Én av elleve kvinner i Norge blir diagnostisert med brystkreft i løpet av livet.

Sykdommen tar årlig livet av 500 kvinner her til lands, mens en halv million dør på verdensbasis.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner.

– Å teste for brystkreft ved blodprøver har et stort potensielt bruksområde, for eksempel i lite utviklede og fattige områder hvor mammografi ikke er et reelt alternativ.

Det forteller Jørgen Aarøe, rådgiver ved Oslo universitetssykehus.

I sin doktorgradsavhandling viser Aarøe nye muligheter til å diagnostisere brystkreft. Det norske legemiddelfirmaet Diagenic har allerede lansert et produkt basert på forskningen hans.

Tidlig diagnose

– Å ta en blodprøve går fort og kan gjennomføres hvor som helst. Den kan deretter sendes til laboratorium for analyse. Antatt syke personer kan kalles inn for videre utredning og eventuelt behandling.

– Noe av tanken her er muligheten for å oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt og ikke minst effektivisere diagnostikken innen brystkreft, sier han.

Til dags dato finnes det ingen anbefalte markører i blod til tidlig diagnostikk av brystkreft.

Søker en bedre løsning

Mammografi er standard metode for å påvise brystkreft, men er på ingen måte en optimal løsning. Testen fører nemlig til mange falske positiver og negativer.

Den anslåtte treffsikkerheten er svært sprikende i forskjellige studier, men ligger vanligvis mellom 60-70 prosent.

Spesielt for yngre kvinner kan mammografi være problematisk, siden tettere vev i brystene gjør det vanskeligere å se svulster.

Til tross for disse momentene er det bred enighet om at bruken av mammografi sammen med bedre behandling har redusert dødeligheten som følge av brystkreft.

Kirurgi er behandlingen

Hvis brystkreft oppdages tidlig er prognosene svært gode, men hvis kreftsvulstene får lov til å utvikle seg og spre seg til andre organer, ser statistikken atskillig dårligere ut.

Kirugi er fortsatt den viktigste behandlingsformen ved brystkreft, og tidlig diagnostikk er derfor avgjørende i kampen mot sykdommen.

Blant kvinner med brystkreft er rundt 10 prosent knyttet opp mot genetisk arvelige komponenter, disse får ofte kreft i ung alder hvor mammografi har lav treffsikkerhet.

Heller ikke nøyaktig nok

Desverre er heller ikke biomarkører i blodet en sikker metode, ihvertfall ikke enda.

– Det største problemet er at vi fortsatt får mange falske positiver og negativer, men funnene våre indikerer at svulster endrer den biokjemiske aktiviteten i blodet hos pasientene, sier Aarøe.

– Vi har analysert blodprøver fra 121 kvinner, og sett etter en genetisk signatur bestående av 738 gener. Vi har anslått treffsikkerheten til 79 prosent, men flere studier av større populasjoner må til for å bekrefte det tallet.

Kommersiell analyse

Jørgen Aarøe har siden 2004 samarbeidet med det norske firmaet DiaGenic i sitt arbeid med å identifisere biomarkører i blodet relatert til brystkreft.

Arbeidet hans har kulminert i det private firmaets lansering av BCtect, en kommersiell blodanalyse for å diagnostere brystkreft.

BCtec bruker et utsnitt på 96 gener som de mener er best egnet til å diagnostisere brystkreft, men testens treffsikkerhet er kun på 72 prosent i følge selskapets egen statistikk.

– Nøyaktigheten er for lav til at blodprøver alene kan brukes til å sikkert diagnostisere brystkreft, og gjør at testen alene ikke er spesielt godt egnet til screening, forteller den ferske disputanten.

Stort potensiale

– Jeg er overbevist om at biomarkører i blod har en fremtid innen kreftdiagnostikk og oppfølgning, sier Aarøe.

– Videre må vi finne ut om biomarkørene er unike for brystkreft, eller om de også forekommer ved andre krefttyper. Fremtidige studier bør også finne ut hvorvidt den genetiske signaturen forsvinner når svulsten opereres ut.

– Dette handler ikke bare om å redde liv, men også om å tilpasse styrken på behandlingen og øke livskvaliteten til pasientene.

– Slike tester kan potensielt også brukes i oppfølging av kreftpasienter for å overvåke behandlingsrespons og eventuelle tilbakefall, avslutter han.