Kroniske infeksjoner er et økende problem, viser flere undersøkelser. Likevel får det lite oppmerksomhet i mediene og i den medisinske verden. Bakterieangrepene blir ofte sett på som resultatet av feil i hygieneprosedyrer omkring operasjoner ved implantater, men forskning forteller en annen historie.

Bare i USA blir 17 millioner pasienter lagt inn med en kronisk infeksjon hvert år. Dette kan ikke forklares med feil i hygieneprosedyrer. Minst 550 000 dør som følge av bakterieangrepet.

Kostnadene for det amerikanske helsevesende er over 100 milliarder kroner. I Danmark er problemet også på fremmarsj.

– Den internasjonale legevitenskapen har ikke akseptert trusselen fra biofilmer og de kroniske infeksjonene ved blant annet implantater, forteller førsteamanuensis Thomas Bjarnsholt fra Københavns Universitet, som forsker på dette området.

– De har ikke forstått at det ikke nytter å behandle infeksjonene med vanlig antibiotikakurer. Resultatet er at for eksempel hofteproteser må fjernes igjen, fordi det har oppstått en livstruende kronisk infeksjon. Slike operasjoner er både dyre og smertefulle for pasienten.

Rammer også her

I Danmark har også problemet eskalert, men likevel får det forbløffende lite fokus.

Antallet infeksjonstilfeller stiger med antallet proteser. Fra 1995 til 2007 ble det i Danmark foretatt rundt 90 000 hofteoperasjoner, hvor pasienten fikk operert inn en en ny kunstig hofte.

Dette kan føre til bakterieinfeksjoner som med tiden blir kroniske. Dessuten er en rekke livsstilssykdommer, som fedme og diabetes 2, med på å øke antallet kroniske infeksjoner.

I dag finnes det ingen generelle, standardiserte behandlingsmetoder ved kroniske infeksjoner, noe som får problemet til å utvikle seg dramatisk.

– Alle infeksjoner kan ikke behandles likt. Akutte infeksjoner kan behandles akutt, men de kroniske infeksjonene må behandles før de rekker å utvikle seg, forklarer Bjarnsholt.

– Det virker som om mange leger er blitt redde for å bruke antibiotika. De doserer altfor lite i for kort tid, noe som nesten er dømt til å føre til de resistente bakteriene de ville unngå i første omgang. Det beste er å utrydde bakteriene effektivt fra starten, slik at pasienten blir frisk, og det ikke utvikles resistens. Det største paradokset er at vi bruker tonnevis av antibiotika i landbruket, mens dødssyke pasienter ikke blir behandlet.

Beskytter seg selv

Alle bakterier kan skape kroniske infeksjoner. Ved for eksempel hofte-, kneoperasjoner eller innleggelse av kateter i urinveiene er det risiko for at bakterier følger med. Når bakteriene er inne i kroppen, kan de raskt danne de livstruende kroniske infeksjonene.

Hvis de infiserer området rundt et implantat, danner de en biofilm som immunforsvaret er sjanseløse overfor. Da kan ikke kroppen vinne over infeksjonen på egen hånd.

En biofilm i kroppen er en kronisk infeksjon som kan plage pasienten i mange år. Her kan små stykker av biofilmen brekke av og gi akutte infeksjoner i kroppen, noe som resulterer i et sykdomsforløp.

– Når vi ser på problemet med kroniske infeksjoner og biofilm, blir 1–3 prosent av alle hofte- og kneoperasjoner, 5–10 prosent av alle katetre og 100 prosent av alle urinveiskatetre infisert over tid, forteller Bjarnsholt.

Med et stigende antall operasjoner i årene fremover, øker problemene.

Derfor virker ikke antibiotika

Thomas Bjarnsholt advarer om biofilm fordi det gjør at antibiotika ikke lenger er effektivt. Den bakteriedrepende behandlingen virker på de prosessene som er involvert i bakterienes vekst, og mens bakteriene er en del av en biofilm, er denne prosessen så redusert at behandlingen ikke virker.

Dessuten er biofilmen et forsvarsvern for bakteriene. De danner et beskyttende slimlag av proteiner, fettstoff og DNA-stykker som kapsler inn bakteriene fra omgivelsene. Det kan dessuten fange inn og nøytralisere antibiotika, noe som fullfører den festningen bakteriene sitter beskyttet i.

– Vi trenger retningslinjer for behandling av kroniske infeksjoner. Siden infeksjonene ofte er vokser langsomt, og er svært lokale, er standardtester ofte negative. Derfor trenger vi bedre tester. Dessuten trenger vi klare retningslinjer for hvordan både leger skal behandle kroniske infeksjoner, fastslår Bjarnsholt.

– Her er det ikke nok at man bruker antibiotika, slik man gjør ved en akutt infeksjon. Man må bruke store mengder antibiotika, i mange måneder. Det krever en kraftig behandling helt fra starten.

Erfaringer fra behandling av pasienter med cystisk fibrose viser at det er mulig å forlenge levealderen betraktelig hvis man behandler aggressivt fra starten. Dermed er levealderen markant lenger i Danmark enn for eksempel i USA, som ikke behandler cystisk fibrose etter samme modell.

Biofilm gir resistente bakterier

Et annet stort problem med kroniske infeksjoner er at de sitter i kroppen i flere år og blir bombardert med antibiotika. Siden de overlever, er det stor fare for at bakteriene utvikler resistens, noe som ytterligere kompliserer behandlingen. Dessuten kan overføring av resistensgener fra biofilmer til andre bakterier være en bombe under folkehelsen.

Flere danske forskere har sett på hvordan resistens kan overføres fra biofilmer til andre bakterier, og resultatene bekymrer Thomas Bjarnsholt.

– I Danmark har vi ikke så store problemer med resistens i dag, men vi har problemer med kroniske infeksjoner. Det kan utvikle seg ubehagelig ved for svake antibiotikakurer. Dermed oppstår mer multiresistens, og derfor må vi sette fokus på de kroniske infeksjonene nå.

– Behandling av både akutte og kroniske infeksjoner må bli mer effektiv. Bakteriene må fjernes helt ved første forsøk. Da utvikler de ikke resistens, slår Bjarnsholt fast.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no