Vinteren varierer, men stort sett forsvinner snøen nå på denne tiden – og vi kan glede oss enda litt mer til våren.

Så ikke i år, for nå er vårens komme blitt et problem – en truende katastrofe vi alle bør frykte.

Allerede for et par uker siden trykket Aftenposten et tosiders oppslag med tittelen «Frykter for at skisporten forsvinner». Ingressen: «Klimaforskere tror at skiidretten kan gå fra å være en idrett for de store massene til noe for de spesielt interesserte.»

Forskernes dystre spådom er at året 2050 kan gi oss «dødsdommen for toppidrettene langrenn, alpint og skiskyting.»

For: «Allerede viser forskning fra det europeiske miljøbyrået EEA at det er en nedadgående trend med tanke på hvor mye snø som kommer, og hvor lang snøsesongen er i Europa. Den trenden ventes å akselerere.»

Trenden ser du i den vedlagte grafen, bygget på tall ingen klimaforskere benekter.

Sagt i enkle ord: Trenden er at det blir mer snø. Ikke nødvendigvis i volum – hvor mange liter snø vi får, avhenger av nedbørsmengden. Det grafen sier er at større landområder dekkes av snø. Vi får altså mer hvit vinter, ikke mindre – formodentlig fordi vinterne nå for tiden er så kalde at mer nedbør faller som snø.

Dramatisk?

Men i klimasaker, er det tydeligvis viktig å skremme – og det vi er aller reddest for, er at global oppvarming skal få kloden til å koke, som en profilert MDG-politiker ynder å formulere det. Dermed blir mer snø til mindre snø. Hvem bryr seg om fakta i den gode saks tjeneste?

• Les også: Se regnet reise over jorden og bli til snø i Norge

Heldigvis er virkeligheten aldri så god at den ikke er vond for noe: Det kommer mer snø – ikke mindre, slik Aftenposten og deres klimaforskere sier – men de har rett i at mønsteret har endret seg: Det er tendenser til at snøen faller tettere og mer, om høsten og midt på vinteren, mens våren kommer tidligere. Ikke veldig dramatisk, så langt, men nok til at man kan frykte en tragisk forkortning av sesongen.

Her i Nord-Europa, vel å merke. Ikke i resten av verden, men her hos oss ser det ut til at snøen går litt før. Selv om vi i fjor altså hadde snøstorm i Tønsberg den 26. mars. Global oppvarming er dermed blitt en tragedie for eiere av norske skianlegg. De får noen få dager mindre tid til å tjene pengene sine. Og med kanskje én eller to færre helger til å arrangere renn – kan skiforbundet bli nødt til å endre på sesongplanene.

Ikke rart Aftenposten slår på stortromma.

Eller som de skrev, da de vendte tilbake til saken den 10. mars: «Milliardbeløp står på spill dersom vi mister vinteren slik vi kjenner den.» Opplysningene var hentet fra rapporten Grå vinter, utgitt av Norsk Klimastiftelse. Notisen ble avsluttet slik: «I år 2100 kan det normale i Norge være lite – om i det hele tatt noe – snø vinterstid.» Ingenting i kurvene tyder foreløpig på det – snarere det motsatte – men det er vel greit å være beredt på det verste? Som at vi risikerer å miste en utfartshelg.

Og dermed den for norsk skisport, livsviktige rekrutteringen, skal vi tro Aftenposten. Det er formodentlig i løpet av de siste helgene i mars «de store massene» lærer seg å elske skisporten. Resten av vinteren er formodentlig forbehold de «spesielt interesserte».

Klimaet har alltid endret seg

Akkurat dette kan Aftenposten godt ha rett i. Jeg har lenge vært på nippet til å skrive «Who cares? – så lenge vi har fotball, kunne jeg ikke brydd meg mindre». Men det ville selvsagt vært usakelig.

• Les også: Urgamle snøfonner smelter i rekordfart

Det jeg bryr meg om, er de retningslinjer norske medier, politikere og klimaforskere synes å følge i forhold til klimasaken. De har ikke formulert dem selv, så jeg gjør det for dem, basert på data innhentet i den norske virkelighet: Det viktigste er å skremme.

Vi har vært her før, og vi kommer til å komme hit igjen: Klimaet endrer seg.

Alt annet hadde vært dramatisk farlig for livet på jorda. Uten klimaendringer ville livet knapt utviklet seg.

Klimaet er også – nok en gang – en av de store dreperne. Flere masseutryddelseskatastrofer har spor av klimaendringer i seg. Masseutryddelser er også en viktig drivkraft i evolusjonen, men neppe noe vi lengter etter.

Det vi imidlertid kan være sikre på, er at klimaet alltid har endret seg, og alltid vil komme til å gjøre det.

• Les også: Mye uvisst om ekstremvær

En del av de endringene vi ser i dag kan godt være påvirket av menneskelig aktivitet – i den ene eller annen retning. Det kan være at kloden hadde vært på full fart inn i enda en ødeleggende istid, dersom menneskets CO2-utslipp ikke hadde kommet i veien. Eller det kan være at kloden snart «koker» på grunn av samme utslipp. «Koker», da i betydningen «noe varmere». Det har knapt vært kaldere på jorda de siste 500 millioner år, enn det er i dag, så jeg ville ikke bekymret meg voldsomt, akkurat med hensyn til vannets kokepunkt.

Er det klokt å lyve?

Det er umulig å si nøyaktig hvor dette vil ende, og det er klokt å følge med, forberede seg, tilrettelegge for endringer.

Men – er det klokt å bli hysterisk? Er det klokt å lyve? Eller strekke sannheten?

Nei, snøen forsvinner ikke: Alt tyder på at det blir mer snø, ikke mindre – på verdensbasis. Ja: Vi kan miste et par utfartshelger.

Er det nødvendig å fremstille dette som en katastrofe?

• Les også: Vil ha mer og bedre klimadekning på TV

Vi har en sjelden høy miljøbevissthet i verden i dag. Vi vet mer enn noensinne om hvordan kloden fungerer – og for bortimot første gang i historien, er i hvert fall en del av oss villige til å strekke oss litt for å bedre miljøet (eller klimaet, som man sier nå for tiden). Det kan være at dette delvis er et resultat hard propaganda fra glødende sjeler.

Men hva skjer når den ene ikke-katastrofen etter den andre ikke inntreffer? Nordpolen skulle i følge troverdige kilder fra 2005, vært isfri i 2016. Alt liv på jorda skulle i følge svært pålitelige 1980-tallskilder vært utdødd nå i disse dager.  Og skisporten kommer til å forsvinne.

Selv får jeg avtenning når besserwisserne tar seg friheter og snarveier i forhold til sannheten. Det er viktig å holde seg rolig, ta seg selv i nakken, spørre seg selv: Hvordan reagerer folk, dersom de innser at vi lurer dem?

Vi risikerer nemlig noe som virkelig ville vært dramatisk, tragisk og potensielt katastrofalt: Folk kunne komme til å gi faan.