80 prosent fornøyd med medikamentell abort

Hele 80 prosent av kvinnene som har deltatt i den første norske undersøkelsen med medikamentell abort, er fornøyd med metoden og anbefaler den til andre.

Å avbryte svangerskapet ved hjelp av abortpille i løpet av de første tre månedene av svangerskapet ble først tatt i bruk i Norge i april 1998. Nå foreligger de første resultatene basert på det første årets erfaring med metoden.

226 kvinner deltar i studien og de hadde vært gravide i opptil 62 dager. De valgte selv medikamentell abort som metode for å avslutte svangerskapet.

Det viser seg at 95 prosent av behandlingene var ukompliserte. Bivirkningene var få og tolerable, som regel i form av kvalme og oppkast. 80 prosent av kvinnene fant behandlingen akseptabel og kunne anbefale den til andre.

Haukeland først

Professor og overlege Ole Erik Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus skriver i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening at metoden er like effektiv som kirurgisk abort og at den har få bivirkninger.

Kvinneklinikken på Haukeland var det første sykehuset i landet som tok i bruk medikamentell abort i 1998. I dag har nesten en tredel av norske sykehus innført denne metoden.

- Vi syntes ikke det var rett å operere folk når man har enklere og mer skånsomme metoder. Tidligere opererte man også på magesår, men det gjøres heller ikke lenger, sier Iversen.

Andelen medikamentelle aborter øker. Fra april 1998 til i dag har Kvinneklinikken på Haukeland hatt over 1.000. -Jeg synes det er en fornuftig utvikling, framholder Iversen.

Likevel er medikamentell abort fortsatt et følsomt område hos en del grupper, både her i landet og i mange andre land.

Egentlig ble stoffet mifepriston, som er det antiprogesteron abortpillen består av, utviklet da forskerne jaktet på bedre kreftbehandlinger på 1970-tallet. Men på grunn av at det mange steder i verden legges lokk på å forske på dette stoffet, har det også vært vanskelig å få tak i det.

- Det var umulig å få importert stoffet til Norge i mange år. Men da vi ble EØS-medlem, kunne ingen lenger nekte innføring. Mifepriston var da i bruk både i Sverige og Storbritannia. I Norge ble det godkjent av Legemiddelverket i 1998, forteller Iversen.

Hovedmetode

Nå har Haukeland universitetssykehus fem års erfaring med medikamentell abort. Bare hittil i år har mer enn 400 kvinner benyttet seg av denne metoden for å avslutte et uønsket svangerskap.

- Da vi var det eneste sykehuset som hadde metoden, opplevde vi at mange kvinner kom med fly, overnattet på hotell og reiste med fly tilbake til hjemstedet, alt betalt av dem selv, for å få utført inngrepet på den måten. Så viktig var det for mange. Det gjorde inntrykk på oss, sier Iversen.

I dag går Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus inn for å benytte medikamentell abort som hovedmetode før utgangen av niende svangerskapsuke.

Metoden ble først innført i Sverige, Storbritannia, Kina og Frankrike. De begynte cirka 10 år før de landene som kom senere. Norge var ett av de første i andre pulje.

Her i landet utføres det 14 000 - 15 000 aborter hvert år. Cirka 80 prosent finner sted før niende fullgåtte svangerskapsuke.

Resultatene i den norske undersøkelsen ligger på linje med det som er rapportert i en fransk og en skotsk studie. Forskningsresultater fra Canada, Frankrike og Storbritannia indikerer at mer enn halvparten vil ønske medikamentet svangerskapsavbrudd dersom de gis muligheten til å velge.

(NTB)