De lover oss færre kilo, yngre hud, strammere lår og mer hår. Slankemiddelfirmaene er nådeløse i sin markedsføring av slankepiller og andre produkter som angivelig skal gi oss bedre helse og et vakrere ytre.

Ved hjelp av fagpersoner i hvite frakker selger de produktene sine som om de var rene mirakelkurene. De messer om dokumentert effekt og kliniske studier.

Ved å låne både metoder, sjargong og fagpersoner fra skolemedisinen skaper slankemiddelfirmaene en troverdighet som gjør at pillene fyker ut av hyllene. Det er alternativ behandling forkledd som skolemedisin. 

Og vi som forbrukere sitter igjen og klør oss i huet. Hvor går egentlig skillet mellom skolemedisin og alternativ behandling?  

Slankeekspertene

Forskning.no skrev i forrige uke om slankepiller som markedsføres med tvilsomme studier og av «eksperter» med manglende vitnemål.  

• Les hele artikkelserien her: Dokumentert effekt?

NRK-serien Folkeopplysningen viste også eksempler på slankeeksperter som anbefaler dietter og produkter basert på dårlig forskning. Vi fikk blant annet se hvor lett det er å få publisert en tullestudie i et vitenskapelig tidsskrift, og vi fikk se en stotrende grunnlegger av helsekostfirmaet Med-eq fortelle at slankemiddelet «30 days» ikke er ment å virke etter kun 30 dager.

Vi vet at slankeekspertene ikke har så mye vitenskapelig dokumentasjon som det de skal ha det til. Vi vet også at de ikke alltid er de ekspertene de utgir seg for å være. Vi vet i det hele tatt mye om hva de ikke er.

Spørsmålet er: Hva er de da?

Alternativ medisin i ny forpakning

Dersom vi skal betrakte helserelatert behandling som en funksjon av vitenskapelig dokumentasjon, kan vi se for oss en skala med to ytterpunkter. På den ene siden finner vi skolemedisinen og på den andre siden finner vi alternativ behandling.

Alternativ behandling er definert som behandling utenfor helse- og omsorgstjenesten. Slik behandling mangler ofte vitenskapelig dokumentasjon fordi den dokumentasjonen som foreligger ikke oppfyller kriteriene for den vitenskapelig metode. Det er såkalt pseudovitenskap. Den vitenskapelige dokumentasjonen som finnes gir heller ikke grunnlag for å si at alternativ behandling faktisk virker.

Nettstedet Nifab.no, som drives av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling (NAFKAM), har oppsummert forskningen på de ulike områdene innenfor alternativ behandling. Her kan vi lese at det ikke finnes solid dokumentasjon for verken homøopatiske midler, kinesiologi, tankefeltterapi eller hårmineralanalyse.

Men det trenger heller ikke å virke, så lenge man kaller det alternativ behandling.

I den andre enden av skalaen finner vi den klassiske skolemedisinen, eller den vitenskapelige medisinen om du vil. Her baseres behandlingen på vitenskapelig dokumentasjon. Legemidler faller under her, og må testes ut nøye før det settes ut på markedet.

Skolemedisin foregår innenfor helse- og omsorgstjenesten. Alternativ medisin kan imidlertid også praktiseres innenfor skolemedisinen, slik som for eksempel akupunktur. Allerede her starter forvirringen.

Mye rart mellom alternativt og vitenskapelig

Hva finner vi så mellom disse ytterpunktene? Svaret er at her finner vi mye rart.

Her finner vi oppdragsforskere, doktorer uten doktorgrad, leger som går gode for piller med «dokumentert effekt» og forskere som forsker på slankemidler de selv har økonomiske interesser i.

Disse prøver i likhet med mange alternative behandlere å selge oss produkter. Produkter mangler solid dokumentasjon for at det virker. Enten det er slankepiller, bøker eller dietter.

De forholder seg også til det samme regelverket som alternative behandlere når de selger produkter som ikke er legemidler. Det er ingen krav til dokumentasjon. De kunne likeså godt ha solgt nordlys på flaske.

Likevel ville vi ikke ha intuitivt plassert Dr. Erling Thom i samme tvilsomme kategori som for eksempel en healer, der han sitter med legetittelen sin og fabler om dokumentert effekt og vekttap, med all sin akademiske tyngde.

Det utydelige skillet mellom det alternative og det vitenskapelige utnyttes på det groveste og melkes for alt det er verdt.

Skjuler kvakksalveriet for forbrukerne

Ekspertroller og fagpersoner gir en troverdighet, i reklamer for slankeprodukter så vel som i kommentarfeltet til Fotballfrue. Det er ikke rart at forbrukerne blir forvirret.

Vi blir stadig presentert for nye fantastiske produkter og dietter, som alle lover et nytt og bedre liv. Ofte blir dette presentert som en etablert sannhet som vi skal være glade for at har nådd oss her i lille Norge. Slenger man på litt medisinske begreper, en bok og en ekspert er mye gjort.

Et eksempel er detoxing-trenden som slo an for noen år siden. I dette tilfellet ble forbrukerne lovet at ulike dietter skulle rense kroppen for avfallsstoffer. Dette til tross for at dersom kroppen hadde trengt hjelp fra en te eller juice til å kvitte seg med avfallsstoffer, ville vi vært døde for lenge siden.

Supermat ble også lansert som en nødvendighet snarere enn et unødvendig kosttilskudd. Og produkter slik som gojibær og açaijuice finnes nå i hyllene i dagligvarebutikkene, det til tross for en kilopris som er alt annet en super.

Vi skal selvsagt få lov til å benytte oss av akkurat den behandlingen eller de produktene vi ønsker. Men vi må ikke tro at slankepiller eller juicedietter er mindre alternativt enn for eksempel kopping og healing. Å drikke Coffee Slender er ikke bedre enn å klemme litt optimistisk på en krystallstein.