Annonse

Kronikk: Sprøytemidler i landbruket

Juni betyr høysesong for sprøytemidler i landbruket. Det er viktig å bruke midlene slik at det blir minst mulig avrenning til miljøet, skriver Gro Hege Ludvigsen og Olav Lode i denne kronikken.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Myndighetene har de siste 15 årene gjennomført flere handlingsplaner for å redusere risiko ved bruk av pesticider (sprøytemidler) i landbruket.

En rekke tiltak ble iverksatt i denne perioden:

Avgiftssystemet ble lagt om, slik at de midlene som var mest skadelig for miljøet fikk høyere avgifter.

Det er også innført en autorisasjonsordning for omsetning og bruk av pesticider.

Obligatorisk funksjonstesting av sprøyteutstyr, samt satsning på forskning og rådgiving knyttet til skadeterskler, prognose og varsling har også gitt resultater.

Siste Handlingsplanperiode (1998-2002) ble evaluert i 2003 og rapporten viser at målene for perioden ble nådd.

Ambisiøse mål til 2008

Vi er nå halvveis i neste Handlingsplanperiode (2004-2008) og myndighetene har fortsatt ambisiøse mål: Risikoen for helse og miljøskader skal ytterligere reduseres med 25 prosent.

Rester i mat og drikkevann skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride vedtatte grenseverdier.

Pesticider i grunnvann skal ikke forekomme, konsentrasjoner i bekker og overflatevann skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet.

Når vi de nye målene?

Statistikken viser at salget av pesticider i Norge ble om lag halvert fra 1980 til 1990, men det har vært mindre reduksjoner de siste 15 år.

Salget av ugrasmidler som utgjør det største salgsvolumet, er redusert med 30 prosent i perioden. Dette skyldes først og fremst en overgang til lavdosemidler som først ble introdusert på markedet i 1991.

Disse lavdosemidlene har relativt høy giftighet, men brukes i konsentrasjoner på 0,5 gram per dekar. og har delvis erstattet bruken av fenoksysyrer som brukes i mye høyere doser.

"Juni er høysesong for sprøyting med plantervernmidler. Foto: Reidun Aspmo, Bioforsk Jord og miljø."




De lave dosene gjør at vi ikke har påvist disse midlene i bekkene i Norge. Vi har derfor begrenset kunnskap om risikoen knyttet til bruken av lavdosemidler.

Omsetningen av insektmidler er halvert de siste 15 år. Insektmidler er blant de mest giftige stoffene og en halvering i bruk gir stor reduksjon i risiko.

Dette er et resultat av at bøndene følger opp arbeidet med skadeterskler, prognose og varsling.

Mengden soppmidler solgt er imidlertid uendret i perioden.

Fem år av gangen

Godkjenningen for et pesticid i Norge gis for fem år av gangen. Slik kan myndighetene sikre at de midlene som brukes, er de som gir minst risiko for miljøet.

I de siste fem årene har en del midler mistet sin godkjenning, blant annet fordi de har hatt uheldige egenskaper og blitt gjenfunnet i et betydelig omfang.

Samtidig er det viktig for bonden at det finnes effektive midler tilgjengelig. Godkjenningen gis derfor av Mattilsynet etter en helhetsvurdering.

Dersom vi skal oppnå ytterligere reduksjoner av risiko i denne Handlingsplanperioden, må kanskje flere midler få begrensninger i bruk, uten at vi har agronomisk fullgode erstatninger?

Positiv utvikling har stoppet opp

Resultatene fra JOVA-programmets (Jord- og vannovervåking i landbruket) overvåking av bekker og elver, viser at de fleste pesticider som det analyseres for, påvises iannmiljøet.

Det er imidlertid store forskjeller i gjenfinning avhengig av blant annet midlenes kjemiske egenskaper som vannløselighet og nedbrytningstid.

I JOVA-programmet er det påvist 44 forskjellige pesticider eller deres viktigste metabolitt (nedbrytningsprodukt) i miljøet.

Av dette er det påvist 21 ugrasmidler (84 prosent av alle funn), 13 soppmidler (13 prosent av alle funn) og 10 insektmidler (4 prosent av alle funn). De fleste av de påviste pesticidene er, eller har vært godkjent for bruk i Norge i overvåkingsperioden.

