Og stortingsrepresentanten forsetter i sin kronikk i Hamar Arbeiderblad 25.9: Disse fem forskerne stiller klima- og miljøministeren i forlegenhet. De skader miljøarbeidet. De skader sin egen status. De virker hysteriske og er fanatisk opptatt av å få rett.

Så hva er bakgrunnen for denne utskjellingen, som jeg knapt har sett maken til, av forskere fra en folkevalgt?

Jo, i 1991 ble hagl som inneholder bly forbudt på jakt i våtmark, det vil si i jakt på ender og gjess. I 2002 ble blyhagl forbudt på skytebaner. Tre år etter kom totalforbudet: jegere kunne ikke lenger bruke blyhagl på jakt i Norge.

Årsaken til de ulike forbudene er at blyet havner i naturen og i kjøttet, og dermed over i oss. Der er det skadelig, mener de fleste, men det er uenighet om hvor mye som skal til før helseskader oppstår.

Kollega Arnfinn Christensen har sett på forskningen rundt bly i hagl og kuler og mulige helsefarer, les Fortsatt strid om blykuler.

Forbud mot blyhagl i ti år

Men tilbake til 2005: blyhagl blir forbudt på alle måter og alle steder i Norge. Og slik er det i ti år.

Så i februar i år gjør Stortinget om på vedtaket. I høst er det igjen lov til å bruk blyhagl, bortsett fra i våtmark. Der kan fuglene få i seg blyet og bli forgiftet.  

Fem forskere, Jon M. Arnemo fra Høgskolen i Hedmark og Oddgeir Andersen, Bjørn P. Kaltenborn, Morten Kraabøl og Sigbjørn Stokke fra Norsk institutt for naturforskning, NINA, er uenig i stortingsvedtaket – og skriver om det i en kronikk i Hamar Arbeiderblad 21.9.15.

De mener at «helse- og miljøkonsekvensene som følge av at blyhagl gjeninnføres er så alvorlige og godt dokumenterte at saken bør vurderes på nytt.» Det er denne uenigheten med Stortinget som faller stortingsrepresentant Gundersen så tungt for brystet. Han skriver i sin kronikk at forskerne «opptrer som overdommere over demokratiet».

 Men hvor uvanlig er det dette? At forskere er offentlig uenig i det Stortinget, Regjeringen eller andre myndigheter vedtar?

Protesterer og diskuterer etter politiske vedtak

Ikke i det hele tatt. Det skjer i veldig mange politiske debatter og saker. Kontantstøtten er et eksempel. Vedtatt i Stortinget, diskutert og forsket på siden. Klima er et annet felt, der forskere høylytt mener at politikerne ikke går langt nok i sine vedtak.

Forskere kritiserer også manglende bevilgninger til psykisk helse – og slår i bordet med nye og gamle studier. En hærskare av fagfolk kommenterer nå vedtak som er gjort i utbyggingen av Regjeringskvartalet, mange er uenige.

Derfor er det verken uvanlig eller oppsiktsvekkende at fem forskere med kompetanse på bly i naturen, nå viser fram kunnskapsgrunnlaget sitt på nytt.

Mange andre fanatikere

Og de fem står ikke alene. Det er mange andre som mener at bly kan være farlig for dyr og mennesker: Vitenskapskomitéen for mattrygghet, Miljødirektoratet, Veterinærinstituttet, en gruppe britiske forskere, spanske forskere og Verdens helseorganisasjon WHO.

Riktignok er en rapport fra svenske Naturvårdsverket mer nøktern når det gjelder blyets påvirkning på naturen, men de norske forskningsmiljøene står ganske samlet.

Og de står jo egentlig bare på samme stedet som Stortinget selv har gjort i de siste ti årene: at bly i hagl er så skadelig for naturen at det bør ikke havne der.

Forskernes frihet

Stortingsrepresentant Gundersens angrep på de fem forskerne er unikt i sin styrke og bruk av skjellsord.

Men det er også et forsøk på å kneble forskeres rett til å uttale seg i det offentlige rom.

Gundersen mener at når Stortinget har gjort vedtak, så skal forskerne tie. Han skriver: «Når forskere på en statlig forskningsinstitusjon opptrer som overdommere over demokratiet, blir det ødeleggende og de kan utvikle seg til et problem for ansvarlig statsråd, i dette tilfellet Tine Sundtoft».

Dette er et angrep på selve den akademiske friheten.

Forskningen er fri når den ikke blir styrt av politikere, næringsliv eller andre interesser. Forskningen er ufri når forskere ikke får lov til å skrive eller snakke om forskningen sin eller mene noe med bakgrunn i sin kompetanse av hensyn til økonomiske eller politiske interesser.

Forskningen er ikke nøytral, men den må være fri, skriver forskerne bak en ny studie på akademisk frihet og politiske prosesser. 

De mener at fri og åpen debatt i mediene er måten å sikre akademisk frihet på. Og at mediene må tvinge politikere til å ta stilling til forskningsresultater som ikke passer inn i deres egen agenda.

En samfunnsdebatt som bygger på kunnskap, om enn upassende eller uønsket, er en bedre samfunnsdebatt. Uavhengige og frittalende forskere er viktig for demokratiet, rett og slett.

Utsatte forskere

Fire av forskerne som skrev om blyhaglvedtaket, er i mer utsatte posisjoner. De jobber på et institutt som er avhengig av å få inn oppdrag fra myndighetene og private. Det finnes mange eksempler på at oppdragsforskere blir forsøkt styrt av oppdragsgiverne. Det gir dårligere forskning og et dårligere kunnskapsgrunnlag for beslutninger.

Forskningens troverdighet ligger i uavhengigheten. Slik styrker de fem forskernes innlegg troverdigheten til både NINA og Høgskolen i Hedmark. De viser at de ikke lar seg styre av politiske vedtak, men går dit kunnskapsgrunnlaget leder dem.

Det burde både stortingsrepresentanten og forskernes ledere sette pris på.

At Gundersen angriper oppdragsforskere gjør det hele mer alvorlig. Og han går langt i å sette forskningen deres i tvil: «Blyhagl er kanskje ikke det eneste området der NINAs forskere er mer opptatt av å bevise egne hypoteser og oppfatninger enn å få fram objektiv og nøytral informasjon til oss politikere.»

Politikere behøver ikke å like forskningsresultater, og må ikke ta hensyn til dem. Men de må tåle dem.

Jeg tviler på at Gundersen egentlig ønsker seg forskere som lar seg kue og som ikke tør å vise fram sine resultater når oppdragsgivere og myndigheter ikke liker dem. 

Eller mener han virkelig at forskere skal være enig med den til enhver tid sittende statsråden?