Kjemoterapi med strøm er 300 ganger så effektivt

Såkalt elektrokjemoterapi behandler små, overfladiske kreftsvulster 300 ganger så effektivt som vanlig kjemoterapi. Nye forsøk tester muligheten for å utvide metoden.

Det lyder ganske logisk når overlege Julie Gehl fra Herlev Hospital forteller om elektrokjemoterapi, en behandling hun selv er en av pionerene bak.

Korte elektriske impulser sendt inn i en kreftsvulst gir cellemembranene et sjokk. Det får membranen til å sprekke, slik at det i noen få minutter bokstavelig talt er hull inn til kjernen deres, hvor arvematerialet ligger.

Og så er det klar bane for kjemoterapimedisinen, som plutselig kan ramme kreftcellene 300 ganger hardere enn ellers, og splitte opp DNA-molekylet, arvestoffet.

På første illustrasjon ses prinsippet bak elektrokemoterapi. Cellemembranen åpner seg på begge sider af cellen (mer eller mindre, alt etter elektronenes ladning). Det andre bildet viser en celle der kjemoterapien er trengt ind i store mengder, særlig på den siden hvor cellemembranen var mest åpen (Foto: Julie Gehl/videnskab.dk)
På første illustrasjon ses prinsippet bak elektrokemoterapi. Cellemembranen åpner seg på begge sider af cellen (mer eller mindre, alt etter elektronenes ladning). Det andre bildet viser en celle der kjemoterapien er trengt ind i store mengder, særlig på den siden hvor cellemembranen var mest åpen (Foto: Julie Gehl/videnskab.dk)

Hittil er elektrokjemoterapi blitt brukt på omkring 80 pasienter i en felles europeisk studie, med en suksessrate på 73 prosent. Pasientene i studien hadde kreftsvulster i huden på opp til tre centimeter.

Nå har Gehl og kollegene hennes tatt skrittet videre. I to forsøk tester de om behandlingen kan brukes mot svulster som sitter inne i kroppen, og om også større svulster kan kveles med kombinasjonen av strøm og kjemoterapimedisin. Er behandlingen effektiv, er det store muligheter.

– Metoden har et enormt potensial, sier Gehl.

Strøm på hjernen hjelper rotter

I samarbeid med nevrologer fra Glostrup Hospital og nevrokirurger på Rigshospitalet er Gehl og kollegene nå klar til å teste om kreftsvulster som sitter inne i kroppen, faktisk helt inne i hjernen, kan bli behandlet av elektrokjemoterapi.

De har utviklet en elektrode til oppgaven, og har nylig fått tillatelse til å bruke den. Nå er forskerne klare til å begynne å rekruttere pasienter. De håper å få med omkring 18 pasienter i forsøket, som kommer til å ta cirka ett år.

Den nye behandlingen er testet på rotter, hvor forskerne så et markant fall i størrelsen på kreftsvulstene tre uker etter behandlingen. Rottenes atferd og funksjon forble uendret, og Gehl forteller at det ikke er noe som tyder på at verken innføringen av elektroden eller selve de elektriske impulsene skader hjernens funksjon.

Store svulster under lupen

Kreftcelle. (Illustrasjon: iStockphoto)
Kreftcelle. (Illustrasjon: iStockphoto)

En annen lege i forskningsgruppen, ph.d.-student Louise Wichmann Matthiessen, har undersøkt hvordan elektrokjemoterapi virker mot større kreftsvulster. Det har hun gjort i et forsøk hvor uhelbredelig syke brystkreftpasienter, der sykdommen har spredt seg til huden, blir behandlet med elektrokjemoterapi.

– Vi har testet behandlingen med henblikk på å gi pasientgruppen en bedre livskvalitet i den tiden de har tilbake, og samtidig testet om metoden virker på kreftsvulster som er større enn tre centimeter, forteller Matthiessen.

Skanninger av pasientene i forsøket viser at elektrokjemoterapien også har hatt en god effekt på de større svulstene.

Friskere pasienter inkluderes

Inntil videre tester forskerne bare metoden på pasienter som ikke har andre muligheter. Men Matthiessen forteller at man i en internasjonal studie vurderer om elektrokjemoterapi skal settes inn tidligere i prosessen; allerede etter det første tilbakefallet.

– Med medisinske forsøk er det ofte slik at man starter med svært syke pasienter og dokumenterer effekt, bivirkninger og sikkerhet. Deretter inkluderer man pasienter som ikke er så syke, forklarer hun.

Små bivirkninger

Man risikerer å gjøre skade med en behandling som inkluderer strøm og som åpner cellene for den giftige kjemoterapimedisinen. Kan man skade de friske cellene med elektrokjemoterapi?

– Man treffer svært presist ned i svulsten og derfor er det bare kreftcellene som får den voldsomt økte mengden kjemoterapimedisin, forklarer Julie Gehl.

Bivirkningene ved selve elektrokjemoterapien er blant annet kortvarige sammentrekninger av de musklene som ligger under behandlingsområdet, og risiko for at det oppstår sår der kreftknuten lå. De vanlige bivirkningene fra kjemoterapimedisinen blir ikke forverret.

Større svulst, flere bivirkninger

I forsøket hvor Louise Wichmann Matthiessen har testet elektrokjemoterapi på større svulster, har hun sett litt flere bivirkninger, blant annet irritasjonsreaksjoner og smerter.

– Pasientene opplever en del smerter. Vi flytter jo elektroden rundt på et lite område opp til hundre ganger når det er større svulster vi behandler, forklarer hun.

Smertene avtar imidlertid etter en til to måneder.

Virker på alle typer kreft

Inntil videre vet forskerne at elektrokjemoterapi virker mot alle slags kreftmetastaser i huden, altså svulster som er resultat av at kreft har spredt seg. Både brystkreft, lungekreft og andre former for kreft kan spre seg til huden, og her kan elektrokjemoterapien få has på svulster av alle typer.

Forsøk med metoden har altså generelt vært vellykkede. Og kan metoden faktisk bekjempe større kreftsvulster som er plassert inne i kroppen, er den eneste begrensningen at man må kunne nå svulsten med en elektrode. Nettopp slike praktiske problemer vil forskerne i Herlev arbeide med å løse.

– Her i Herlev skal vi fortsette å utvikle elektrokjemoterapi og prøve grensene for det, utvikle det riktige utstyret og løse de praktiske utfordringene. Det kan på lenger sikt være snakk om et bredt anvendelig middel mot kreftsvulster, sier Gehl.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Om elektrokjemoterapi fra Herlev Hospitals hjemmeside

Julie Gehls profil på Københavns Universitet

Powered by Labrador CMS