I disse dager er det igjen eksamen i matematikk i grunnskolen for de som blir trukket ut. Og mest sannsynlig blir det igjen en debatt om elevers prestasjoner i matematikk etter at resultatene foreligger. Ifølge utdanningsdirektoratet var gjennomsnittskarakteren for grunnskoleeksamen i matematikk våren 2016, 3,3. Som var noe bedre enn siste års eksamener. Derfor er det med spenning vi venter på resultatene fra årets eksamen, er vi kanskje inne i en positiv utvikling, at resultatene i matematikk er i ferd med å bli bedre?

Vi hører hele tiden at matematikk er et vanskelig fag, og at det er viktig å finne gode metoder slik at elevene lærer det. Hvis faget blir lettere om metodene er gode, er det kanskje på tide å endre holdningen til faget, og slutte å si at det er et vanskelig fag? Men det er stor uenighet om hva som virker og hva som er bra, et eksempel er debatten om matematikkboks «Hvordan fatte matte» fra Aftenposten 24. april, hvor innleggsforfatteren sier at boka er direkte vranglære.

Krever mest egeninnsats og arbeid

Matematikk er nok det faget i skolen som krever mest egeninnsats og arbeid for at de skal læres. Uten at elevene jobber og terper på det selv, er det umulig å lære gangetabellen eller brøkregning. Pugging taper ofte i konkurransen med andre ting som kan oppleves som mer gøyal eller spennende.

Det er en fastgrodd oppfatning at matematikk er et vanskelig fag, og det har til tider vært sosialt akseptert at man ikke behersker faget.

Som tidligere lærer i videregående skole har jeg mange ganger hørt fraser som: «Ho mamma var ikke flink i matematikk, så det er ikke rart at jeg heller ikke er det». I hvilke andre fag hører man uttalelser som underbygger oppfatningen at kunnskap er arvelig? Jeg tviler på at norsklærere har hørt tilsvarende argument for at en elev ikke kan lese.

Vi bør snakke mindre om at matematikk er vanskelig

På eksamen i matematikk 1P i videregående skole i fjor vår, strøk omtrent en av fem. Derfor er det viktig at man finner ut av årsakene til det, og det forskes mye på hvordan elever lærer matematikk og hva som bør gjøres for at de skal lære faget. På mange måter er det underforstått at dette er nettopp fordi matematikk er et vanskelig fag. Men hva vil det si at et fag er vanskelig? Er det fordi man må legge arbeid i å lære det, er det fordi det ikke er spennende, fordi man ikke ser nytteverdien i det, eller fordi man ikke får til oppgavene med en gang?

Jeg tror det er viktig å slutte å si at faget er vanskelig, og heller dreie fokuset mot at det er et arbeidskrevende fag som krever innsats for at man skal lære det. Min oppfatning er at de oppvoksende generasjonene er blitt vant til at alt skal være morsomt, skje fort og kreve minimalt med innsats. Og hvis ikke resultatet kommer med en gang eller er helt tydelig, ser de ikke verdien av å gjøre det.

I matematikk kommer ikke mye med en gang, det kan være en lang prosess å lære å regne med brøk. Og når du har fått til en oppgave er det ingen blinkende lys eller musikk som spilles. Du sitter egentlig bare igjen med en indre belønning, i form av følelsen å lykkes og mestre oppgaven. Det er en fantastisk følelse når du opplever å mestre faget, men det kan være drepende for motivasjonen hvis du ikke opplever det.

Sats på trening og repetering

All den tid det har vært forsket på faget har man ikke kommet frem til en eurekametode for å lære matematikk. Kanskje bør forskerne heller se på holdningene til faget og fokusere på at alle kan lære det, men at det kreves innsats og arbeid. På lik linje med de som vil bli god i en idrett må elevene bruke mange timer på å trene og repetere.

Kanskje tiden er kommet til at man heller bør satse mer på å motivere elevene til å jobbe med faget, i stedet for å prøve å finne enklere og raskere måter å lære det på?