I følge verdens helseorganisasjon (WHO) rammer malaria 300 millioner mennesker og dreper en million av dem hvert år. Nyere forskning antyder at tallene er enda høyere, skriver Nature.

Hvis du tror malaria bare er en trussel i sørligere strøk, må du tro om igjen. På 1800-tallet hadde vi malariaepidemi på Hvaler-øyene, der det finnes flere typer mygg som kan bli bærere av malaria.

Det eneste som skal til, er at en innfødt østfolding eller en hytteturist tar med seg malaria hjem fra ferie i utlandet.

Med mange midler

Malaria bæres av mygg og overføres til mennesker når myggen stikker sugesnabelen inn i oss. Altså er det myggen som må bekjempes.

Det har ikke manglet på oppfinnsomhet heller: Man har prøvd alt fra å drenere myrland til å vurdere å sette ut genmodifisert mygg som ikke kan bære malaria (denne redaksjonen lurer på om man ikke like godt kunne satt ut mygg som ikke suget blod).

Blant de vanligste løsningene har vært myggnetting eller å spraye med insektmidler.

Hva insektmidler angår er problemet at de ikke biter noe særlig lenger. Store mengder DDT ble brukt inn i kampen mot myggen etter annen verdenskrig, men de summende plageåndene utviklet etter hvert resistens mot stoffet.

I dag har man mygg som tåler det meste av moderne insektmidler.

Sopp som skremmer

Dette betyr at man må tenke nytt, og det er nettopp det enkelte forskere gjør. En av disse forskerne er Matt Thomas fra Imperial College i London. Han og hans kolleger laget en ny type myggspray.

I stedet for kjemikalier er denne sprayen laget av olje og en sopp ved navn Beauveria bassania. Oljen sørger for å lukke fuktighet inne og sørger for at soppen trives.

Da forskerne utsatte malariamygg for en vegg behandlet med denne blandingen, døde mange av myggene tvert - og resten var i langt mindre stand til å overføre sykdommen sin til mennesker. 80 ganger mindre, for å være nøyaktig.

Noen av dem har allerede blitt brukt for å holde skadelige insekter unna åkre. Men myggene har ikke blitt utsatt for denne fienden ennå.

Forkorter levetiden

Andre arbeider også med soppbaserte myggmidler. Nederlenderen Bart Knols ved Wageningen-universitetet ledet et eksperiment der forskere så på bomullslaken behandlet med en lignende blanding av olje og sopp.

Disse ble prøvd ut på landet i Tanzania, og det ble påvist at mygg som landet på disse laknene levde kortere enn sine artsfeller. Noe som selvfølgelig betyr at myggene har mindre tid på å spre smitte.

Som mange vet, er ikke ting nødvendigvis ufarlige for oss mennesker selv om de er naturlige. Det gjelder særlig for sopp.

Men fordelen med soppbaserte insektmidler, i tillegg til at myggene ikke er vant til dem, er at de er svært billige. Det kan koste så lite som en krone å beskytte et hus mot malariamygg, selv om det skal sies at soppmidlene så langt ser ut til å ha litt kortere virketid enn vanlige, syntetiske midler.

Og ved å veksle mellom kjemiske og soppelige midler kan man sørge for at myggene ikke blir motstandsdyktige, slik at vi i fremtiden ikke får mygg som helt fint takler soppspray. For da er vi jo like langt.