I Norge er tuberkulose mer eller mindre utryddet. Sykdommen er fortsatt utbredt i store deler av Asia og Afrika. Tilfellene av tuberkulose i Norge kommer som regel fra utlandet.

Professor Trude Helen Flo ved NTNU forsker på nye medisiner og vaksiner mot den livstruende sykdommen. Nylig fikk hennes forskningsgruppe 10 millioner fra Olav Thons forskningsstiftelse.

Dette er et av tre prosjektene som til sammen fikk 30 millioner kroner for å forske videre på antibiotikaresistens.

Resistent tuberkulose øker i Russland

I 2017 var tuberkulose den sykdommen som flest døde av, på grunn av antibiotikaresistens. Hele 1,7 millioner pasienter døde, hvorav 400 000 var HIV-positive.

I vårt naboland Russland blir det mer resistent tuberkulose, det samme gjelder i mange av de tidligere sovjetstatene. Totalt utviklet 490 000 pasienter multiresistent tuberkulose i 2016.

– Utbredelsen av tuberkulose og antallet resistente tilfeller er størst i de mest folkerike landene som Kina og India. Andelen resistente tilfeller i forhold til befolkningen er likevel høyere i Russland, sier Flo.

Hun understreker at sykdommen ikke er jevnt fordelt i landene, og at det er trygt å reise hvis man unngår slumområder.

– I Sør-Afrika er det for eksempel mer tuberkulose i fattige slumområder enn i rike deler av Cape Town. En av årsakene til at det er mye tuberkulose der, er at HIV-smittede er særlig utsatt for tuberkulose, sier Flo til forskning.no.

Det gjelder også for oss som har fått vaksinen da vi var barn. For vaksinens effekt avtar med årene.

Også i Europa er tuberkulose på fremmarsj.

• Les mer i denne saken fra 2014: Et host unna tuberkulose-epidemi? 

Bakterien gjemmer seg

Tuberkulose er svært smittsom, spres via dråpesmitte og havner i lungene. Fattigdom og sult er risikofaktorer. 

Bare 5-10 prosent av de som utsettes for smitte, blir syke med en gang. Men resten av de som har vært utsatt for smitte, kan likevel ikke føle seg helt trygge.

For det skumle er at tuberkulose-sykdom kan blusse opp i kroppen hvis immunforsvaret svekkes av en eller annen grunn. Bakterien er fortsatt i kroppen.

– Turberkelbakterien gjemmer seg og går i dvale inne i immunforsvarscellene i kroppen, når de kommer til for å bekjempe smitten, forklarer Flo.

Dersom pasientens motstandskraft svekkes, kan hun eller han bli syk av smitten som de kanskje fikk i seg for flere tiår siden.

Dette skjer hos 5-10 prosent av dem som i utgangspunktet ikke ble syke da de først ble smittet.

Det var for eksempel 33 norskfødte blant dem som fikk påvist tuberkulose i Norge i 2016, som utgjør 11 prosent av totalen. 

• Les mer her: Flere får multiresistent tuberkulose i Norge

HIV-smittete og revmatikere utsatt

Det er hvis immunforsvaret blir nedsatt at man kan risikere å få oppbluss av tuberkulose av sovende bakterier i kroppen. Paradoksalt nok kan de som går på visse medisiner være utsatt.

– De som har HIV er utsatt, og mange HIV-pasienter dør av tuberkulose fordi de har svekket immunforsvar.

I tillegg vil mange som går på medisiner mot betennelsessykdommer som revmatisme, også være utsatt for at sykdommen blusser opp hvis de har fått smitten for flere tiår siden, sier Flo.

Dette er fordi medisinene de får, går ut på å dempe immunforsvaret, siden dette er en autoimmun sykdom.

– Blusser sykdommen opp, kommer flere immunceller til, og de har en innvendig krig gående, forteller Flo ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. 

– Vi ser da at det er betennelsestilstander inni pasienten, forteller hun.

Vaksine påbudt til 1995

Tuberkulose-vaksinen BCG ble påbudt til 14-åringer i Norge fra 1947 til 1995, da sykdommen ble ansett som utryddet her til lands, og vaksinen ble frivillig.

