Skjebnens ironi?

Britene vedtok for kort tid siden å tillate dyrkning av genetisk endret mais. Denne uken ble det muligens avlyst - fordi industrien ikke tror det vil være økonomisk lønnsomt.

Vi avstår fra ytterligere kommentarer.

Aper, polio og kreft?

En gammel sak dukket opp igjen sist uke: Poliovaksine kan ha gitt kreft. Saken er at DNA fra apeviruset SV40 har dukket opp i 33 av 55 kreftsvulster hos mennesker som nylig er diagnostisert med en type lymfekreft kalt non-Hodgins lymfom.

Dermed har forskere nok en gang funnet resultater som sannsynliggjør forbindelsen mellom et apevirus som fulgte med poliovaksinen på 1950- og 1960-tallet, og enkelte kreftformer hos mennesker. Mistanken har vært luftet flere ganger tidligere opp gjennom årene, senest et par ganger på 1990-tallet. Tidligere har den alltid blitt henlagt på grunn av manglende data.

Nå er spørsmålet om virusets DNA er der som en uskyldig tilstedeværende, eller om det spiller en rolle i å forårsake kreften, sier forskerne.

Kutt i Hiroshima-forskning?

Neste sak går enda lenger tilbake i tid, til 1945, og atombombene over Hiroshima og Nagasaki. I 54 år har det Hiroshimabaserte Radiation Effects Research Foundation (RERF) studert de overlevende og deres etterkommere. Arbeidet har vært sentralt for eksempel i å utvikle modeller og internasjonale standarder for hva vi tåler og/eller kan akseptere av stråling. 40 prosent av pengene til studiene har kommet fra det amerikanske energidepartementet.

Nå varsler departementet innsparinger og oppsigelser.

Kritikere mener det er for tidlig å kutte i dette arbeidet, men nesten halvparten av de overlevende fremdeles er i live

Hubble lever?

Som vi har nevnt et par ganger før (minst), får NASA mye og sur kritikk for sin beslutning om å stoppe vedlikeholdet av romteleskopet Hubble. Nå prøver de å roe gemyttene med å innby til idédugnad om hvordan de kan få vedlikeholdt teleskopet med hjelp av roboter.

Selv om slikt vedlikehold vanligvis krever astronauter, hevder representanter for NASA at det slett ikke er utenkelig at en robot kan skifte teleskopets batterier, som ventes å dø en gang i løpet av 2007.

Helt umulig?

Forsøkene på å framstille fusjonsenergi har pågått i flere tiår (og vi snakker nå om The real thing, ikke den kalde fusjon som vi har omtalt i denne spalten et par ganger tidligere), uten hell. Selv om man har teorien sånn noenlunde på plass, har det så langt rett og slett vist seg å være for vanskelig i praksis.

Og nå viser det seg å være Enda vanskeligere: I flere måneder nå, har medlemslandene i det såkalte ITER, det internasjonale prosjektet for å lage fusjonsenergi, diskutert hvor den nye kjempereaktoren skal ligge. Japan og Frankrike har vært de sterkeste kandidatene.

Denne uken ble de endelig enige - om å fortsatt være uenige.

Varmus snudde

Forskning.no fortalte i en artikkel tidlig i januar om en potensiell amerikansk skandale: Ansatte ved det amerikanske National Institute of Health, NIH, hadde mottatt millioner av kroner for konsultentoppdrag for industrien, oppdrag som teoretisk sett kan ha skapt uklare linjer for NIH.

Selv om NIH-direktøren Elias Zerhouni ikke fant beviser for at praksisen med å tillate de ansatte å ta oppdrag for industrien hadde vært noen fare for pasienter eller ført til interessekonflikter med hensyn til bevilgninger, ble det likevel igangsatt granskninger på flere plan.

På et av granskningsmøtene sto den tidligere NIH-direktøren (og Nobelprisvinneren) Harold Varmus fram og sa at konulentpraksisen var bevisst, ønskelig og nyttig for NIH. Det var han selv som satte det hele i gang, i 1995.

Nå modererer han seg, og går inn for restriksjoner på de retningslinjene han selv i sin tid satte opp. Selv om det er viktig å ha samrøre med industrien, bør ikke NIHs toppsjefer og de som har ansvaret for å dele ut stipender og forskningsmidler, delta i denne typen aktiviteter, sa han i en høring nylig.

