Malmø-rapporten slaktet i Sverige

Kommentar:KOMMENTAR: Rosengård-rapporten er slaktet av svenske forskere, og levnet lite troverdighet. Men verst er det at forskerne bak rapporten har kastet datagrunnlaget, skriver redaktør Nina Kristiansen.
13.3 2009 05:00


Siv Jensen (Foto: Foto: Bård Gudim)

I disse dager er Fremskrittspartiet I Sverige på studietur. Foranledningen kjenner vi: Siv Jensens utspill om snikislamisering av Norge, der hun henviser til ”Helvetes forgård”, forstaden Rosengård i Malmø, der sharia-lovgivning er innført og svensk lov satt til side.

Jensen bygger sin framstilling på kun én forskningsrapport, oppgir ingen andre kilder og refererer ikke til annen forskning.

Siv Jensens referansepunkt er rapporten Hot mot demokrati och värdegrund. En lägesbild från Malmö, som er utført ved Centrum för Assymetriska hot och TerrorismStudier (CATS) på den svenske Försvarshögskolan.

Rapporten, som er på 37 sider, er laget på oppdrag av den svenske regjeringen, forfatterne er Magnus Ranstorp, forskningssjef ved CATS og internasjonalt kjent som terrorismeforsker, og Josephine Dos Santos, forskningsassistent.

Norske medier har nevnt den svenske kritikken mot rapporten. Men det er betydelig underrapportert. Rapporten ble knust av svenske forskere.

Makulerte datagrunnlaget

Svenske forskere kritiserer rapporten for å være så uvitenskapelig at den knapt kan kalles forskning, for at den er full av feil, for at den mangler teoretisk grunnlag, for at den ikke oppgir kilder, for at den ikke er kildekritisk og for at den ikke støtter seg på annen forskning.

Rapporten mangler de mest elementære krav til upartiskhet og objektivitet, mener kritikerne. Og forskerne ville strøket på enhver universitetseksamen, mener andre.

Debatten er ikke delt i to. Det er bare forfatteren Magnus Ranstorp og hans sjef ved Forsvarshøgskolen som forsvarer rapporten, for øvrig står forskerne samlet i sin kritikk.

Men verst er det nok ikke at rapporten stemples som et akademisk makkverk. Verre er det at forskerne kastet sitt grunnlagsmateriale da rapporten ble publisert. Dette er høyst uvanlig praksis, og åpner opp for spekulasjoner om forskningsjuks.

- Rapporten er et makkverk

forskning.no har snakket med en av rapportens fremste kritikere, Leif Stenberg. Han er docent og universitetslektor i islamvitenskap ved Lunds universitet, og har jobbet på fagfeltet i 20 år.

Som forskning er rapporten et makkverk, mener Stenberg. Og det er derfor problematisk at den brukes i politisk sammenheng. Rapporten er dårlig fordi formålet, datamaterialet og konklusjonene ikke henger sammen. Stenberg mener at arbeidet ikke har noen verdi.

Som et eksempel nevner han at rapporten hevder at det finnes en økning i radikal islamisme i Rosengård. Men det er ikke oppgitt noe referansepunkt, økning i forhold til hva? Hvordan vet man at det øker?

Påstanden blir stående i løse lufta, og underbygges ikke forskningsmessig.

Ba om utlevering av dataene


 

Stenberg og to kollegaer ved Lunds Universitet ble så kritiske til rapporten da de leste den, at de i januar gikk til det skritt å be om å få kildematerialet utlevert – med henvisning til det svenske offentlighetsprinsippet.

Sjefen til forskerne bak rapporten, Lars Nicander, opplyste da at kildematerialet i form av dokumentasjon av intervjuer og annet ”var blitt makulert i forbindelse at prosjektets rapport ble levert”.

Stenberg mener det er svært oppsiktsvekkende at en statlig enhet ødelegger kildematerialet til en rapport som regjeringen vil bruke som underlag for integrasjonsdebatten.

Dessuten er oppbevaring av kildemateriale svært regelstyrt, det finnes et eget regelverk for hvordan det skal behandles og hvor lenge det skal oppbevares.

At etterkontroll gjøres umulig, er svært problematisk, mener Stenberg.

Også en av Sveriges ledende eksperter på forskningsetikk, Birgitta Forsman, reagerer sterkt på ødeleggelsen av kildematerialet. Forsman har i flere år ledet det svenske forskningsrådets ekspertgruppe for spørsmål om forskningsjuks.

Hun uttaler til Sydsvenskan.se at forskningen til Forsvarshøgskolen blir helt meningsløs, ettersom ingen uavhengige forskere kan kontrollere noe som helst.

Svakt om komplisert og følsomt tema

En annen kritiker, Aje Carlblom, synes det er overraskende at så erfarne forskere presenterer en så akademisk svak rapport om et så komplisert og følsomt tema.

Carlblom skriver i et innlegg på Newsmill at han selv ble intervjuet av forskerne bak den omstridte rapporten.

Han mener det knapt er noen nyhet at det finnes radikale og moderate islamister i Rosengård, og at han har jobbet med disse spørsmålene i to tiår. Carlblom mener at islamistiske grupperinger må kartlegges og forskes på, men at dette ikke gjelder Rosengård spesielt.

Forfatteren av rapporten Magnus Ranstorp og hans sjef, Lars Nicander, har forsvart seg og arbeidet sitt. De mener at de har brukt utprøvde vitenskapelige metoder og forklarer at datamaterialet ble makulert av hensyn til kildene.

De mener dessuten at det ikke kan stilles samme vitenskapelige kravene til et forskningsoppdrag for regjeringen, som for en doktoravhandling, tidsskriftsartikkel eller et tradisjonelt forskningsprosjekt.

Bengt Gustafsson fra Uppsala universitet har tidligere vært rådgiver for den svenske regjeringen i forskningsspørsmål og har hatt verv i komiteer for forskningsetiske spørsmål, både i det svenske forskningsrådet og internasjonalt.

Gustafsson mener at Rosengårdsrapporten ikke burde vært presentert som forskning. Og han spør, i en kronikk i Newsmill, om det er rimelig at denne type oppdragsforskning skal tillates å ha lavere vitenskapelig kvalitet enn forskning som foregår på universitetene.

Fører til engasjement

Leif Stenberg mener at mange av temaene som tas opp i rapporten er viktige og bør jobbes videre med. Men fordi rapporten inneholder så mange feil og er så forskningsmessig dårlig, bør den ikke brukes som grunnlag for politiske beslutninger og debatt.

Og han sier det er positivt at det har oppstått en motbevegelse i Rosengård, der man har startet arbeidet med å skrive en motrapport.

Det er en mengde av problemer i Rosengård, mener Stenberg, blant annet mangel på engasjement. Hvis rapporten fører til økt engasjement, er det i alle fall kommet noe godt ut av den.

For at problemene er mange på Rosengård, er de fleste enige om. Mange forskningsrapporter er skrevet om fattigdom, sosiale problemer, helse, boliger med mer. Ranstorps feil er at han henger det på islamisering, mener kritikerne.

Blitt kritisert tidligere

Magnus Ranstorp har møtt kritikk før – nettopp for å være slurvete og for å ikke underbygge sine konklusjoner med tilstrekkelig datamateriale. Et eksempel er kritikken fra Charles Glass, amerikansk forfatter og utenrikskorrespondent, også kjent som gissel hos Hiz’ballah Libanon.

Glass gir slakt i sin anmeldelse av Ranstorps bok Hiz’ballah in Lebanon. Ranstorp kritiseres for ikke å ha reist til aktuelle land, for ikke å ha snakket med Hiz’ballah og for at han slurver med fakta.

Ranstorp møter kritikk med å diskreditere kritikerne. Han kaller dem akademisk sjalu, venstreorienterte, islamvennlige og irrelevante.

Siv Jensen har også avvist kritikken av rapporten ved å referere til én kritiker, Mattias Gardell, og avfeier ham som omstridt og uinteressant.

Bruk av forskning i politikken

Det henvises ofte til forskning i den politiske debatten. Det er vel og bra, men også politikere og samfunnsdebattanter må utvise skjønn og kildekritikk i sin omgang med forskning.

På et fagfelt er det ofte summen av flere forskningsrapporter som utgjør kunnskapen på feltet. Man kan ikke som Siv Jensen lese én rapport og bygge sin politikk på det.

Rett som det er, forskes det fram uventede resultater. Det er alltid spennende, fordi det kan bety ny kunnskap, gamle sannheter kan ryke, forskningen på feltet kan dreies i ny retning.

Men først må det uventede eller oppsiktsvekkende forskningsresultatet gjennom kritisk gransking av forskningsfelleskapet.

Vitenskapelig metode handler om hvordan forskning skal utføres, hvordan det skal beskrives, men også hvordan resultater behandles i ettertid, gjennom fagfellevurdering og kritisk blikk på faglige samlinger eller i full offentlighet.

Denne aktuelle rapporten ble verken utsatt for vurderingen forskning må igjennom hvis det skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, eller lagt fram for andre forskere, før den ble overlevert til politikerne som bestilte den.

Det betyr at kvalitetssikringen som forskning hviler på, ikke ble gjennomført.

Rapporten kan kanskje ikke kalles forskningsjuks, selv om det å kaste grunnlagsdataene unektelig åpner for en slik mistanke. Men etter den massive slakten av rapporten, er det i alle fall juks å bruke den politisk.

Les mer:

Rapporten Hot mot demokrati och värdegrund. En lägesbild från Malmö, utgitt av Försvarshögskolan.

Siv Jensens tale til landsstyret i Fremskrittspartiet.

Leif Stenberg mfl sin kritikk av rapporten, sydsvenskan.se

Birgitta Forsman kritiserer ødeleggelsen av kildemateriale, sydsvenskan.se

Aje Carlbloms kritikk av rapporten, Newsmill.

Bengt Gustafssons kritikk av rapporten, Newsmill

Lars Nicander og Magnus Ranstorp sitt forsvar for rapporten, Newsmill

Charles Glass sin anmeldelse av Magnus Ranstorps bok: Hizb’allah in Lebanon

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.