I en ikke alt for fjern framtid kan brannskader som dette behandles med 3D-utskrifter av pasientens egen hud, tror svenske forskere.

Forskere vil lage 3D-print av menneskehud

Kan menneskehud produseres av 3D-skrivere? Ja, mener svenske forskere.

1.8 2017 09:16

Pasienter med store brannskader eller fødselsmerker er blant dem som kan nyte godt av teknikken, ifølge overlege i plastisk kirurgi Lars Kölby ved Sahlgrenska universitetssykehus.

Han deltar i et prosjekt som skal utvikle en metode for å skrive ut menneskehud med såkalte 3D-skrivere.

Testes på gris

Flere universiteter og institutter deltar i prosjektet, som har fått nærmere 1 million kroner i utviklingsmidler fra innovasjonsmyndigheten Vinnova. I første omgang skal celler dyrkes i laboratorium og testes ut på griser.

– Tanken er at vi skal kunne printe ut noe som kan helbrede og som kan brukes på immunspesifikke pattedyr, sier Kälby og minner om at grisehud minner om menneskehud.

– Grisens måte å heles på er lik menneskets, sier overlegen.

Mennesker er immunspesifikke, det vil si at organer eller hud kan flyttes fra ett sted til et annet på individet uten bruk av immunhemmede medisiner.

Tilpasset individet

Hvordan huden er oppbygd skiller seg fra menneske til menneske. Den kunstige huden skal lages med celler fra pasienten som utgangspunkt. Dermed blir produktet tilpasset det enkelte individ.

– La oss si at vil skulle kunne ta celler og skrive ut en A4-side eller ti A4-sider med jevnt og fint fordelte hudceller og så legge arkene på plas. Siden cellene er tatt og dyrket fram fra den skadde, stemmer vevet immunologisk, sier Kälby.

3D-skrivere har i flere år blitt testet ut for å kunne skrive ut menneskelig vev, som brusk.

– En bruskbit tar bare noen minutter å skrive ut, sier overlegen.

Spesialblekk

«Blekket» i skriveren er forenklet sagt en blanding av store molekyler og vann som er spesielt utviklet for at cellene skal trives i det.

Hvor nær virkeligheten den kunstige huden kommer, avhenger av hvor stort minne det er på skriveren samt hvor gode vekstvilkår cellene får.

(©NTB)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse