Opererer inn elektroder i nervene

Kan man stoppe fantomsmerter ved å sende strøm inn i nervene?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Elektroden er så liten og myk at den må trekkes inn på en veldig tynn nål. (Foto: Videnskab.dk)

I et internasjonalt forskningsprosjekt skal forskere nå teste om elektroder kan hjelpe pasienter med såkalte fantomsmerter etter en amputasjon.

Tolv pasienter skal opereres, fire av dem ved Aalborg universitetssykehus i Danmark.

– Vi er det første prosjektet i verden som utvikler slik teknologi. Og hvis metoden fungerer, kan vi forbedre livskvaliteten for mange pasienter hvor vanlig smertebehandling ikke hjelper.

– Samtidig åpner vi en dør til hjernestyrte proteser, og på lengre sikt å kunne helbrede lamme, sier Winnie Jensen, førsteamanuensis ved Aalborg Universitets Institut for Medicin og Sundhedsteknologi.

De som skal opereres, skal ha samme behandling som Dennis Aabo Sørensen fra Aalborg, som i begynnelsen av 2014 skapte overskrifter fordi legene opererte inn elektroder i nervene hans, noe som gjorde at han kunne føle gjennom en protese.

Den RoboCop-aktige evnen var imidlertid bare en sidegevinst ved forskningen, for det egentlige formålet var å teste om strøm i nervene kunne hjelpe mot fantomsmertene hans.

De endelige resultatene er fortsatt hemmelige, siden de ennå ikke er utgitt i et tidsskrift. I høst skal fire dansker få en tilsvarende operasjon.

Omfattende og utfordrende

Preben Sørensen er nevrokirurg ved Aalborg universitetssykehus, og gjennom de neste tre årene skal han være med på å teste teknologien.

Elektrodene er bare fire millimeter brede, like brede som den nerven de skal inn i, og på hver elektrode sitter syv kontakter som den elektriske impulsen kommer ut gjennom. Det er med andre ord en svært utfordrende oppgave for kirurgen.

– Det gikk først opp for meg hva det handlet om da jeg fikk elektroden i hånden. Den er veldig liten og veldig myk. På elektroden sitter en lang ledning som skal føres ut av nerven og ut gjennom huden, og det skal altså to elektroder i hver av de to nervene vi arbeider med, forteller Sørensen.

Men før noen får operert inn noe som helst, må pasientene gjennom en rekke tester for å sikre at man kjenner utgangspunktet. Testene er blant annet:

  • psykologiske tester
  • en måling av smerter
  • MR-skanning
  • EEG-skanninger

At de 30 pasientene skal opereres i tre ulike land, skaper visse tekniske utfordringer for forskerne. En MR-skanner (magnetskanner) kan for eksempel måle ganske forskjellig alt etter hvilket miljø den befinner seg i. Derfor er det helt avgjørende at det er enighet om målingene, slik at resultatene blir sammenlignbare.

Mikroinstrumenter og mikroskop

Etter de innledende testene er det tid for selve operasjonen. Kirurgene har øvd seg på blant annet griser, men operasjonen er fortsatt komplisert.

Inntil videre tester forskerne elektrodene på personer som har fått amputert en underarm. Det første som skjer er at nervene på innsiden av overarmen, ved biceps- og tricepsmuskelen, blir hentet frem, slik at ti centimeter av nerven er synlig.

– Man bruker mikroinstrumenter og et mikroskop til å fjerne fett- og muskelvevet over nerven. Og en nerve er ikke bare en nerve. Den har en masse kabler inne i seg, og det er bindevev mellom nervekablene. Vi må hente frem de enkelte kablene, forteller Sørensen.

Den største utfordringen

Deretter skal elektroden føres inn. Den sitter på en nål som man trekker inn i nervekablene, slik at de syv små kontaktene kommer i kontakt med forskjellige nervekabler.

– Det er den delen av operasjonen som er den største utfordringen, og hvor man som kirurg settes på prøve. Det krever at man har forberedt seg godt, for eksempel med skanning av armen, og selvfølgelig et skikkelig mikroskop og gode mikroinstrumenter, sier Sørensen.

På elektroden sitter det en lang ledning som føres ut av nerven og ut gjennom huden, og det er to elektroder i hver av de to nervene. (Foto: Videnskab.dk)

Når elektrodene er på plass, blir nerven lukket og kablene fra de to elektrodene ført ut gjennom huden. Det er her det kan oppstå problemer, for det gir alltid en risiko for infeksjon.

– Det kan komme infeksjon, og bakteriene kan vandre inn gjennom huden til elektroden. Det er ikke bra å få betennelse inne i nerven, og hvis det skjer, må man avbryte forsøket. En annen uavklart risiko er om vi risikerer å påføre folk smerter fordi vi opererer i nerver som allerede er skadet, utdyper Sørensen.

Mye er usikkert

I første omgang håper forskerne å vise at elektrodene virker, og at metoden er sikker.

Preben Sørensen håper at man, når prosjektet avsluttes omkring år 2017, har bevist at metoden virker, slik at en bedrift kan arbeid videre for å skape et produkt som kan komme en masse mennesker til gode.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS