En utbredt behandling for alvorlig infeksjon hos barn viste seg å øke dødsrisikoen da den ble testet ut blant afrikanske barn. Det kan føre til at den internasjonalt aksepterte praksisen må revurderes.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: WHO/Pierre Virot)
Septisk sjokk
Alle bakterier som kan gi blodforgiftning, kan gi sjokkutvikling, men septisk sjokk forårsakes oftest av endotoksiner fra gramnegative stavbakterier (f.eks. Escherichia coli) og hjernehinnebetennelser.
Mekanismen bak septisk sjokk er at endotoksiner og andre nøkkelsubstanser fra bakterier fører til frigjøring og produksjon av en lang rekke biologiske substanser som på forskjellig vis forstyrrer den normale funksjonen av livsviktige organer og biologiske systemer.
Når behandlingen nylig skulle testes ut ved sykehus i Kenya, Uganda og Tanzania var det mest for å se om den også egnet seg for afrikanske forhold, ifølge artikkelen i den britiske avisa.
Prosjektet hadde fått innvendinger om at det kunne anses som uetisk å bare gi behandlinen til noen barn og ikke til alle, fordi den ble regnet som effektiv mot sjokk ved alvorlige infeksjoner som for eksempel blodforgiftning og hjernehinnebetennelse, ifølge den britiske avisa.
Resultatet av studien var imidlertid at 92,7 prosent av barna som ikke fikk behandlingen overlevde, mens prosentandelen dalte til 89,4 blant de som fikk den.
- Jeg er både overrasket og skuffet over resultatene fra denne studien, sier overlege ved barneavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge, Claus Klingenberg til forskning.no.
Brukt også i Norge
Behandlingen går ut på å tilsette væske i blodet med kanyle.Grunnen til at man bruker væskebehandling ved alvorlige infeksjoner som blodforgiftning er at en slik tilstand gjør at det siver væske fra blodårene og ut i vevet.
Det gir nemlig dårlig blodsirkulasjon og lavt blodtrykk.
Ved alvorlige infeksjonert, som blodforgiftning, er behandling med infusjon av relativt store doser væske over kort tid, 40-60 milliliter per kilo kroppsvekt, etablert praksis i Norge, ifølge Klingenberg.
- Det står også eksplisitt anbefalt i internasjonale retningslinjer at dette regnes som livreddende og riktig behandling - det gjelder både i fattige og rike land.
- På kurs i Advance Paediatric Life Support (APLS) er væskebehandling ved sjokk, uansett årsak og inkludert septisk sjokk, det som anbefales. Når dette er sagt er det jo heldigvis ikke så ofte man ser slike alvorlige infeksjoner i Norge hos små barn.
Ville prøve ut under afrikanske forhold
Den nypubliserte studien om utprøvningen av behandlingen fulgte 3170 kritisk syke barn ved seks sykehus i tre afrikanske land. Alle barna hadde infeksjoner som malaria og blodforgiftning, som fører til feber og forsaker rundt to millioner dødsfall hvert år.
Barna i studien ble delt inn i to grupper - den ene fikk behandlingen, og den andre ikke. Resultatene tyder på at væsketilførselen forårsaket tre dødsfall per hundre barn som ble behandlet. Forskerne var helt uforberedt på det knusende funnet.
- Det var et veldig stort sjokk, og det tok en stund å fordøye det, sier en av forskerne bak studien, og ekspert på sjokkbehandlingsmetoden, Kathryn Maitland til The Guardian.
Ikke første gang
Ifølge Claus Klingenberg er det imidlertid ikke første gang man har fått annerledes resultater når en behandling har blitt prøvd ut blant barn i Afrika, enn når den er prøvd ut i vår del av verden.
- Et eksempel på dette er nedkjølingsbehandling av nyfødte barn der en rekke store studier i den vestlige verden har vist at slik behandling beskytter mot død og senere hjerneskade.
Annonse
- En tilsvarende pilotstudie i Uganda dessverre viste økt dødelighet av nedkjølingsbehandling hos nyfødte, forteller han.
Lovende tidligere studier
Klingenberg har selv jobbet på barneavdeling i Tanzania og er faglig opptatt av infeksjoner hos barn. Han er skuffet og overrasket over de nye funnene, blant annet fordi han har fulgt Maitlands tidligere forskning, som har vist lovende resultater.
- Jeg har fulgt flere av de andre studiene hennes der hun har sett på behandling av alvorlig malaria hos afrikanske barn, sier han.
Klingenberg mener det også ville ha vært skuffende, men ikke like overraskende, hvis væskebehandling bare hadde vist seg å ikke være bedre enn annen behandling. Dette fordi det kan være mange andre faktorer som spiller inn på dødelighet.
- Det overraskende her er kanskje mest at væskebehandlingen faktisk var assossiert med økt dødelighet. Det er det vanskelig å forklare utifra vår kunnskap om slike tilstander hos barn.
- Det vil også utfordre vår tankegang rundt og vår forståelse av slik behandling ved septisk sjokk, sier han. (Se faktaboks)
- Må undersøkes videre
- Når det er sagt er det imidlertid viktig å være klar over at resultater fra en studie i en setting, altså Afrika, ikke automatisk kan overføres til vår setting, hvor vi har annerledes og mere ressurser til behandling, sier han.
Blant annet anbefales det i de norske retningslinjene for behandling av sjokk ved hjernehinnebetennelse, at barn som har behov for store væskemengder ved en alvorlig infeksjon også bør legges på respirator.
Respiratorbehandling var ikke tilgjengelig i de afrikanske sentrene som deltok i studien. Klingenberg tror det er for tidlig å endre rutinene for behandling i Norge.
- Men det må åpenbart forskes mere på dette for å se om man kan finne en god forklaring på funnene fra den nye studien, sier han til forskning.no.