Rottas arvestoff kartlagt

En av de større nyhetene sist uke handlet om at vi nå har kartlagt rottas genom. Rattus norvegicus, som svensken Linné var så vennlig å kalle krypet, er dermed det tredje pattedyret som har fått blottlagt sine innerste hemmeligheter for verdens biologer og medisinere, etter mus og mennesket selv.

Forskerne sier de etter dette venter seg en boost av medisinsk forskning og i forståelse av evolusjon. Rota har cirka 25 000 gener, 90 prosent av dem finnes også hos oss. Dette betyr at nesten alle kjente genetisk-relaterte sykdommer har en ekvivalent hos denne gnageren.

De som likevel reagerer på denne typen nyheter med et skuldertrekk og kanskje en syrlig bemerkning om hva i all verden slik forskning kan være godt for, kan muligens få et hint i den neste saken?

Malaria bekjempes i myggen

Både malariamyggen og protozoen som forårsaker selve sykdommen, Plasmodium falciparum var nemlig blant de første organismene hvis genom ble kartlagt. Det skjedde i 2002.

Malaria tar livet av et barn i Afrika hvert 30. sekund. Totalt dør én million mennesker direkte av sykdommen årlig.

Og som du kanskje leste her på forskning.no tidligere i uken, har forskerne nå funnet en mulig ny måte å bekjempe parasitten som forårsaker sykdommen på - inne i malariamyggen, før den overfører malaria til mennesker.

Barn vil ha svar

Ellers ble vi jo denne uken beriket med nyheten om at kvinner ser penest ut når de har eggløsning.

Hvilket gir oss en naturlig overgang til siste nytt om barnepsykologi: Når barnet peker på en gjenstand og spør “Hva er det”, er de ute etter noe mer enn å høre hva dingsen heter. En artikkel som kommer i juninummeret av bladet til American Psychological Society, Psychological Science, forteller at ungene er ute etter noe mer enn å fylle opp sitt raskt voksende univers med stadig nye ord: De er ute etter å få forklart tingenes funksjon.

Forskerne hadde studert to-, tre- og fireåringer, og delt alle aldersklassene i to. Til den ene delen fortalte de navnet på ulike gjenstander, til den andre supplerte de med å beskrive hva gjenstanden kan brukes til og hvordan den fungerer.

Ungene i den første gruppen fulgte opp med ytterligere spørsmål, mens ungene som fikk skikkelig forklaring med det samme, virket mer tilfreds med det de fikk høre. Uavhengig av hvor gamle de var.

Hvorfor stammer vi?

De som interesserer seg for barnepsykologi, kan kanskje også ha interesse av å lese en artikkel jeg fant på PLoS for noen uker siden: What causes stuttering.

Noe av det jeg lærte av den, er at gutter har fire ganger mindre sjanse enn jenter til å overvinne stamming. Forfatteren spekulerer på hvorfor: Er det fordi alle som stammer har et lett avvik, og at bare de som er i stand til å bruke den høyre hjernehalvdelen til språk, klarer å overvinne handikappet?

Hvem startet livet på Jorda, DNA eller RNA?

Normalt trenger arvestoffet, DNA, en rekke hjelpende molekyler for å samle seg og holde seg samlet. Mange har derfor spekulert på om det før DNA ble etablert som kjernen i alt liv, fantes en “RNA-verden”, “befolket” av de mindre og enklere, men likevel DNA-like RNA-molekylene.

Nature meldte denne uken at en artikkel i tidsskriftet Journal of the American Chemical Society viser at små biter av DNA kan sette seg sammen aleine, til å bli det store molekylet.

Riktignok vet de ikke om det kan skje i naturen. De små DNA-bitene, deoxyribosymer, er skapt i laboratoriet, hvor de viste at de kunne fungere som enzymer, og altså skape store arvestoffmolekyler. Kanskje kan det samme ha skjedd i naturen? Og kanskje trenger vi ingen “RNA-verden”?

Opp på land

Litt lenger ned I løypa når vi det punkt der virveldyrene tar steget opp på land, en velkjent scene fra utallige vitsetegninger (plantene, insektene osv har gjort det for lengst, men vi er jo som alltid mest opptatt av os selv).

En knokkel som ble funnet i Pennsylvania allerede i 1992 har nå blitt reanalysert, og forskerne mener det må ha tilhørt et av de tidligste dyrene som entret land„ eller kanskje en av de siste som ikke gjorde det. Dyrets forbein må i så fall ha vært adskillig tykkere og sterkere enn vi hittil har trodd, og forskerne spekulerer på om rå muskelkraft har vært en medvirkende faktor i erobringen av det tørre element.

