Om få tiår kan det bli mulig å strålebehandle kreft med antimaterie, tror forskere.

- Dette er en kandidat til å bli neste generasjon kreftterapi, sier Bjørn Samset, partikkelfysiker ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Forskere som ham ser for seg at man kan sende en stråle av den myteomspunne materien inn i kroppen og styre nøyaktig hvor den treffer.

Men det er når strålen begynner å sakke farten og treffer kreftcellene, at selve antimateriemagien starter.

- Det man har vist er at en stråle med antimaterie ikke bare dunker inn i svulstene som eksisterende protonbehandling gjør, men omdanner også protonet der inne til energi, og dreper cellene rundt, sier Samset.

En slik strålebehandling hvor man skyter antiprotoner inn i kroppen med stor fart, vil være mye mer effektiv enn strålebehandlingen man bruker mot kreft i dag, forteller han.

Minieksplosjon

Strålene man sender inn i kroppen for å ødelegge kreftceller i dag, er gammastråler, det vil si lys med veldig høy energi, eller i noen tilfeller elektroner, som er bitte små partikler med negativ elektrisk ladning.

I Sverige og enkelte andre land vi liker å sammenligne oss med har man også begynt så vidt med protonbehandling.

Dette har vist seg mer effektivt og presist enn annen strålebehandling, og miljøet i Norge jobber for at den typen kreftbehandling skal bygges ut også her.

- Forskjellen er at protoner er tyngre, og at vi kan beregne hvordan de bremses innover i kroppen. De mister mer og mer fart, helt til det stopper med et skikkelig dunk i kreftcellene de skal ødelegge.

- Du kan tilpasse slik at de kommer rett inn i svulsten, og avsette energi der, sier Bjørn Samset.

Tanken er at hvis man så klarer å skyte antiversjoner av protonet inn i svulsten, vil man straks få en enda bedre behandling.

Når antipartikler møter partikler, ødelegger de hverandre. Dette kalles annihilasjon, og frigjør all energien som ligger i massen til partiklene.

Det er denne energien forskerne jobber for å kunne utløse i nøyaktig riktige mengder inne i menneskekroppen for å ødelegge kreftcellene.

- Det oppstår en annihilasjon, som er en minieksplosjon i det antimaterien treffer materien. Denne terapien har også vist å avsette fire ganger mer energi enn protonbehandling, sier Samset.

Eksploderer det ikke ved første kroppskontakt?

Vi finner ikke antimaterie rundt oss, vi må lage det for å bruke det og studere det. Det dannes for eksempel antipartikler når partikler kolliderer med enorm hastighet i partikkelakselleratorer som Large Hadron Collider ved CERN.

Disse klarer man imidlertid ikke lagre, så hvordan skal man da klare å bruke det i strålebehandling?

- Her blir det at du har en stråle av vanlige partikler som du skyter mot en blokk med bly for eksempel, som så kolliderer så hardt at du har nok energi til å lage et antiproton.

- Så kan du bruke maskiner videre til å fange opp antiprotonene, som du igjen kjører mot en svulst. Men for å få til alt dette må du ha en kjempekraftig, og per i dag kjempedyr, akselerator, sier Samset.

- Men hvis antimaterie annihilerer med en gang det kommer i kontakt med materie, hvordan kan det da gå gjennom kroppen uten å forsvinne i et blaff?

- Da må man først forstå hvor små disse partiklene er. Kroppen er satt sammen av atomer, men disse består stort sett av tomrom.

- Protonet er en av bestanddelene i atomkjernen, som er en titusenedel så stor som selve atomene. Når du skyter protoner eller antiprotoner mot kroppen, er altså sjansen stor for at de flyr et godt stykke inn før de kræsjer med noe.

- De blir allikevel smått bremset av å fly gjennom atomene på veien, men det er først når strålen med antiprotoner begynner å gå sakte at de kan kollidere med noe og annihilere, sier Samset.

- Resultat av obskur grunnforskning

Etter hvert som teknologien som lar oss produsere antimaterie blir bedre og billigere, bør man etter hvert kunne bruke behandling med antiprotoner mot kreft, tror forskerne.

Et av de prosjektene som kan føre fram til en brukelig teknologi, er blant annet den snorrette akseleratoren CLIC ved atomfysikksenteret CERN, som nå er under utvikling, mener Samset.

Flere norske forskere jobber i dag med dette prosjektet, og hvis man får akseleratoren til å fungere, vil den kunne bruke dataene fra partikkelakseleratoren LHC til å gå mye mer presist til verks enn den klarer i dag.

Dette er et spennende eksempel på at oppdagelser man gjorde for eksempel på CERN på 50-tallet, nå kan komme til stor nytte i for eksempel i helsevesenet, mener Samset.

- Det er obskur grunnforskning, og man visste ikke hva man skulle med antimaterie da man først klarte å produsere det, men uten antimaterie hadde man ikke kunnet gjort disse tingene her, sier han.

KIlder:

CERNs informasjonssider om antimaterie