Folkehelseinstituttet anbefaler at nyfødte med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres i tidlig spedbarnsalder.

– Er det ikke bare å vaksinere seg for å unngå sykdom?

– Vaksinen virker ikke like godt på alle aldersgrupper. Den har god virkning hos barn, men for voksne har den varierende beskyttelse og regnes som ineffektiv, uten at vi vet helt hvorfor, sier Flo.

Og virkningen varer ikke livet ut.

HIV-pasienter kan heller ikke få BCG-vaksinen fordi den består av svekkede, levende bakterier som kan gjøre dem syke.

Enormt omfattende behandling

Får du påvist tuberkulose, må du gjennom langvarig antibiotikabehandling med tett oppfølging for å bli kvitt sykdommen. Pasienter i Norge blir først lagt i isolat.

For å sikre at pasientene tar medisinen sin riktig, må de komme på sykehuset og ta den under påsyn. Ofte tar behandlingen minst seks til ni måneder.

Særlig i fattige land med dårlig infrastruktur er det vanskelig å stille diagnosen og gi god behandling.

Det er fare for at folk slutter behandlingen, og det kan medvirke til antibiotikaresistens.

I 1943 ble streptomycin oppdaget og raskt tatt i bruk mot tuberkulose, men de første kliniske utprøvingene viste også tilfeller av resistens mot streptomycin hos dem som fikk behandlingen.

– I andre deler av verden hvor det er dårlig levestandard, er behandlingen mangelfull. Der kan det ta mange år å bli frisk, sier Flo. Og i mellomtiden kan syke smitte andre rundt seg.

• Les også: En million barn får tuberkulose hvert år

Unik evne til å gjemme seg

I mange land er hver tredje person smittebærere av tuberkulose. Målet til Verdens helseorganisasjon WHO er å redusere dødeligheten med 95 prosent og redusere nye tilfeller med 90 prosent innen 2035.

– Men vi er ikke i nærheten av å nå dette målet, hvis vi ikke får noen gjennombrudd, sier Flo.

Hennes forskningsgruppe er et internasjonalt samarbeid mellom NTNU og universiteter i Sverige, Tyskland og India.

– Vi ønsker først og fremst å gjøre behandlingen mer effektiv, ved å korte ned behandlingstiden. Enten ved å finne nye mål som det kan lages antibiotika mot, finne nye antibiotika eller å kombinere dagens antibiotika med behandling som styrker verten, sier Flo. 

Forskningen deres er på detaljert, mikrobiologisk plan.

– For å finne en ny kur, må vi vite nøyaktig hvor bakterier gjemmer seg inni immuncellene, og hvordan den utvikler antibiotikaresistente mutasjoner, sier Flo.

– Om vi kan finne dens svake punkt, og sette inn støtet der, forklarer hun.

For å klare å spore opp bakteriene fra gjemmestedet sitt, skal de utstyre dem med bittesmå magnetiske spon, som de så prøver å finne med en magnet.

Behøver bedre vaksine

Vaksinen mot tuberkulose har mistet effekten i mange land, og den er heller ikke lik overalt.

– Hvilken alder man er i når man tar vaksinen, kan også innvirke på effekten, sier Flo.

Nå jobber forskningsgruppen på spreng med å prøve å finne nye og bedre behandlinger. 

– Klarer vi det innen 2025, vil det monne, sier Flo.

I dag er det 17 medisiner som er under utvikling. I tillegg er 12 vaksine-kandidater under utprøving.

En av fire døde på 1800-tallet

Robert Koch oppdaget tuberkulosebakterien i 1882, og fikk Nobelprisen for det. Man vet ikke i hvor mange hundre år sykdommen har herjet før dette.

Tuberkuloseutbrudd forårsaket rundt hvert fjerde dødsfall på 1800-tallet.

Bedre levevilkår og vaksine gjorde at sykdommen ble utryddet i den vestlige verden på 1900-tallet.

Vaksinen som gis, er effektiv mot barnetuberkulose, som også er en mer omfattende sykdom enn lungetuberkulose hos voksne.

Har du ikke fått vaksinen som barn, virker den ikke like godt om du tar den som voksen. Den taper også effekten etter hvert som tiden går, men det hjelper ikke å ta ny vaksine.