Finner feil i eggene til barnløse kvinner
Danske forskere har utviklet en metode for å undersøke kvinners umodne egg. Det åpner opp for skreddersydd fertilitetsbehandling.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange kvinner har problemer med å få barn, og forskerne har fremdeles en svært begrenset kunnskap om hvorfor. Men nå har forskere fra Aarhus universitet utviklet en metode som kan studere kvinnenes egg lenge før de er modnet i kvinnens menstruasjonssyklus.
– Metoden kan hjelpe oss med å kaste lys over barnløshet hos kvinner. Vi kan finne den biologiske årsaken og vurdere om fertilitetsbehandlingen er riktig. Dermed kan vi tilby en skreddersydd behandling, sier Karin Lykke-Hartmann fra Aarhus universitet.
Hun har utviklet metoden i samarbeid med kollegaer fra sitt eget institutt samt fertilitetsleger på Aarhus universitetssykehus og Rigshospitalet. Forskergruppen har nylig publisert resultatene i tidsskriftet Molecular Human Reproduction.
Laser snittet i umodne egg
Den nye metoden utnytter det at utviklingen av et egg er genetisk bestemt. Eggets aktive gener setter gang i produksjonen av bestemte proteiner som styrer utviklingsprosessen.
Genene blir oversatt til RNA, som er små «oppskrifter» på proteinene. RNA-et er altså et avgjørende mellomledd mellom genene og proteinene, og er det feil i oppskriftene, utvikler ikke eggene seg riktig.
– Vi kan måle RNA-et og se hvilken form det har inne i eggene. Dermed kan vi se hvilke proteiner som skal til for at et egg utvikler seg som det skal, sier Lykke-Hartmann.
Samlet inn fra hundrevis av prøver
Forskerne gjennomførte studiet ved hjelp av umodne egg fra to yngre kvinner med sunne og friske egg. De ville kartlegge RNA-et i friske egg på et svært tidlig tidspunkt i utviklingen.
Å høste RNA fra umodne egg er en svært krevende oppgave. Forskerne måtte skjære ut omkring 600 egg fra eggstokkvev ved hjelp av en laser, noe som i seg selv er litt av en jobb. Hvert snitt foregår nemlig med en mikroskopisk laser som er sirlig montert på et mikroskop som er svært følsomt for vibrasjoner. Å få dette til hundrevis av ganger var en tålmodighetsprøve.
Forskerne måtte være uhyre varsomme når de trakk RNA-et ut av cellene. Eggene var både støpt inn i parafin og fiksert med paraformaldehyd. Disse stoffene kunne ha forurenset RNA-et.
– Metodene er ikke nye, men sammensetningen danner en banebrytende metode, sier Lykke-Hartmann.
Aktive gener i umodne egg
Forskerne plasserte RNA-et på en spesiell microchip som kan gjenkjenne alle slags RNA i mennesker ved hjelp av et innebygget register.
– Vi avleverte det verdifulle materialet til en samarbeidspartner og fikk en stor fil i retur. Vi har brukt mye tid på å analysere disse dataene og har nå funnet frem til hvilke gener som er aktive inne i de umodne eggene, forteller Lykke-Hartmann.
Vil kartlegge alle utviklingstrinn
Eggenes modningsprosess er en komplisert prosess med mange stadier, og foreløpig har forskerne bare fått et innblikk i det aller første utviklingstrinnet. Men forskerne vil ikke nøye seg med det. Planen er å granske samtlige stadier og ta prøver fra de omkringliggende cellene.
En av gåtene forskerne håper på å løse, er hvorfor det bare er ett egg som rekker å bli modnet i en menstruasjonssyklus. For hver syklus er det nemlig mer enn 20 egg som begynner på prosessen.
– Vi vet ikke hvordan det egget blir valgt ut og derfor kan vi ikke fremme prosessene, men vi håper den nye metoden kan hjelpe, forteller Lykke-Hartmann.
Genterapi kan være løsningen
Forskerne arbeider nå med å kartlegge det siste stadiet i modningsprosessen for friske kvinner, og de regner med å være ferdige om få år. Ideen er å gjenta prosedyren for barnløse kvinner og deretter sammenligne forløpene.
Håpet er at det vil vise hvor i prosessen det går galt for de barnløse kvinnene og dermed hvor behandlingen skal settes inn.
– Kvinner i fertilitetsbehandling får ofte mange hormoner for å stimulere modning av eggene. Vi håper å finne bedre alternativer, for eksempel ved hjelp av genterapi, avslutter Lykke-Hartmann.
____________________
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no
Referanse:
