Har du sovet i timen, Haugum?

I en artikkel publisert på forskning.no 25.8. hevder Margrete Haugum at norske potetprodusenter er nærsynte, for teknisk opptatt av hva som er god matpotet og at bransjen må ta mer hensyn til forbrukernes smak.

Hun refererer i den forbindelse til sin doktoravhandling Kvalitetsledelse i kvasiorganisasjoner: en studie av verdikjeden for matpotet. En doktoravhandling vi har forstått ble påbegynt i 1995.

Vi tillater oss å spørre hvor Margrete Haugum har vært i denne perioden? I hvertfall ikke i kontakt med verken potetprodusenter eller bransjen for øvrig. Hun har heller ikke fått med seg det faktum at potetforbruket i Norge, etter mange års nedgang, nå har snudd. I 2007 kan vi vise til en volumøkning på hele 7 prosent.

Dette er ikke tilfeldig og har sammenheng med nettopp forskning og forbrukerorientert potetproduksjon. I 2000 startet BAMA og Gartnerhallen et større forskningsprosjekt i samarbeid med Matforsk og Planteforsk der man gjennom forskning og utvikling skulle legge grunnlaget for en kontinuerlig optimal forbrukertilfredsstillelse, for derigjennom å øke konsumet av norske poteter.

Med utgangspunkt i forbrukerens oppfatning av poteter og deres smakspreferanser, ble hele verdikjeden satt under lupen. Nye sorter ble testet ut og dyrkningsmetodene optimalisert. Det ble utviklet ny emballasje der potetsortenes smaks- og bruksegenskaper ble tydelig forbrukerkommunisert.

Tilsvarende prosjekt ble satt i gang for å øke norsk spesialproduksjon av 10 000 tonn potet til industriformål til fordel for import.

I 2004 forelå de første resultatene. De viste en verdiøkning av norsk matpotet hos oss med 15 prosent og en stopp i volumnedgangen. Når det gjelder industripotet ble volumet av norsk produksjon doblet med tilsvarende verdiutvikling for produsentene. I dag er importen av industripotet redusert til et minimum.

I 2005 ble det startet ytterligere forskningsprosjekter med fokus på potetenes smaksegenskaper. Gjennom å analysere jordsmonn og gjødsling skal dette prosjektet få frem poteter med andre og særpregede smaksegenskaper. Resultatene forventes å foreligge i løpet av året.

Vi deler derfor ikke Haugums syn om at norske potetprodusenter er nærsynte og lite forbrukerorienterte. Ei heller at potetprodusenten er fanget i grossistenes system, slik hun hevder.

Tvert imot. De resultatene som er skapt hos oss de siste årene har bidratt til stor verdiskapning i hele verdikjeden, ikke minst på produsentleddet. For å bruke Haugums eget uttrykk mener vi dette må være et godt eksempel på ”helhetlig kvalitetsledelse i matpotetbransjen”.

Hadde Haugum i sitt forskningsprosjekt hatt nærmere kontakt med det største miljøet for produksjon og markedsføring av poteter i Norge, Gartnerhallen og BAMA, hadde dette uten tvil hevet kvaliteten, relevansen og habiliteten i hennes doktoravhandling.

Etter vår oppfatning ligger den lysår etter den store utviklingen som faktisk har skjedd på poteter de siste 8 årene.