Forskere på Aarhus universitetshospital i Danmark har utviklet en metode for å måle konsentrasjonen av antibiotika i blodet. Sykehuset tilbyr nå slike målinger til pasientene sine.

– Ved å måle konsentrasjonen kan vi sikre oss at pasientene får nok antibiotika, men også at de ikke får for mye. Vi kan altså skreddersy mengden, snarere enn å gi alle pasienter en standardbehandling, sier overlege Birgitte Brock.

Hun har koordinert utviklingen av de nye målingene og er involvert i flere større forskningsprosjekter på feltet.

Advarer mot endring av dosene

Anders Perner, som er professor ved Københavns Universitet, mener de nye målingene er et spennende tiltak.

Men han advarer samtidig legene i Aarhus mot å bruke målingene til å endre doseringen av antibiotika, særlig til de sykeste pasientene.

– Antibiotika er livsviktig for mange av de sykeste pasientene. Så hvis man begynner å endre på doseringen, må man være svært sikker på at det er det riktige man gjør, sier Perner.

Han er både overlege på Rigshospitalet og professor på Institut for Klinisk Medicin, Kirurgi og Intern Medisin ved Københavns Universitet.

Feil dose kan koste livet

Perner forklarer at feil dose antibiotika kan ta livet av de sykeste pasientene.

– Hos noen pasienter vil en måling kunne vise for lav konsentrasjon av antibiotika. Da kan det virke som en god idé å gi pasienten mer, påpeker han.

– Men vi kan ikke vite på forhånd hvordan det vil slå ut. Det er noe som må undersøkes i større vitenskapelige studier.

Han understreker at det er de aller sykeste pasientene som er mest følsomme for bivirkninger av legemidler.

– Fantastisk god idé

På Intensivavdelingen ved Odense universitetshospital ser overlege Jens Schierbeck positivt på de nye målingene.

– Det en fantastisk god idé å måle antibiotikakonsentrasjonen. Det åpner muligheten for mer presis og individuell dosering, sier Schierbeck, som også jobber ved Institut for Anæstesiologi på Syddansk Universitet.

Han er ikke involvert i forskningsprosjektet i Aarhus, men han har selv forsket innenfor samme område.

Måling klar på 24 timer

Aarhus universitetshospital er først ute i Danmark når det gjelder å tilby slike målinger. En blodprøve blir analysert ved hjelp av et nyinnkjøpt apparat, og resultatet kan være klart innenfor 24 timer.

Ideen er at legene skal kunne se om pasienten får en passe stor mengde antibiotika til å ta knekken på de bakteriene som gjør han syk.

– Med antibiotika er det slik at effekten avhenger av konsentrasjonen på det stedet infeksjonen sitter. Men det er enormt komplekst å si hvor mye antibiotika som kreves for den enkelte pasienten, sier Birgitte Brock, som også er klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin på Aarhus universitet.

Antibiotika gis i stor dose

Prosedyren ved alvorlige infeksjoner er normalt store doser antibiotika med jevne mellomrom, forklarer Brock. Konsentrasjonen i blodet faller raskt fordi kroppen skiller det ut.

– Inntil nå har man vært nødt til gi pasientene en stor mengde antibiotika på en gang. Stoffet blir så skilt ut fra kroppen, før pasienten får neste dose. Bare slik har man kunnet sikre seg at pasienten på ett eller annet tidspunkt hadde den riktige konsentrasjonen av antibiotika ved infeksjonen, sier Brock.

På den måten kan konsentrasjonen av antibiotika ofte være for høy, mens den etter hvert kan bli for lav.

– Vi vil sikre oss at konsentrasjonen av antibiotika er perfekt hele tiden ved på å gi legemidlet løpende. Men det er bare mulig hvis vi kan måle konsentrasjonen. Ellers risikerer man å gi for lite eller for mye. Og begge deler kan være svært problematisk, sier Brock.

Kan redusere forbruket

Ifølge Birgitte Brock åpner de nye målemetodene for at visse pasienter kan få lavere doser antibiotika. Det vil ifølge beregninger fra sykehuset bety at forbruket kan kuttes med en tredjedel.

– Det er selvfølgelig positivt ut fra et økonomisk perspektiv, for mange av disse legemidlene kan faktisk være nokså dyre. Men det viktigste er selvfølgelig at det er bra for pasientene. Hvis vi kan behandle dem med mindre antibiotika, vil de også få færre bivirkninger, sier Brock.

