En ny test som sjekker for demens spør ikke pasienten selv, men familie og venner. Det gir mer presise resultater enn en konvensjonell undersøkelse, viser nye funn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jo tidligere man kan sjekke og fange opp potensielle Alzheimers-tilfeller, jo tidligere kan de få behandling slik at hjerneskadene blir begrenset.
Det finnes ingen enkel test for å påvise demens direkte, så pasienten testes som regel på minne- og tenkeevner, som for eksempel å huske en gruppe ord eller sammenligne formen til forskjellige objekter.
Problemet med tradisjonell demenstesting er at den bare gir et øyeblikksbilde av testpersonens kognitive evner, og ikke følger utviklingen over tid.
Å spørre personer direkte om deres mentale evner gir heller ikke gode resultater, fordi pasienter i tidlige stadier av demens ofte har lite innsikt i egen tilstand.
Mer effektivt med familie og venner
En mer effektiv løsning er i stedet å basere testingen på familie og venner, som raskere vil plukke opp tegn på demens, mener forskere ved Washington University.
De har utviklet et to-minutters spørreskjema, Ascertain Dementia 8 (AD8) der en nær venn eller et familiemedlem svarer på om personen har problemer med å utføre hverdagsaktiviteter.
I en fersk undersøkelse ble spørremetoden prøvd ut med 251 forsøkspersoner som også tok en tradisjonell demenstest - ”Mini Mental State exam”.
I tillegg målte man biologiske indikatorer på Alzheimers, som unormalt høye nivåer av ryggmarksvæske eller spor av proteinavleiringer i hjernen (amyloid plakk).
Spørremetoden viste seg å ha bedre treff i forhold til biomarkørene enn tradisjonell testing.
- Raskt og rimelig
- Å teste alle for biomarkører er for kostbart. AD8-metoden er et raskt og rimelig alternativ som bare tar noen få minutter, og kan hjelpe til å identifisere personer som trenger oppfølging, sier professor John C. Morris.
Han er leder av Charles F. and Joanne Knight Alzheimer’s Disease Research Center ved Washington University, der den nye metoden er utviklet.
Familie eller venner som fyller ut AD8-spørreskjemaet blir spurt om det er atferdsendring på ulike områder.
Det kan for eksempel være om personen glemmer hvilken måned eller år det er, glemmer avtaler, tar dårlige økonomiske avgjørelser eller mister oversikt over finansene, har problemer med å bruke utstyr som fjernkontroll eller mikrobølgeovn, eller gjentar seg selv.
Hver gang respondenten svarer ”ja”, regnes det som ett poeng. En total score på to poeng eller mer betyr at det er behov for ytterligere testing.
- Ut fra våre resultater virker det som AD8 er bedre enn konvensjonell testing når det gjelder å fange opp tidlige tegn på demens, sier professor Morris.
- Metoden kan ikke indikere om demensen skyldes Alzheimers eller andre sykdommer, men viser når det er behov for ytterligere vurdering for å avklare dette.
Annonse
- Et godt verktøy
- Metoden er tidsbesparende og enkel, og det virker som den bruker en presis og akseptabel teknikk. Dette er et godt verktøy for å screene pasienter på en enkel måte, kommenterer avdelingssjef Tormod Fladby ved Nevroklinikken, Akershus Fylkessykehus.
Familie og venner vil uansett være involvert når det gjelder en sykdom som Alzheimers, tilføyer han.
- Dette er en diagnose som rammer hele familien til pasienten, og er en ekstrem belastning både emosjonelt og fysisk.
- Vi trenger de pårørende for å lage en god behandlingsplan, siden pasienten naturlig nok ikke enkelt kan redegjøre for symptomer eller hvordan de takler hjemmesituasjoner, bilkjøring og lignende, sier han.
Viktig å spore tidlig
Selv om det er viktig å få gode alternativer til de eksisterende testene, mener professor Fladby at hovedfokus for forskningen bør være å identifisere personer tidligere i sykdomsforløpet – i de begynnende stadiene.
- Når man har utviklet demens har man alt pådratt seg en så omfattende hjerneskade at det er irreversibelt, og det er vanskelig å tenke seg en behandling som kan stoppe eller reversere denne utviklingen.
- Vi ønsker å screene pasienter før de utvikler demens i første omgang, sier han.
Målet er å flytte tidspunktet der man kan oppdage sykdommen til stadig tidligere faser.
- I undersøkelser forsøker vi å inkludere pasienter som er i en tidlig fase. Det gjør at vi må bruke sammensatte teknikker for å diagnostisere pre-demens stadier - men dette er noe vi jobber med, sier Tormod Fladby.
Referanse:
Annonse
James E. Galvin, Anne M. Fagan, David M. Holtzman, Mark A. Mintun og John C. Morris: Relationship of dementia screening tests with biomarkers of Alzheimer’s disease (Brain, 7 September 2010; doi: 10.1093/brain/awq204) Se sammendrag