Funn i vann kan derfor relateres til bruk i nærmiljøet. Noen pesticider som påvises har vært forbudt i Norge i mange år. Funn av disse skyldes i all hovedsak rester i jorda.

Funnn av soppmidler

Analyser av utvikling i funn av pesticider i bekker og elver for perioden 1996-2005 viser en positiv utvikling med redusert belastning på resipientene.

Samtidig er det en tendens til en viss økning i funn og konsentrasjoner de siste par årene. Dette skyldes delvis at analysespekteret stadig utvides.

Men vi ser igjen en økning i bruk og gjenfinning av enkelte stoffer som har egenskaper som gjør at de ofte gjenfinnes, spesielt fenoksysyrer. Det har også vært relativt mange funn av soppmidler de siste årene.

Den positive utviklingen som vi målte i forrige handlingsplanperiode, ser derfor ut til å ha stoppet litt opp.

En del funn er over faregrensen

For å evaluere funnene har JOVA-programmet utviklet miljøfarlighetsgrenser (MF).

Cirka 12 prosent av påvisningene overskrider MF-grensen og indikerer en viss fare for skader på organismer i vannmiljøet.

Målsettingen til Handlingsplanene innebærer at rester av pesticider i bekker og elver ikke skal gi skade på organismer i miljøet.

Når vi fremdeles påviser pesticider over grenseverdien, viser dette at det er behov for fortsatte tiltak for å redusere risikoen.

Overvåkingen av grunnvann bør styrkes

Vi har for lite kunnskap om pesticider i grunnvann i Norge. Grunnvannsovervåkingen har hittil i all hovedsak vært rettet mot upåvirkede områder.

Den eneste overvåkingen av påvirkede områder har vært i JOVA-programmet som har en svært begrenset overvåking av pesticider i grunnvann.

I oppfølgingen av EUs Vannrammedirektiv vil det bli behov for en betydelig styrking av overvåkingen av påvirket grunnvann.

Det er særlig grunnvann på dyrkede elvesletter i dalførene som vil være utsatt for påvirkning, og et overvåkingsprogram bør rettes mot et representativt utvalg lokaliteter i slike områder.

Hva kan bonden gjøre?

Mai og juni måned er høysesong for bruk av sprøytemidler (pesticider) i landbruket. Det er viktig å bruke midlene slik at det blir minst mulig avrenning til miljøet.

Størst er risikoen knyttet til fylling og rengjøring av åkersprøyta. Gjør dette på egnet sted langt unna gårdsbrønnen og unngå søl. Riktig dosering er viktig.

Jo mindre som brukes, desto mindre risiko for avrenning. Etiketten angir anbefalte doser til veksten. For ugrasmidlene er det ofte mulig å redusere dosen i første omgang og eventuelt sprøyte igjen dersom virkningen ikke ble som ønsket.

Funksjonstesting av sprøyteutstyret sikrer at dosene blir riktige. I flere kulturer er også mekanisk ugrasbekjemping et alternativ til sprøyting.

Værets betydning for funn

Været har stor betydning for omfanget av funn. Unngå å sprøyte når det er vind. Pass også på å holde god avstand til åpent vann.

For de mest giftige pesticidene er det krav om avstand. Mye nedbør kort tid etter sprøyting, medfører økt risiko for utvasking og funn av pesticider.

Dersom det er meldt nedbør av betydning, bør sprøytingen utsettes. Må en vanne rundt sprøytetidspunktet, kan det være lurt å gjøre det før en sprøyter.

Vann etter plantenes behov, slik at det ikke blir avrenning i grøftesystemene.

Gårdsbrønnen er utsatt

På mange gårdstun er det kort vei mellom plassen der sprøyteutstyret fylles, vaskeplass for utstyr og drikkevannsbrønnen.

Det er påvist sprøytemidler i halvparten av de undersøkte drikkevannsbrønnene på gårdstun. Både brønner som er gravd i jord og dype fjellbrønner har funn.

Enkelte av de undersøkte brønnene har hatt mange funn over grenseverdiene for drikkevann. Fylling og vasking av utstyr bør gjøres på grasdekte steder med fast matjordlag, liten fare for avrenning og i god avstand til brønn og andre vannkilder.

Mer kunnskap om tilstanden i private drikkevannsbrønner i landbruksområder er ønskelig.

Powered by Labrador CMS