Våpen i kamp mot resistens

Jens Schierbeck er enig i at det å gi antibiotika løpende kan føre til redusert forbruk. Både Schierbeck og Brock peker på at det kan bidra til å bekjempe såkalt antibiotikaresistens.

Det betyr at bakterier utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika. På den måten kan normalt ufarlige sykdommer som diaré eller lungebetennelse plutselig bli livstruende.

Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, er dette en av de viktigste truslene mot menneskers helse, og leger, dyrleger og bønder blir ofte minnet på at de bør redusere forbruket av antibiotika.

– Vi håper de nye målingene kan begrense forbruket av antibiotika, sier Brock.

Effekten bør undersøkes bedre

Anders Perner er enig i at målemetodene er lovende.

– Det er et veldig spennende område hvor vi kan forvente oss mye i kommende år. Trolig kan det redusere dødeligheten hos flere pasientgrupper, sier Perner.

Men han er skeptisk til at de nye målingene brukes til å endre på doseringen.

– Endringer fra nåværende praksis bør underbygges bedre før de tas i bruk i standardbehandlingen. Du vet ikke på forhånd om disse endringene er til pasientens beste, selv om du kan ha de beste intensjonene, sier Perner.

Bivirkninger ved endringer

Perner peker på at et tidligere forsøk nettopp var basert på å måle hvor mye antibiotika man skulle gi ved hjelp av en biomarkør – et stoff som skulle indikere kroppens opptak av antibiotika.

– Man trodde man hadde funnet en ny måte å oppdage pasienter som fikk for lite antibiotika. Da forsøkte man å gi dem mer. Det viste seg at det ikke var en god idé. Undersøkelsen viste at de oftere ble rammet av nyresvikter og måtte ha opphold i respirator.

– Historien har lært oss man må ha skikkelig dokumentasjon før vi endrer praksis, også for ting som virker riktig, sier Perner.

Ikke for tidlig

Jens Schierbeck fra Odense universitetshospital mener Anders Perners er for streng.

– Det er ikke for tidlig å begynne å utføre målinger av antibiotikakonsentrasjon. Vi vet at det er store forskjeller i konsentrasjon. Spørsmålet er om vi skal akseptere at noen pasienter er underdosert, eller om vi skal sørge for at de får den dosen vi mener de trenger.

– Vi har ikke klinisk dokumentasjon for at vi skal gi dem mer antibiotika. Men hvis alt annet holdes likt, vil vi få mer kunnskap, og det kan på sikt – når forskningsresultatene foreligger – vise oss hvordan vi finner den optimale dosen, sier Schierbeck.

Kan kanskje brukes til hjertepasienter

På Aarhus universitetshospital vil målingene i første omgang bli brukt mest til pasientene på intensivavdelingen. Det kan ifølge Birgitte Brock være pasienter med alvorlige lungebetennelser eller pasienter med svært alvorlige infeksjoner.

Samtidig foregår det flere forskningsprosjekter som undersøker om målingene kan brukes til andre typer pasienter.

– Vi har en stor undersøkelse som handler om pasienter med betennelse i hjerteklaffene. Disse pasientene får antibiotika rett inn i blodet. Det gjør man for å sikre at konsentrasjonen blir høy nok. Men for pasienten er problemet at behandlingen går over mange uker, og det er en stor belastning å være innlagt så lenge, sier Birgitte Brock.

Forskning undersøker målingene

Det nye forskningsprosjektet undersøker om disse pasientene kan få antibiotika i form av piller.

– Det kan vi først tillate oss å undersøke nå som vi har presise målinger av konsentrasjonen av antibiotika i blodet. Hvis det viser seg at pasientene kan få antibiotika som tabletter, vil de kunne skrives ut tidligere. Og samtidig får de mindre risiko for å bli smittet av andre infeksjoner på sykehuset, sier Brock.

Hun legger til at forskerne på Aarhus universitetshospital også undersøker om man kan bruke de nye metodene på pasienter med cystisk fibrose eller betennelse i skjelettet.

– Det finnes utrolig mange muligheter her, sier Brock.

Refferanser:

Jensen JU mfl: Procalcitonin-guided interventions against infections to increase early appropriate antibiotics and improve survival in the intensive care unit: a randomized trial, Critical Care Medicine, 2011, DOI: 10.1097/CCM.0b013e31821e8791. Sammendrag

___________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.