Bregnenes renessanse?

Bregnene betraktes ofte som botanikkens svar på 8-sporskassetten: De hadde sin storhetstid en gang for lenge siden, i dag er de mer for kuriositeter å regne. Mens det finnes rundt 300 000 arter blomsterplanter, er det ikke mer enn stakkarslige 10 000 arter bregner.

Bregnenes storhetstid var allerede for 300 millioner år siden, og antallet sank omtrent på den tiden de dekkfrøete plantene dukket opp.

Man har derfor regnet med at bregnene stort sett har vært på tilbakegang siden den gang, og i dag nærmest er å regne som levende fossiler.

En artikkel i siste nummer av Science antyder imidlertid at dette bildet kan være feil. En nyanalyse av fossile funn tyder nå på at bregnene gikk gjennom en periode med stor nydannelse av arter og former i relativt nyere tid, etter at blomsterplantene gjorde sin entré.

Forskerne antyder at bregnene faktisk kan ha utnyttet alle de nye nisjene som dukket opp med de nye plantene, og dermed, snarere enn å bli konkurrert ut, fikk fart på sakene igjen.

Never ending story XXVIII

Jeg er glad vi slipper dette i Norge: Ohio school board vedtok den 9. mars, med 13 mot 5 stemmer, å godta det kreasjonistiske undervisningsopplegget “Critical Analysis of Evolution”.

Jeg klarer ikke å stoppe å være forundret over “dette fenomenet?”:http://www.forskning.no/Artikler/2003/september/1064559744.3

I parentes: Amerikas eldste skrifttegn

Jeg nevnte verdens aller eldste tegn på tegnbruk i denne spalten for to uker siden 1,4 millioner år gamle parallelle streker på et bulgarsk dyrebein.

Jeg vil derfor bare minne om en sak vi har skrevet om enda tidligere her på forskning.no: Amerikanernes første skrifttegn. De ligger jo som kjent litt bak oss europeere, så ingen bør overraskes over at deres eldste skrifttegn ikke er eldre enn fra år 300 - Før Kristus, riktig nok.

Det vil si, det var inntil for et drøyt år siden.

Da ble rekorden skjøvet 350 år bakover i tid, til cirka år 650 f.kr..

Det var mens arkeologene lette igjennom diverse etterladenskaper, menneskebein, dyrebein, potteskår og rusk og rask etter Olmecsivilisasjonen, at de fant noe skår og et segl med det de mener er skrifttegn.

Så vidt forskerne kan forstå, står det “3 Ajaw”, hvilket er navnet på en dag i olmecenes 250-dagers kalender, et nevn som også kan være brukt på en konge.

Seglet kan ha vært brukt til å stemple for eksempel kongens klær, eller klærne til hans undersoter, for å markere deres stand. Olmecene, som levde mellom 1300 og 400 f.kr., var det første folket i Amerika med politisk organisering på statsnivå. Skrift er en hendig måte å kommunisere politisk makt på. Det er kanskje det vi ser her.

(Alt flåseri til side: Det er selvsagt naturnødvendig at slike funn er yngre i Amerika enn andre steder. Det fantes ikke mennesker der før for kanskje så lite som 12 000 år siden. Her i “den gamle verden” har vi vært i millioner av år.)

Hvem utryddet mammuten?

Vi holder oss i Amerika, og stiller et evig spørsmål, som dessverre har sterke politiske overtoner. I bunnen ligger spørsmålet om urmennesket var i harmoni med naturen - eller ikke. Kan vi forestille oss at steinalderfolka utryddet sitt eget næringsgrunnlag? Er det ikke slikt bare dumme, hvite menn gjør?

Ikke så rart da, kanskje, at folk har en tendens til å strekke argumentene sine litt?

En amerikansk forsker, og new Scientist, mener nå at urindianerne er renvasket. Saken går som følger: Kathryn Hoppe ved Stanford University i California målte forekomstene av karbonisotoper i tennene på mammutrester funnet nær 10 000 og 13 000 år gamle bosteder av Clovis-typen i Colorado, New Mexico og Texas.

På alle funnstedene registrerte hun en stor variasjon av isotopsammensetninger, hvilket indikerer at de døde dyrene hadde levd på ulike lokale blandninger av vegetasjon. Samme variasjon av isotoper fant hun på mammuter som antagelig ikke var drept av mennesker, mens en flokk mammuter som hadde druknet, viste identisk sammensetning av isotoper.

Dette tyder på at dyrene i Clovis-bosetningene var blitt drept med lange mellomrom, og altså ikke var restene av et massedrap, konkluderer Hoppe. Og dermed er urbefolkningen uskyldig, antyder New Scientist.

Tenk en gang til. Når mennesker utrydder dyrearter, gjør de det iløpet av ett enkelt, målrettet massedrap? Samler alle tigerne i India og slår dem i hjel, drukner alle bisonene på prærien, harpunerer alle hvalene? Eller overbeskatter de bestandene over tid?

Hvorfor døde de karibiske korallene?

Vi har kommet til den veldig lite ålreite delen av uka som heter “ting som dør ut”. Og korallene har vært tema her, mer enn en gang.

For de som ikke vet det: Koraller er dyr, i slekt med brennmaneter. Men de lever i kolonier, og det er disse som utgjør de berømmelige, og for det genetiske mangfold utrolig viktige, korallrevene.

Tidlig på 1980-tallet forsvant plutselig store mengder korallrev i Kariben, og forskeren har siden diskutert om det var vår skyld, eller om de døde ut av mer naturlige årsaker. En studie publisert i Science, der forskerne studerte døde koraller gjennom 1200 år, styrker mistanken om at menneskelige aktiviteter var avgjørende for den karibiske korallkatastrofen.

Trist, men nyttig kunnskap, kommenterer fagfolkene.

God plass til tigere

Vi, i hvert fall de av oss som slipper å få ungene våre spist av dem, får trøste oss med at tigrene nå får tildelt et kjempereservat, verdens største, i Burma, stort nok til å romme 1000 individer.

Dermed burde det være plass nok til de knapt 200 individene som fremdeles er i live i området.

Jorda blir grønnere

Det er vel også grunn til å glede seg over at Jorda er blitt bokstavelig talt grønnere de siste åra, slik vi skrev sist tirsdag: Det vokser rett og slett mer planter.

Hele 40 prosent av økningen er å finne i Amazonas. Det kan ha sammenheng med at en del av tåkeskyene over regnskogen har forduftet i løpet av den siste tida. Resten av veksten kan nok stamme fra framskrittene i jordbruket og vellykkede naturvernprogrammer rundt på kloden, sier UNEP.

I tillegg finnes det forskning som tyder på at øket CO2-innhold i atmosfæren kan være blant årsakene.

Fuglevennen

Og mens vi er i godhjørnet: Fuglevennen er et nytt prosjekt i regi av Norsk Ornitologisk Forening, som håper å skape aktiviteter som dreier seg om fugler. I prinsippet skal aktivitetene kunne utføres av alle aldersklasser, uten at man har spesiell kunnskap på forhånd.

I vår er det fuglekasser som er i hovedfokus, der man bl.a. har samarbeidet med flere parter om å dele ut kasser (23000 kasser delt ut i forrige uke av Byggmakker, 9000 kasser fra T-komponent).

Noe for skoleklassene, får vi tro.

Og til slutt et par interessante artikler for de som har lyst til å lese litt mer:

Galàpagos 2

Science skriver i 19. mars-utgaven om Yemens bestrebelser for å bevare den unike floraen og faunaen på Socotra-øyene i Det indiske hav.

Sjøl visste jeg ikke engang at øyene eksisterte, langt mindre at de er hjem for hele ti planteslekter som ikke finnes noe annet sted på kloden. I tillegg kan man finne 24 reptiler, sju fugler og en horde krabber, tusenbein og insekter som ikke lever noe annet sted, enn i dette arkipelaget, som er blant verdens ti på topp av øyer med endemiske arter. På linje med Galàpagos og Kanariøyene, med andre ord.

Er det dette som holder oss i live?

De som vil ha enda mer hjernespinnende lesning, kan bla opp i New Scientist fra 27. mars, og sjekke ut artikkelen “The weirdest link”, om det kvantefenomenet Einstein likte så dårlig at han kalte det “spurkhafte Fernwirkungen” - “Spooky action at a distance”.

Jeg avstår fra å gi et referat. Det dreier seg om et forsøk på å forklare hvordan det kan ha seg at to partikler “kjenner hverandre” tvers over Universet. Er det dette som holder oss i live, spør forfatteren. Du blir ikke så veldig mye klokere, men fantasien kan få et kick.