er et kvalitetsstempel.
De synes ikke å være klar over at produksjon av økologiske matvarer i større skala vil føre til problemer for matforsyning og miljø. Det er betenkeligt at forskningsinstitusjonene, som besitter vitenskapelige innsikt, ikke advarer om konsekvensene. Opinionen har krav på saklig informasjon som bygger på realiteter og ikke på tro.
Begrepet økologisk er et beskyttet merkevarenavn som skal gi positive assosiasjoner slik at produktene skal oppfattes som etiske, sunne, miljøvennlige og framstilt på naturens premisser. Men produksjonen bygger i stor grad på myter og er ikke vitenskapelig basert.
I regelverket for økologisk landbruk legges det større vekt på å bevare merkevarens omdømme enn å etterligne naturlige økosystemer. Paradoksalt nok kan ikke mat som er høstet direkte fra naturen selges som økologisk. At økologisk landbruk i større skala ikke er bærekraftig, kan påvises med følgende omtale av 10 vanlige myter.
I økologisk drift er det hovedsakelig husdyrgjødsel og mat- og slakteriavfall som tillates resirkulert. Avløpsslam, som innholder gjødsel fra mennesker, er ikke tillatt. Siden formålet med landbruk er å produsere mat til mennesker, må menneskene inngå i næringsstoffkretsløpet, ellers er ikke produksjonen kretsløpsbasert.
Myte 2: Økologisk landbruk bidrar til mindre forurensning
Ved grasdyrking kan økologisk drift gi mindre avrenning av plantenæringsstoffer per arealenhet på grunn av svakere gjødsling og lavere husdyrtetthet. Men ved dyrking av åkervekster kan avrenningen være større. Dette skyldes at nedbrytingen av organisk gjødsel og frigjøringen av næringsstoffer ofte er i utakt med plantenes næringsopptak, slik at det kan bli mangel i første del av vekstsesongen og overskudd og stor avrenning etter at avlingen er høstet.
Kjemiske sprøytemidler kan isolert sett være uheldig for miljøet, men alternativet kan også gi uheldige virkninger. Bekjempelse av ugras i økologisk dyrking skjer ved gjentatte jordarbeidinger og total brakklegging av jorda. Dette kan føre til stor erosjon og tap av karbon og næringsstoffer. Alternativet til sprøyting mot sopp og skadedyr kan være total ødeleggelse av avlingen.
Myte 3: Økologisk jordbruk forbruker mindre energi.
Produksjon av mineralgjødsel krever energi og bidrar til om lag halvparten av energiforbruket i konvensjonelt landbruk. Økologisk drift som ikke bruker mineralgjødsel kan derfor ha lavere energiforbruk per arealenhet. Men bruk av mineralgjødsel fører til økt energiproduksjon gjennom fotosyntesen. Meravlingen som følge av mineralgjødsel gjør at en kan som spare et skogareal som kan binde om lag 10 ganger så mye energi i biomassen som forbruket ved produksjon av gjødsla.
Myte 4: Økologisk jordbruk binder mer karbon i jorda.
Økologisk basert grasproduksjon og drøvtyggere kan gi høyere karboninnhold i jorda enn konvensjonell åkerproduksjon uten husdyr. Men ved produksjon av de samme vekstene, vil økologisk drift føre til lavere karboninnhold enn konvensjonell, på grunn av mindre avling og tilførsel av organisk materiale til jorda.
Myte 5: Økologisk landbruk er mer klimavennlig
Økologisk produksjon kan føre til mindre klimagasser per arealenhet. Men målt per produsert enhet mat er ikke utslippene signifikant mindre. Dersom en tar hensyn at økologisk landbruk har større arealbehov, og dermed fører til redusert CO2-binding i skog eller økt utslipp av CO2 og lystgass som følge av dyrking av myr, er det liten tvil om at økologisk mat gir større klimagassutslipp.
Myte 6: Økologisk landbruk fører til mer fruktbar jord
Jordfruktbarhet er et ord som brukes ofte i økologisk landbruk og er en oversettelse av det engelske ordet ”soil fertility”, som kan defineres som evnen til å forsyne plantene med næringsstoffer. Et tilstrekkelig høyt innhold av plantetilgjengelig næringsstoffer er en forutsetning for god plantevekst, som bidrar til høyt innhold av organisk materiale og stor biologisk aktivitet i jorda, som en også forbinder mer fruktbar jord. På grunn av restriksjonene mot å bruke mineralsk gjødsel og avløpsslam, vil økologisk drift i større skala føre til uttapping av næringsstoffer fra jorda og derfor mindre fruktbar jord.
Myte 7: Økologisk jordbruk bidrar til større biologisk mangfold
Annonse
Innenfor jordbruksarealet kan økologiske gårder ha større biologisk mangfold på grunn av mer ugras og insekter og et rikere fugleliv. Men lavere avlinger fører til større arealbehov og dermed ødeleggelse av naturlige biotoper hvor det biologiske mangfoldet er større enn i et jordbrukslandskap
Myte 8: Økologisk gir større avlinger enn konvensjonelt landbruk i U-land
Konvensjonelt landbruk i U-land kan ikke sammenlignes med landbruket i I-land, men er i mange tilfeller et primitivt utpiningslandbruk med svært lave avlinger. Bedre agronomiske metoder og såkalte agro-økologiske prinsipper kan føre til høyere avlinger, men likevel lavere enn dersom mineralgjødsel og plantevernmidler blir brukt i tillegg.
Myte 9: Økologisk mat er renere og har høyere produktkvalitet
Det er gjort en rekke studier for å sammenligne matkvalitet og helseeffekter av økologisk mat. Konklusjonene er at det ikke kan påvises at økologisk mat er sunnere enn vanlig mat. De siste årene er det ikke påvist overskridelser av grenseverdier for plantevernmidler i norskprodusert mat de to siste årene.
Myte 10: Økologisk landbruk er bærekraftig
Et bærekraftig matforbruk forutsetter mer vegetabilsk og mindre animalsk mat, og at mindre mat blir ødelagt og kastet. Konsekvensene er færre husdyr og mindre mengder husdyrgjødsel, slakteriavfall og matavfall. Men en slik utvikling vil svekke grunnlaget for økologisk landbruk. Husdyr er nødvendig for vekstskifte i økologisk landbruk og husdyrgjødsel, kjøttbeinmel og matavfall er nødvendig som økologisk gjødsel. Et produksjonssystem kan ikke være bærekraftig når det er avhengig av et forbruksmønster som ikke er bærekraftig.
