Ingen fordel med operasjon ved blodpropp i hjernen
Ny studie finner ingen fordel ved operasjon når det gjelder blodpropp i hjernen. Dansk ekspert mener behandlingen bør endres.
Line EmilieFeddersjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De senere årene har man begynt å supplere medisinsk behandling av blodpropper i hjernen med en operasjon. Men det er kanskje helt feil. (Foto: Colourbox)
Fakta:
Den amerikanske studien heter IMS III og er et randomisert, klinisk forsøk med blindet effektvurdering, det vil si at effekten på pasientene blir vurdert av en person som ikke vet om de har fått den ene eller den andre behandlingen.
Det var 656 deltakere, fordelt representativt i to grupper basert på alder, kjønn, sykdomsgrad og så videre. Effekten av de to behandlingene er vurdert ut fra «den pasientnære effekten», altså tilstanden etter tre måneder.
Dette blir vurdert av en fagperson ut fra en skala som går fra 0 til 6. Scorer man 0, har man ingen plager, og scorer man 6, er man død.
Fakta:
Den eneste gruppen som kanskje har nytte av en operasjon, er en liten undergruppe av pasientene som er hardest rammet. Det er typisk yngre personer som ikke har klassiske risikofaktorer som hjerteproblemer eller røyking.
Kroppen deres har ikke utviklet mekanismer til å kompensere. Dette er imidlertid ikke statistisk signifikant, så det kan være tilfeldig.
Medisinsk behandling klart billigst:
Hanne Christensen påpeker at kostnadene ved å operere for en blodpropp i hjernen er mye høyere enn ved trombolysebehandling.
Trombolyse krever at det er en beredskap på sykehuset, for behandling må settes i gang så raskt som mulig og senest innenfor 4,5 time. Dessuten koster en dose av medisinen om lag 5000 kroner.
En operasjon krever også en særlig beredskap og dessuten spesialutstyr, anestesileger, operasjonssaler og mye mer.
Opp mot 13 000 dansker får hvert år en blodpropp i hjernen. Hjerneslag, som er en fellesbetegnelse for blodpropp og hjerneblødninger, er den tredje vanligste dødsårsaken.
Om lag 15 prosent av pasienter med blodpropp blir behandlet med trombolyse, en medisinsk behandling som oppløser blodproppen.
De senere årene har man også begynt å bruke en operasjon der man går fysisk inn og fjerner blodproppen. Ideen er at det fjerner den raskere, slik at man kan forebygge den celledøden som fører til varige men hos om lag halvparten av pasientene.
Det viser seg imidlertid at dette nødvendigvis ikke er noen god idé. En ny amerikansk studie ledet av Joseph Broderick og publisert i New England Journal of Medicine, har undersøkt effekten av operasjon i tillegg til trombolyse, sammenlignet med bare trombolyse.
Resultatet er klart: Det er ingen forskjell på effekten.
– I Danmark har vi forsøkt å operere alle som kan opereres, men nå ser det ut til at vi bør tenke oss godt om. Man bør bruke en minst mulig invasive behandling, både for pasientens skyld og for samfunnets skyld, sier Hanne Christensen, overlege ved Københavns Universitet, Bispebjerg Hospital, og formann for Dansk Selskap for Hjerneslag.
Selskapet har imidlertid ikke drøftet den nye studien, så Christensen uttaler seg på egne vegne.
Støtte fra italienske forskere
Det amerikanske studien, som kalles IMS III, har undersøkt både effekten og sikkerheten rundt operasjonene. Sikkerheten ser ut til å være god. Hanne Christensen forteller at konklusjonene får støttet av en italiensk studie, som imidlertid ikke er publisert ennå.
– Forskerne fra Milano får helt parallelle resultater: Det er sikkert å utføre operasjonen, men det er ingen effekt. I Milano var de veldig tidlig ute med disse operasjonene, og de er svært dyktige, sier Christensen.
Som nevnt mener Christensen at den nye kunnskapen bør mane til ettertanke.
– Da vi begynte å operere, var det fordi studier viste at det var bedre enn placebo. I dag ligger Danmark i verdenstopper på antall operasjoner, forteller Christensen.
– Det er basert på klinisk erfaring. Men når en studie viser noe annet, bør vi virkelig tenke oss om, legger hun til.
Får innflytelse på retningslinjer
Innenfor all vitenskap vil man gjerne ha bekreftet den samme konklusjonen med flere studier. Christensen tror imidlertid ikke det er realistisk i dette tilfellet.
– En bekreftende studie vil være flott, men det er veldig dyrt, og det vil være vanskelig å skaffe midler til å gjenta noe som er så godt utført. Det er mer realistisk å for eksempel bruke data av høy kvalitet som er samlet inn i både Danmark og Sverige og sammenligne dem med resultatene i studien, sier hun.
Hanne Christensen og kollegaene i Dansk Selskap for Hjerneslag arbeider for tiden med et sett nasjonale retningslinjer for hjerneslagbehandling. Og her kommer den nye studien til å spille en rolle.
– Vi har ikke rukket å diskutere det enda, men det kommer vi til å gjøre. Først og fremst må det inkorporeres i de nasjonale retningslinjene. I dag ville man nok operere de tilfellene som ikke er ekstremt alvorlige. Og vi må diskutere om man skal fortsette gjøre det, forteller Christensen.
